Norge

Han leder Kripos’ avdeling for uløste saker: – Ting i den første Tengs-etterforskningen var uheldig

Espen Erdal etterforsket Birgitte Tengs-saken for 26 år siden. Nå leder han Kripos’ enhet for uløste drapssaker. Denne uken ble en mann siktet for drapet.

Espen Erdal leder Kripos’ «cold case»-enhet.
  • Ole Alexander Saue
    Journalist

Som ung Kripos-etterforsker i 1995 ble Espen Erdal sendt til Karmøy for å bistå etterforskningen av drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs.

Etter omfattende etterforskning ble fetteren til Tengs dømt, og senere frikjent. Han ble likevel dømt til å betale erstatning.

Siden 1998 har en av Norges mest omtalte drapssaker hengt over politiet. Denne uken kom et viktig gjennombrudd.

En mann i 50-årene er pågrepet. Han er siktet for drapet på Tengs og mistenkt for drapet på 21 år gamle Tina Jørgensen i Stavanger fem år senere.

Det skjer fem år etter at et nytt etterforskningsteam begynte å se på saken med nye øyne.

– Tilfredsstillende

Også nå har Espen Erdal en sentral rolle. Han leder Kripos’ seksjon for alvorlige, uløste saker. Denne enheten kalles «cold case»-gruppen.

Gruppen ble opprettet i januar 2016. Tengs-saken var deres første sak.

– Det er tilfredsstillende å se at det er mulig å komme videre etter så mange år. Men jeg forskutterer ingenting. Det gjenstår mye etterforskning, sier Erdal til Aftenposten.

DNA-analyser

Mannen som nå er siktet er i 50-årene og bor på Haugalandet. Han er tidligere straffedømt, og er tidligere avhørt som vitne i Tengs-saken. Politiet fikk tips om ham allerede få dager etter drapet i 1995.

Siktede varetektsfengsles i fire uker. Han nekter straffskyld.

Tina Jørgensen ble drept i Stavanger i 2001. I denne saken har den samme mannen status som mistenkt.

Mannen befant seg på Karmøy da Tengs ble drept og i Stavanger da Jørgensen forsvant.

Våren 2019 fikk politiet resultater av nye DNA-analyser. Disse kom fra Rettsmedisinsk institutt i Østerrike.

DNA-opplysningene har bidratt til at de to sakene er blitt til en felles etterforskning. Politiet ønsker ikke å si noe mer om DNA-opplysningene. Det begrunner de i hensyn til etterforskningen. Det dreier seg ikke om en fullstendig DNA-profil, forteller en kilde med innsyn i saken til Aftenposten.

Kripos fikk tips om mannens tilknytning til Birgitte Tengs- og Tina Jørgensen-saken allerede høsten 2016, ifølge VG og NRK. Det var to måneder før cold case bestemte seg for å etterforske saken på nytt.

«Møkka lei»

– Han opplevde det som en sjokkartet opplevelse å bli dratt inn i disse to sakene. Han stiller seg uforstående til både siktelsen i Tengs-saken og mistanken i Jørgensen-saken, sier mannens forsvarer, Stian Kristensen, til Aftenposten.

Høsten 2018 sendte TV 2 en dokumentarserie om Tengs-saken. Da oppsøkte serieskaperne Bjørn Olav Jahr og Bjørn Eivind Aarskog mannen.

– Jeg er så møkka lei av å bli trakassert på den måten der. Jeg har ingenting å gjøre med hverken den ene eller den andre saken, så enkelt er det, sa mannen til reporterne.

En person går fra mistenkt til siktet idet det iverksettes tvangsmidler mot en, ifølge straffeprosessloven. Dette kan for eksempel være ransaking, pågripelse eller beslag. Å være siktet innebærer en del rettigheter som mistenkte ikke har.

Feilspor

Det var daværende Haugaland og Sunnhordland politidistrikt (HSPD) som ba cold case-gruppen se på saken i 2016. Det ville de. Cold case mente de kunne finne svar.

Et knapt år senere ba de Sør-Vest politidistrikt, som HSPD ble en del av i mellomtiden, om å gjennomføre konkrete etterforskningsskritt.

– Ting i den første etterforskningen var uheldig, sier Erdal.

Flere feil ble begått. Hår funnet i Tengs' hender førte dem på jakt etter en mann med langt lyst hår. Senere viste det seg at håret tilhørte Tengs.

– Den dag i dag har jeg ikke fått et helt klart svar på hvorfor de håranalysene ble feil, sier han om hårsporet.

– Det brakte etterforskningen på et feilspor. Kandidater som burde blitt grundig ettergått, ble ikke det, fastslår han.

Avhørene som førte til fetterens tilståelse har også blitt kraftig kritisert. Det førte til at politiet endret sine avhørsmetoder.

– Krevende

Kripos trodde saken ville ble løst, uttalte de allerede i 2016.

– Det mest krevende med å gå inn i en så gammel sak er at det har gått så lang tid. Det gjør det vanskelig å få oversikt og få tak i alt etterforskningsmaterialet. Beslag kan forsvinne, vitner kan bli borte eller glemme detaljer. Bevis går tapt med årenes løp, sier Erdal.

I april 2018 konkluderte de med at også Jørgensen-saken skulle etterforskes videre. Den hadde cold case-gruppen da sett på siden oktober 2016.

Erdal ønsker ikke å kommentere detaljer i etterforskningen.

Les mer om

  1. Birgitte Tengs-saken
  2. Tina Jørgensen
  3. Etterforskning
  4. Sør-Vest politidistrikt
  5. Kripos
  6. DNA
  7. Politiet