Det er ett stort ubesvart spørsmål om fregattkollisjonen: Hvordan kunne det skje?

Hva var årsaken til at et toppmoderne krigsskip til fire milliarder kroner kunne kolliderte med et tankskip i rolig, innenskjærs farvann? Det er det store spørsmålet etter havariet til fregatten KNM Helge Ingstad.

Fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS kolliderte ved Sture-terminalen i Øygarden vest for Bergen rundt klokken 4 torsdag morgen.

Ifølge en pressemelding fra politiet er de i gang med etterforskningen. Det gjennomføres avhør av mannskap på begge skipene.

«Etterforskningen er fremdeles i første fase, og det er altfor tidlig å kunne si noe kvalifisert om årsaksforhold», står det i pressemeldingen.

Politiet regner med at etterforskningen vil pågå over noe tid, men kan foreløpig ikke gi noen tidshorisont.

I tillegg til dette undersøker Statens havarikommisjon hendelsesforløpet. De opplyser fredag morgen at de er i ferd med å få et godt bilde av hendelsesforløpet, men ønsker ikke å si noe mer om detaljene.

Dette vet vi om kollisjonen

Dette er de to skipene:

Fregatten KNM Helge Ingstad: 134 meter lang, 16,8 meter bred og stikker 7,5 meter dypt. Marsjfart 26 knop. Den ble overlevert Sjøforsvaret sammen med fire andre fregatter i 2009. Samlet kostnad: 21 mrd. kroner, inklusive seks helikoptre.

Tankskipet Sola TS: Var lastet med 625.000 fat råolje. 250 meter langt og 44 meter bredt. Dødvekttonn (vekt som skipet kan bære): 112.930 tonn.

Tidslinjen for hendelsen:

• 03.40: Tankskipet Sola TS legger fra kai på Stureterminalen.
• 03:50: Sola dreier nordover og setter opp farten. Slepebåten Tenax følger etter henne som eskorte med en slakk trosse over til tankskipet. Tenax blir ikke involvert i kollisjonen.
• 03:55: Tankskipet er oppe i over seks knops fart samtidig som tre andre sivile skip kommer bak henne, med nesten dobbelt så høy fart.
• 04.00: Sola seiler en kort stund i over syv knop samtidig som hun dreier mot styrbord (høyre), først sakte, så raskere og krappere. To av skipene som kommer bak, forandrer derfor kurs.
• 04.03: Hovedredningssentralen får melding om en kollisjon.
• 04:05: Fregatten dukker opp på Marine Traffic, merket som «NATO Warship F313».

Se video fra evakueringen:

Etter kollisjonen:

Etter kollisjonen mistet fregatten styringen og drev på grunn. Slepebåter ble brukt til å skyve fregatten lenger inn på land.

Åtte av mannskapet på KNM Helge Ingstad ble skadet. Fregatten hadde et mannskap på 137 personer. Tankskipet Sola TS hadde et mannskap på 23.

Fregatten ble påført en stor flenge i siden av skroget. Tankskipet kom uskadet fra sammenstøtet.

Det var lenge frykt for at fregatten skulle synke, men den ligger nå på grunt vann med stor slagside.

Seilte uten AIS-sender:

Fregatten seilte uten at den såkalte AIS-sederen var på. Denne sender ut informasjon om fartøyets identitet, posisjon, fart og kurs. Fordi AIS ikke var på, var fregatten ikke synlig på AIS-skjermene til andre fartøy og heller ikke på nettsidene til Marine Traffic. Fregatten skal likevel ha vært synlig på radar. Det er ikke kjent om dette hadde noen betydning for ulykken

Fremover skal dette skje:

Fregatten skal boltes fast til land, heves opp på en lekter, tømmes for ammunisjon og så fraktes 34 kilometer til marinebasen Haakonsvern.

Dette vet vi ikke om kollisjonen

Det store mysteriet er hvorfor fregatten ikke unngikk sammenstøtet med tankskipet. Fregatten har et avansert radarsystem, et overlegent sensorsystem og betydelig bemanning på broen og i operasjonsrommet døgnet rundt, og har en helt annen evne enn tankskipet til å manøvrere raskt. Forsvaret har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om hendelsesforløpet, og viser til etterforskningen som pågår.

På broen på norske marinefartøyer går dialogen kontinuerlig om hvor alt fra små, flytende elementer og andre fartøyer, til helikoptre og fly befinner seg i forhold til eget skip.

Digitale karttjenester gir besetningen på fregattene en unik oversikt over situasjonen rundt skipene. Marinefartøyene har også en rekke ulike måter de kan anrope og kommunisere med andre fartøyer på.

Kan noe ha skjedd på broen under vaktskiftet?

Klokken 4, altså da kollisjonen skjedde, finner nomalt vaktskifte sted på broen på fregattene. Tre skift veksler på å gå vakt gjennom døgnet. Det normale er at fem personer går av vakt, og at fem nye kommer på. I denne prosessen får det nye vaktlaget typisk en ti minutters orientering om situasjonen for skipet, om andre skips posisjoner og andre relevante opplysninger.

Aftenposten har sett Facebook-diskusjoner der en rekke personer tilknyttet Sjøforsvaret diskuterer om noe rundt vaktskiftet kan ha distrahert personene på broen, slik at årvåkenheten for et kortere tidsrom kan ha vært redusert.

I tillegg til skipssjef og nestkommanderende er det normalt tre personer om bord som kan bekle rollen som vaktsjef.