Mjøsatunnel: El-ledning tåler ikke farten. Holmestrand: Selve tunnelen tåler ikke farten.

Togene i helt nye tunneler ved Mjøsa og ved Holmestrand skulle tåle 250 km/t. Nå må de kjøre i 130 på grunn av to helt forskjellige problemer.

Milliardprosjektet Holm-Holmestrand-Nykirke sto ferdig i fjor høst. Det er landets aller nyeste jernbanetunnel med splitter ny stasjon inne i fjellet ved Holmestrand.

Men på grunn av risting når togene kjører her i rundt 200 km/t er farten satt kraftig ned – i samråd med NSB.

Nå melder P4 at farten også på Dovrebanen langs Mjøsa er satt ned til 130 km/t, på InterCity-strekningen som sto klar med nye dobbeltspor og nye tunneler i 2015.

Og hva så med Follobanen som er under bygging?

Oppleves skremmende for passasjerene

Ved Mjøsa handler det om at kjøreledningen, strømskinnen som henger over togene og forsyner dem med strøm, ikke tåler hastighetene togene skal kjøre i.

Ved Holmestrand kan problemet i verste fall være feilkonstruksjon.

– Ristingen oppstår når togene kjører mellom 170 og 200 km/t og er ingen fare for sikkerheten. Derimot oppleves ristingen ubehagelig og skremmende for passasjerene. I samråd med NSB besluttet vi derfor å sette ned hastigheten til 130 km/t inntil årsaken er funnet og utbedret, sier banesjef Bjørn Ståle Varnes til Banenor.no.

Får svar på årsak tidligst om en uke eller to

Varnes sier til Aftenposten at det er lagt frem flere mulige forklaringer på problemet.

– Vi er slett ikke trygge på at vi vet årsaken. Fagspesialistene våre har akkurat nå mest tro på at det kan være samvirke mellom hjul og skinner. Men vi kan ikke avvise andre alternativer, som trykk og sugekraft som skapes i tunnelen her, og måten sporet er bygget på i tunnelen.

– Hvorfor er sporene forskjellig her fra andre tunneler, som den ved Mjøsa?

– Skinner produseres i fabrikk. Det kan være millimeterforskjell som gjør at de ikke er helt like andre. Det er vanlig at skinnene slipes for å få alt helt nøyaktig ett år etter at de er tatt i bruk. Det er nå planlagt i august.

– Hvorfor ikke før?

– Det er vanskelig å tak på spesialvognene som kan gjøre jobben. Vi har ingen slike i Norge nå.

– Når kan svaret på problemene foreligge?

– Vi skal ha et møte i ettermiddag. Vi har målt sporene, togselskapene skal måle hjulene. Summen av målingene skal vurderes av et utenlandsk selskap. Vi kan få svaret om en uke, eller to. Men vi er altså slett ikke sikker på at svaret er spor og skinner.

– Disse tunnelene skal tåle 250 km/t?

– De er dimensjonert for det. Men da behøves et annet signalsystem. Dagens signalsystem er dimensjoner for 200, sier Varnes.

Slitasje på strømledningen – vet ikke hvorfor

Ved Mjøsa ble farten satt ned i februar, da man oppdaget ujevnheter på kjøreledningen. Farten ble da satt ned for å avverge flere belastninger og skader. Togene hadde da kjørt i maksfart i et par måneder, opplyser P4.

– Vi vet rett og slett ikke hva årsaken er. Vi jobber med å finne ut av det og har tilkalt ekspertise fra Tyskland for å finne ut nøyaktig hva som er årsaken, sier kommunikasjonsrådgiver Olav Nordli i Bane Nors utbyggingsdivisjon.

Hva med Follobanen og tunnelen her?

For tiden bores to parallelle tunneler for Follobanen, hver rundt to mil lange.

Anne Kathrine Kalager er prosjektleder for boringen med tunnelboremaskiner. Hun har vært sentral i flere norske tunnelprosjekter.

– Hva vet man om hvordan en tunnel vil fungere, før den bygges?

– Vi bruker all den erfaring vi har, i Norge og ute i Europa, fra tunneler med samme hastighet og trafikk. Vi her i Follobaneprosjektet har registrert problemene i de to norske tunnelene. Jeg kan ikke uttale meg om årsakene, siden jeg ikke kjenner tunnelspesifikasjonene. Men våre fagfolk har fått i oppgave å sette seg inn i disse, sier Kalager.

– Finnes det ikke i dag teknologi, som simulatorer, som med sikkerhet forteller hvordan en tunnel vil fungere?

– Jo, på generelt grunnlag tror jeg nok at du kan forutse dette forholdsvis godt, basert på andre tunnelanlegg. Men det er også basert på at alt utstyr er prosjektert og implementert akkurat som det skal.

– Kjenner du til at tilsvarende problemer har oppstått, andre steder i Europa?

– Jeg gjør ikke det, men det kan godt være at det likevel har skjedd, sier Kalager.

Bane Nor håper å få ekspertenes rapport før påske. Foreløpig er det dermed uvisst hvor lang tid det vil ta å utbedre feilen og hvor mye dette arbeidet vil koste. Feilen fører imidlertid kun til forsinkelser på mellom to og tre minutter.