Norge

Forsker mener scooter-rapport blir misbrukt

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

En liberalisering av snøscooterferdsel i mange kommuner har møtt kraftig motstand. Forskeren bak en rapport om prøveprosjektet mener hennes funn har blitt vridd i ettertid. Vegard Grøtt

Forsker Margrete Skår ved Norsk institutt for naturforskning evaluerte det forrige forsøksprosjektet med snøscooterløyper i 2005. Hun sier det er feil å fremstille forsøket som «en suksess».

— Myndighetene løper en stor risiko ved å videreføre forsøksordningen til 108 kommuner, mener samfunnsforskeren.

Flere tilhengere av rekreasjonskjøring med snøscooter har i ettertid tatt evalueringsrapporten hun sto bak til inntekt for at forsøksprosjektet fra 2001–2005 var vellykket.

Økt støy og trafikkbelastning

— Å fremstille forsøksprosjektetsom en suksesshistorie, er et syn jeg ikke deler, sier Skår, som også har skrevet en kronikk om dette.

— Vår hovedkonklusjon var klar: å innføre nye kjøreformål – som rekreasjonskjøring i tillegg til nyttekjøring – førte til økt støy og trafikkbelastning totalt sett i forsøkskommunene. Hovedkonklusjonen i rapporten har ofte stått unevnt i ettertid, samtidig som andre resultater er vridd på, noe som jo ikke er uvanlig ved sterkt politiserte saker, påpeker hun.

- Ikke gode nok planer

Skår sier hun er bekymret når hun ser at man ønsker å liberalisere scooterkjøringen, slik hun mener det legges opp til i den nye forsøksordningen.

- Ikke alle norske utmarkskommuner har ressurser og plankompetanse til å lage arealplaner og motorferdselsplaner som er gode nok. Vi så at det ikke ble laget planer som var i overensstemmelse med nasjonal lovgivning og politiske føringer, sier hun.

— Forsøket viste at forsøkskommunene ikke klarte å legge løypene der det ikke skader natur- og friluftsliv, uten hjelp fra blant annet Fylkesmannen. Innsigelser herfra gjaldt manglende hensyn til støybelastning, manglende hensyn til sårbar natur og manglende hensyn til vilt- og næringsinteresser.

Mer kjøring utenom traseene

— Det som bekymrer meg mest, var at forsøket viste vanskeligheten med å begrense motorferdsel i utmark når kjøretillatelser først er gitt. Det etableres en kultur for snøscooterkjøring. Selv om man stenger løyper og etablerte tilførselsløyper etterpå, vil det sannsynligvis bli kjøring utenom traseene, sier hun.

Skår påpeker at det er hele åtte år siden forsøksprosjektet ble avsluttet. - Vi mangler oppfølging av forsøksprosjektet, og mer kunnskap om bl.a. hva som skjer når man liberaliserer snøscooterkjøring i tett befolkede kommuner i Sør- Norge.

- Burde skrevet en annen rapport

I et dokument 8-forslag fra flere Høyre-representanter i oktober i fjor heter det at "rapportene viser at forsøket med lokal forvaltning av snøscooterløyper ble en suksess."

— Hvis forskeren bak rapporten mener at forsøket var mislykket, burde hun skrevet en annen rapport, sier Nikolai Astrup, Høyres miljøpolitiske talsmann og medlem i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Med utgangspunkt i rapportens egne funn, er det riktig å karakterisere forsøksprosjektet som vellykket. De seks delmålene er helt eller delvis innfridd. Men rapporten er balansert, og trekker også frem mindre positive sider ved prosjektet.

Har hatt «kanaliseringseffekt

- Forskeren selv mener at politikerne som kaller forsøksordningen "en suksess" ikke legger nok vekt på hovedkonklusjonen – nemlig at«forsøket ikke har resultert i redusert støy- og trafikkbelastning totalt sett, fordi nye kjøreformål er innført»?

— Det er riktig, men det står også videre i konklusjonen: «mye av den tidligere ulovlige kjøringen gjennom forsøket er blitt lovlig i rekreasjonsløyper. Arealsoneringen og kjøringen i løyper har hatt en kanaliseringseffekt.» Det er jo nettopp dette vi ønsker – å få den ulovlige snøscooterkjøringen inn i lovlige, ordnede former, sier Astrup.

Ikke noe «frislipp»

— Jeg har tillit til at kommuner som klarer å håndtere krevende plan- og arealsaker ellers, vil klare å planlegge løyper for rekreasjonskjøring etter de meget strenge forskriftene som nå er laget for å ivareta hensynet til mulige støyproblemer og sjenanse for lokalbefolkning, hyttefolk og friluftsliv. Dette er ikke noe «frislipp», og jeg forutsetter at politiet vil prioritere kontroll med eventuell ulovlig kjøring innenfor sine ordinære budsjetter.

Arve Lønnum, sekretær i Snøscooterimportørenes Forening, mener Skår ikke står ved sin egen rapport. - Jeg har sitert det som står i rapporten mye, ikke minst når det gjelder de seks delmålene, der konklusjonen er at de er helt eller delvis innfridd. Dette er jeg aldri blitt imøtegått på tidligere, sier Lønnum. - Rapporten sier ikke at resultatet av forsøket var perfekt, men at det var klare forbedringer i forsøkskommunene. Nå har jeg følelsen av at Skår river sin egen rapport ut av en større sammenheng.

Senterpartiet sikrer flertall

Onsdag ble det klart at Senterpartiet kan komme til å redde regjeringens forslag om å utvide prøveordningen med snøscootere fra 40 til 108 kommuner.

Partiet har programfestet lokal forvaltning av snøscooterkjøring. De ønsker at Regjeringen går videre med denne saken, forutsatt at lovligheten av forsøket i henhold til forsøksloven er i orden.

Venstre landet på å sende saken til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, mens KrF vil at Justisdepartementet skal vurdere om det er lovlig å overføre denne myndigheten til kommunene.

Spørreundersøkelse: Flertallet sier ja

Godt over 50 prosent på Øst- og Sørlandet sier ja til snøscooterkjøring i utmark hvis kommunen tillater det. I de andre landsdelene utgjør tilhengerne over 60 prosent, viser en spørreundersøkelse forsikringsselskapet If har fått utført.

— De siste tre årene har vi sett en klar økning i antall scooterulykker, og med stadig flere personskader. Som forsikringsselskap er vi veldig opptatt av at det settes et skille i regelverket mellom nyttekjøring og herjing, sier Jon Berge, kommunikasjonsdirektør i If forsikringsselskap. Undersøkelsen viser at 57 prosent på landsbasis er for scooterkjøring i utmark hvis kommunen selv tillater det. 35 prosent er imot.

Oslo og Akershus: 53 prosent for

I Oslo og Akershus er 53 prosent av befolkningen for scooterkjøring i utmark hvis kommunen selv tillater det. 35 prosent er imot. På Østlandet forøvrig er 51 prosent for, 42 prosent mot.

— Disse tydelige tallene er vel et tegn på at oppmykningen av regelverket er etterlengtet, sier Berge. - Det blir interessant å se om vi vil få flere ulykker framover. Her vil hver og en av oss ha en nøkkelrolle.

Den Norske Turistforening har jevnlig spurt om folks mening om motorkjøretøy i utmark, som en del av Natur- og miljøbarometeret. Omtrent én av fire mente i 2012 at det bør bli lettere å bruke motorkjøretøy i norsk utmark.

Motstanden er fortsatt stor, men den har sunket siden 2008.

  1. Les også

    Turistforeningen i strupen på Regjeringens snøscooter-politikk

  2. Les også

    Inviterte til «dialogmøte», men snøscooterforsøket går som planlagt

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. SPREK

    - Uforståelig at de vil ha snøscooterløyper i naturen

  2. NORGE

    - Den dummeste loven som noen gang er skrevet

  3. NORGE

    Dagbok fra helvete

  4. NORGE

    Klassene i barneskolen eser ut

  5. NORGE

    Slik overlister du høstørreten

  6. NORGE

    18-åring omkom i MC-ulykke på Romerike