Forventer trafikkøkning til sjøs: Vil sprenge i vernet mur
Kystverket vurderer å sprenge i undervannsmuren ved Oscarsborg for å minke risikoen for ulykker i farvannet. Ola Elvestuen (V) vil stanse planen.
Mange har latt seg provosere av Kystverkets vurdering om å sprenge i undervannsmuren som tilhører Oscarsborg festning. Hensikten er å få på plass enda en skipsled.
En skipsled eller farled kan beskrives som en «sjøvei» eller en prioritert rute for store skip. I dette tilfellet dreier deg seg om sjøveien til Oslo gjennom det smale Drøbaksundet ved Håøya i Oslofjorden.
Vernet undervannsmur og hummer
Undervannsmuren tvinger i dag store skip til å passere på østsiden av Håøya, forbi Oscarsborg festning, som vist i kartet ovenfor.
Om store skip i dag passerer på vestsiden, vil de kollidere med denne muren. Fritidsbåter kan derimot kjøre gjennom de eksisterende åpningene i muren.
Det er derfor Kystverket må sprenge deler av muren ved en eventuell ny skipsled for store båter.
Undervannsmur-strategien var nyttig da tyskerne invaderte Norge. For da ble skipene tvunget til å seile forbi Oscarsborg festning. Granater og torpedoer derfra bidro blant annet til å senke det tyske krigsskipet Blücher tidlig om morgenen 9. april 1940. Dermed kunne både regjering og kongefamilie flykte.
Men det er ikke bare undervannsmurens vernede status som bekymrer. I området er det også vernet hummer, i tillegg til gyteplasser for fisk og annet.
Møter motstand
Marinreperatørene er en organisasjon som «rydder, reparerer og bevarer» sjøen. Sammen med Oslofjordens Friluftsråd fraråder de Kystverket å gå videre med planen.
De skriver i et brev til Kystverket at de frykter tiltaket vil ødelegge naturverdier.
Også Ola Elvestuen (V) ønsker å skrote planen allerede nå.
Han sier at livet i Oslofjorden allerede er hardt presset, og at utsprengingene vil presse dette ytterligere.
– Jeg mener de negative konsekvensene av en ny reserve-skipsled, både for livet i Oslofjorden, for kulturminnene, og for friluftsliv, er mye større enn den ekstra sikkerheten en farled kunne gi.
Elvestuen sier videre at de negative konsekvensene veier tyngst, og at statsråden derfor bør gi tydelig beskjed til Kystverket om at planen skal legges vekk.
– Skal vi se på avlastning, så bør vi heller se på bedre samarbeid med havnene i Oslofjorden. Du har mange alternativer i Oslofjorden, selv om vi skulle få en situasjon der det skjer et uhell.
Regjeringen vil ikke gripe inn
Elvestuen tok nylig opp saken i Stortingets spørretime. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) svarte sa da følgende om planene:
– Det er langt fra alle disse tiltakene under vurdering og utredning som faktisk gjennomføres. Dersom utredningene viser at kostnadene og skadevirkningene av et tiltak er større enn nyttevirkningene, blir det ikke prioritert, svarte statsråden.
Skjæran forklarte videre at prosjektet fortsatt er i en tidlig fase, og at Kystverket vil vurdere om tiltaket skal gjennomføres etter at konsekvensene er kartlagt.
Han understreker samtidig at også Riksantikvaren vil gjøre en egen vurdering av konsekvensene for krigsminner og kulturminnevern.
– Jeg har tillit til at det videre planleggings- og utredningsarbeidet vil gi et solid faglig grunnlag for å vurdere om tiltaket bør gjennomføres eller ikke. På denne bakgrunn vil jeg ikke gripe inn i eller stanse planarbeidet, avsluttet han.
– Økt ventetid er dårlig samfunnsøkonomi
Senioringeniør i Kystverket, Geir Solberg, skriver i en e-post at Kystverket forventer en økning i skipstrafikken. Det kan ifølge ham gi økt risiko for ulykker i farvannet.
Kystverket mener at en slik hendelse kan gå ut over både liv, helse og miljø.
– Drøbaksundet er allerede i dag en flaskehals for skipstrafikken, noe som genererer ventetid.
Risikoanalysen fra Kystverket viser at det foreslåtte tiltaket om en alternativ skipsled vil minke risikoen for ulykker, skriver Solberg.
– Økt ventetid er dårlig samfunnsøkonomi, gir ineffektiv og uforutsigbar sjøtransport og kan i seg selv øke miljøbelastningen.
Uaktuelt med skipsled gjennom Kaholmsundet
Solberg skriver at Kystverket også har vurdert et annet alternativ: at deler av skipstrafikken kan gå gjennom Kaholmsundet. Solberg skriver at det ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Han understreker at Kystverket vil kartlegge det foreslåtte tiltakets konsekvenser for natur og miljø, friluftsliv og kulturminnevern, før de tar en endelig avgjørelse.
– Først etter at konsekvensene er kartlagt, vil Kystverket kunne vurdere om tiltaket bør prosjekteres videre, og om det bør gjennomføres eller ikke, fortsetter Solberg. Han understreker igjen at ingenting er bestemt så langt.