Norge

Verden roper på<br/> flere blå soldater

Rekordmange bidrar til FNs fredsbevarende operasjoner, og enda flere kan det bli i året som kommer.

  • Forf>

FNs fredsbevarende operasjoner involverer mer militært og sivilt personell enn noensinne, med mer enn 80 000 militære og politi og 15 000 sivilt ansatte, og det kan bli behov for enda flere mennesker i fredsbevarende operasjoner i enda flere land rundt om i verden i løpet av det kommende året. FN driver i dag fredsbevarende operasjoner i 18 land, og det kan bli nye operasjoner i seks til eller flere. Ifølge eksperter Aftenposten har snakket med, kan det bli aktuelt med fredsbevarende operasjoner i Tsjad, Guinea-Bissau og Uganda i Afrika og Nepal og Burma i Asia. Operasjonen i Øst-Timor kan bli kraftig trappet opp. Utviklingen i Somalia kan også føre til et FN-engasjement der.Det blir stadig vanskeligere for FN å skaffe nok penger og politisk vilje til å engasjere mer enn 80 000 soldater og sivile over hele verden. Verdensorganisasjonen sliter dessuten med å organisere arbeidet slik at man kan skape varig fred der man igangsetter en fredsbevarende operasjon.FN er ganske flinke til å skaffe det nødvendige antallet soldater, men det er et problem å skaffe tilstrekkelige styrker med den rette kapasiteten. De mest attraktive styrkene, med fly, stridsvogner og andre typer tunge våpen og logistiske kapasiteter, det man i FN-systemet kaller "muliggjørere" eller styrkeforsterkere, er det oftest de vestlige stormaktene som sitter med, mens det er de sørasiatiske landene India, Pakistan og Bangladesh som stiller med flest fotsoldater til FN.Men med et økende antall steder der FN engasjerer seg, er det også et problem at FN ikke får den nødvendige politiske oppbakkingen fra de toneangivende landene i verden. Sterkt politisk press fra de store nasjonene er ofte det som sammen med en fredsbevarende styrke kan påvirke en situasjon i positiv retning, men det er begrenset hvor mange steder de klarer å engasjere seg samtidig. — Det må legges inn en politisk innsats samtidig med den operasjonelle, sier en sentralt plassert FN-tjenestemann til Aftenposten. - Det må gå hånd i hånd, ellers virker det ikke.

Samordnet innsats.

Militært personell fortsetter å være bærebjelken i de fleste fredsbevarende operasjoner, men i økende grad inkluderer det politifolk, valgeksperter og observatører, mineryddere, menneskerettighetsovervåkere, spesialister på sivile spørsmål og styresett og eksperter på kommunikasjon og offentlig informasjon.De har ansvar for å beskytte og levere humanitær hjelp, til å få tidligere fiender til å bli enig om kompliserte fredsavtaler. Tidligere soldater skal avvæpnes og hjelpes tilbake til et normalt sivilt liv. Valg skal overvåkes og avvikles. De skal trene politi, sørge for respekt for menneskerettigheter og etterforske påståtte menneskerettighetsbrudd.Fredsbevarende operasjoner har gått fra å være et middel som benyttes i konflikter mellom stater, til konflikter internt i stater og ved borgerkriger i land der statsapparatet ha brutt sammen.For å skape varig fred er det derfor ofte behov for en helhetlig tilnærming som inkluderer bruk av militært personell, politi og annet sivilt personell.- FN har mange steder måttet komme inn med et mye bredere apparat enn før. Dermed stilles det også mye større krav til at FNs mange organisasjoner er bedre koordinert, sier forsker Torunn L. Tryggestad ved Fredsforskningsinstituttet, PRIO.Et FN-panel nedsatt i 2000 anbefalte endringer i politikk og strategi som satte krav til medlemslandene om større kapasitet til å støtte fredsbevarende operasjoner med tilstrekkelig personell og finansielle ressurser.

Mangler penger.

Et grunnleggende problem for FN er manglende vilje fra medlemslandene til å følge opp gode intensjoner med tilstrekkelig ressurser. Det skorter på godt kvalifisert sivilt personell, og det finnes ikke nok penger.Ofte jobber forskjellige FN-institusjoner ikke godt nok sammen. Noen av dem styres av FNs generalsekretær, mens andre styres av kommisjoner bestående av representanter for medlemslandene. Kompliserte operasjoner som krever samkjøring av ressurser, må slite med deler av FN-familien som ikke ønsker å gå i samme retning.Statsminister Jens Stoltenberg deltok i en gruppe som skulle foreslå reformer i FN-systemet, men den så bare på utviklings- og miljøspørsmål. Andre har sett på sikkerhetsspørsmål.- Det er noe underlig at man har grupper som ser på hvert sitt felt og ikke på helheten, men Norge har på andre måter engasjert seg for bedre koordinering av FN, sier Tryggestad.Noen ganger blir innsatsen i eksisterende fredsoperasjoner justert ned før de lokale kreftene er modne til å ta over ansvaret.Derfor har man den siste tiden også sett at konflikter har blusset opp igjen etter at FN har trukket seg ut, med det resultat at FN har måttet gå tungt inn igjen. Det skjedde både i Liberia, Haiti og i Øst-Timor. Det samme kan nå også komme til å skje i Sierra Leone.

Les også

Darfur øverst på FNs agenda

En spansk FN-soldat hilses strålende velkommen til Haiti i september 2005.