DNA-bevis og mobildekning: Derfor blir Viggo Kristiansen frifunnet 22 år etter drapene

Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen må frifinnes for voldtekt og drap i Baneheia. Hvordan kan det skje 20 år etter at han ble dømt for det samme? To beviser er helt sentrale.

Viggo Kristiansen kommer hjem til Kristiansand i juni i fjor sammen med faren etter at Høyesterett avgjorde at han kunne løslates.

Fredag 19. mai 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) voldtatt og knivdrept i turområdet Baneheia i Kristiansand. To dager senere ble de døde jentene funnet, tildekket av kvist og granbar.

Etter nesten fire måneder kom en stor nyhet. 13. september ble 21 år gamle Viggo Kristiansen og 19 år gamle Jan Helge Andersen pågrepet. Andersen erkjente ugjerningen. Han trakk også Kristiansen inn i sin forklaringen som medskyldig. Viggo Kristiansen nektet med en gang for å ha noe med drapene å gjøre.

Har nektet hele veien

Året etter ble han likevel dømt for voldtekt og drap på de to jentene i Baneheia i det som i dag er tingretten. I 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring.

Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel for drap og overgrep mot Sørstrønen og for medvirkning til overgrep mot Paulsen. Han ble frifunnet for medvirkning til drapet på Paulsen i lagmannsretten.

Viggo Kristiansen har nektet hele veien. Og det gjør han fortsatt.

Fikk saken gjenopptatt

Og gang på gang har han og hans forsvarere forsøkt å få saken gjenopptatt de siste ti årene. I fjor, på femte forsøk, lyktes de.

I februar 2021 kom et knapt flertall i Gjenopptakelseskommisjonen frem til at saken måtte etterforskes igjen. De mente det fortsatt er flere bevis som taler for at Kristiansen er skyldig.

Men:

Muligheten for at han ville ha blitt frifunnet, er såpass stor at saken må behandles på nytt. Derfor ble straffesaken gjenopptatt.

Mindretallet, bestående av leder Siv Hallgren og psykiater og professor Tor Ketil Larsen, mente vilkårene for gjenåpning etter loven ikke var oppfylt.

Viggo Kristiansen har hele tiden nektet for å ha drept eller voldtatt noen av de to jentene. i 2000. Her på vei hjem etter løslatelsen i fjor.

Skal ikke være tvil

I Norge er det et grunnleggende prinsipp at en som er tiltalt skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Og bevisbyrden ligger hos påtalemyndigheten.

For å domfelle må retten være sikker og overbevist om at alle vilkår for straff er oppfylt. At det er sannsynlighet er ikke nok.

Der som det er en rimelig og fornuftig tvil, skal tiltalte frifinnes.

Når saken ble begjært gjenopptatt sto man derfor med to muligheter:

Den ene er at påtalemyndigheten mener bevisene ikke holder til domfellelse. De ber om at Kristiansen frifinnes.

Den andre er at de mener det er grunnlag for at Kristiansen kan dømmes for drapene. Da blir det en ny rettssak med beviser, vitner og forklaringer fra Kristiansen og andre involverte i saken.

Et svekket DNA-bevis

Da det ble avgjort at saken mot Kristiansen skulle gjenopptas, var det et bevis som ble avgjørende. Og det endret også synet på to andre sentrale momenter fra dommen.

Det er spesielt DNA-bevisene i saken som ligger til grunn for at den også ble gjenopptatt. Det ble beskrevet som sentralt og avgjørende i dommen.

Undersøkelser av DNA, et menneskes arvestoff, kan også brukes til å identifisere personer. I 2000 ble det funnet et kjønnshår på åstedet. Det knyttet Jan Helge Andersen til stedet.

I 2017 begjærte advokat Arvid Sjødin saken til Kristiansen gjenopptatt på nytt. I fjor falt flertallet i kommisjonen ned på gjenopptagelse.

I tillegg ble det funnet sædceller på begge de to drepte jentene. Rettsmedisinsk institutt klarte aldri å få frem DNA-profiler fra disse prøvene. Til det var de for begrenset.

Et spansk universitet ble bedt om å analysere cellene. De spanske ekspertene på analyser av mannlige kjønnshormoner fant deler av en mannlig DNA-profil som ikke kunne komme fra Andersen. Profilen kan imidlertid tilhøre 54,6 prosent av den mannlige befolkningen, blant annet Kristiansen.

I dommen fra Kristiansand byrett ble det konkludert med at funnene var av vesentlig betydning.

Mens det ble funnet DNA fra Andersen på åstedet, fantes det ingen fellende bevis mot Viggo Kristiansen. Han ble dømt skyldig på grunn av det samlede bevisbildet i saken.

Siv Hallgren, lederen i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, var blant mindretallet som mente det ikke var nok nytt i saken til at den skulle gjenopptas.

Fant ikke DNA fra Kristiansen

Da Oslo politidistrikt fikk i oppgave å etterforske saken på nytt i fjor, etter at den var gjenåpnet, ble en rekke DNA-prøver fra åstedet i 2000 undersøkt på nytt. De over 20 år gamle, lagrede sporprøvene skulle analyseres en gang til. De ble sendt til utlandet.

Ifølge flere medier, deriblant VG og TV 2, lot ikke de siste prøvene seg analysere, og det er ingen treff mot Viggo Kristiansen.

Mobilbeviset styrkes

Et annet bevis som har vært mye omtalt, er det såkalte mobilbeviset. Det er lagt mye vekt på av Kristiansens forsvarere. Det handler om fire tekstmeldinger og ett telefonanrop til og fra Viggo Kristiansens telefon:

  • Kl. 18.55: Innkommende SMS
  • Kl. 18.57: Utgående SMS
  • Kl. 19.24: Innkommende SMS
  • Kl. 19.37: Utgående SMS
  • Kl. 20.19: Utgående anrop
Et flyfoto viser Baneheia i Kristiansand i år 2000. Det var i Baneheia drapene skjedde og de to jentene ble funnet.

Hvorfor er disse tidspunktene viktige? Jo, fordi retten har lagt til grunn at jentene ble drept en gang mellom klokken 19.00 og 20.00.

Kristiansen mener telefonloggen beviser at han ikke kan være skyldig. Tekstmeldingene og anropet gikk via en basestasjon som, ifølge Telenors undersøkelser den gang, ikke dekket stedet for drapene. Basestasjonen er i nærheten av Kristiansens hjem.

Kristiansen har sagt at han var i en bod ved barndomshjemmet i det aktuelle tidspunktet.

Den gang la ikke retten så mye vekt på mobilbeviset, siden de mente DNA-beviset sto så sterkt og var viktig. Men siden DNA-beviset nå er svekket, mener flertallet i Gjenopptakelseskommisjonen at mobilbeviset må sees i nytt lys og få større betydning.

Tvil om Andersens forklaring

Jan Helge Andersens forklaring var helt avgjørende for retten. I flertallets konklusjon vises det til at Andersens forklaring endret seg etter hvert som han ble konfrontert med tekniske bevis. Flertallet mener det foreligger «adskillig tvil» rundt hans forklaring.

Kommisjonen påpeker også at Jan Helge Andersen kunne ha et «åpenbart motiv» for å dra Viggo Kristiansen inn i saken.

Grunn: Han kunne distansere seg mer fra saken, minimalisere egen rolle og få mildere straff.

De mener også det er grunn til å være kritisk til gjennomføringen av avhøret av Andresen.