Norge

Han fikk nye tenner på statens regning. Andre med tannlegeskrekk skal ikke lenger få samme støtten.

Etter 26 år med ekstrem tannlegeskrekk fikk Jim Andre Aaslund (44) nye tenner. Staten tok mesteparten av regningen. Men nå må pasienter som ham betale alt selv eller stille seg i kø hos offentlige tannleger.

Tannlegeskrekken holdt Jim Andre Aaslund (44) borte fra tannlegen i 26 år. - Nå kan jeg smile igjen uten å skamme meg, sier han. Behandlingen hos en privat tannlege kostet over 200.000 kroner. 75 prosent av utgiftene ble dekket av det offentlige. ARNFINN MAUREN

  • Arnfinn Mauren

– Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha fått tak i pengene hvis jeg hadde vært nødt til å betale alt selv, sier den 44 år gamle pleiemedarbeideren og småbarnsfaren bosatt i Ålesund.

Siden 2008 har pasienter som Jim Andre Aaslund fått refundert 75 prosent av behandlingsutgiftene hos private tannleger - når de omsider har kommet seg til tannlegen. Da har det ofte gått så lang tid at det er behov for omfattende og dyr behandling.

Helsedepartementet har imidlertid nå bestemt at disse ikke lenger skal få støtte til tannbehandling hos private tannleger. I en epost til Aftenposten begrunner statssekretær Line Miriam Sandberg (Frp) avgjørelsen med at kontroller «tyder på at tannlegene tøyer vilkårene utover intensjonen i denne ordningen». Hun viser til at utgiftene firedoblet seg på tre år - til 197 millioner kr i 2016.

– Det er derfor en riktig og nødvendig justering vi nå foretar, skriver hun.

Les også

Tannhelse: Fallende ambisjonsnivå på Stortinget

Tanngarden så ut som et mørkt hull

Avgjørelsen kan få betydning for flere tusen personer. Tallene er usikre, men det anslås at det finnes rundt 100.000 med tannlegeskrekk i Norge. For Jim Andre Aaslund begynte det med det han beskriver som en rekke av skrekkelige opplevelser hos skoletannlegen.

Ida Sophie Aarøe maste lenge på ektemannen om at han måtte komme seg til tannlegen. Nå er hun strålende fornøyd med Jim Andres nye smil. ARNFINN MAUREN

– Da jeg begynte på yrkesskolen sluttet jeg å gå til tannlegen. Jeg dro i militæret, og min store drøm var å bli yrkessoldat og reise ut på utenlandsoppdrag. Da jeg fikk beskjed om at jeg måtte til tannlegen, skrinla jeg drømmen.

Årene gikk uten at han gikk til tannlegen. Tennene ble verre og verre, og til slutt så det ut som et mørkt hull ifølge ham selv. Han holdt seg automatisk for munnen hver gang han smilte. Etter 26 år, som 42-åring, sprakk en tannbyll. Smertene ble uutholdelige, og han hadde ikke lenger noe valg.

– Tannlegen sendte meg først til psykolog. Hans diagnose gjorde at jeg kom inn under folketrygdens stønadsordning. Det var avgjørende. Behandlingen varte i nesten ett år og kostet over 200.000 kroner, forteller han.

Stiller seg uforstående til beslutningen

Både fagfolk og politikere reagerer på Helsedepartementets avgjørelse om å utelukke pasienter med tannlegeangst fra refusjonsordningen. Professor Tiril Willumsen på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo tok i 1999 doktorgrad om tannbehandlingsangst. Hun har vært sterkt engasjert i denne gruppen, og sier følgende:

Les også

Kun én av hundre innen tannpleie er menn

Professor Tiril Willumsen har et intenst håp om at refusjonsordningen også i fremtiden skal innbefatte de med tannlegeskrekk. MARGIT SELSJORD, UiO

– Det har skjedd enormt mye positivt for denne gruppen de siste årene. Det har vært stor politisk vilje til å hjelpe disse pasientene. Jeg skjønner derfor ikke hva departementet tenker på, sier hun.

Hun beskriver ekstrem tannlegeskrekk som et stort handicap. Det får store konsekvenser for dem som lider av det, men få snakker om det. Skammen er stor. Men muligheten til å få refundert mesteparten av utgiftene, har etter hennes mening hjulpet veldig mange.

– Det er ekstremt provoserende at det antydes at enkelte tannleger har misbrukt ordningen - uten at det blir lagt frem dokumentasjon på dette. I og med at det gjennom flere tiår har vært et udekket behov for å hjelpe disse pasientene, er det ikke rart at det har vært en økning i antall pasienter etter hvert som ordningen er blitt kjent.

Har gått under politikernes radar - inntil nå

Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe tar opp saken i Stortingets spørretime. FRODE HANSEN

Beslutningen om å fjerne de med tannlegeskrekk fra folketrygdens støtteordning kommer frem i statsbudsjettet. Men måten det er skjedd på, er ifølge Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe svært utydelig og misvisende. Dette har derfor gått under radaren for politikerne.

– Dette er en svært sårbar og utsatt gruppe pasienter, som fra nyttår står uten et reelt behandlingstilbud, mener Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Hun tok opp saken i Stortingets spørretime onsdag, med et håp om at det skal være mulig å bevare ordningen. Også Arbeiderpartiet reagerer. Partiets tannhelsepolitiske talsperson, Tellef Inge Mørland, mener det er et stort udekket behov på dette feltet og beskriver regjeringens beslutning som smålig. Men Bent Høie virker urokkelig.

– Tilbudet til pasienter med odontofobi skal gis hos de fylkeskommunale kompetansesentrene, understreket helseministeren i Stortinget.

Les også

Slik merker denne tobarnsfamilien statsbudsjettet

Pasientene må bruke det offentlige tilbudet

Helsedepartementet mener at pasienter med ekstrem angst for tannbehandling vil få et like godt tilbud fra nyttår - selv om refusjonsordningen blir fjernet. Ifølge statssekretær Line Miriam Sandberg (Frp) vil de offentlige, fylkeskommunale tilbudene til denne pasientgruppen ikke bli svekket.

Statssekretær Line Miriam Sandberg (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet. TOM KOLSTAD

Flere tannleger som Aftenposten har vært i kontakt med, stiller seg uforstående til denne virkelighetsbeskrivelsen. I flere fylker er det ett års ventetid for odontofobi-pasienter. Tilbudet er heller ikke utbredt - rent geografisk.

– Hverken kapasiteten eller kompetansen er god nok i det offentlige systemet til å kunne ta imot alle i denne pasientgruppen pr. i dag. Det er derfor uforståelig at departementet kan hevde at tilbudet ikke svekkes, sier professor Tiril Willumsen.

Også Tannlegeforeningen er bekymret.

– Økningen i bruken av refusjonsordningen viser jo at det er behov for den. Reglene i ordningen er også blitt lempet på tidligere nettopp for at flere skal bruke den. Dersom det er tannleger som tøyer regelverket, så er det disse tannlegene det må reageres mot – ikke pasientene, sier president i Den norske tannlegeforening, Camilla Hansen Steinum.

Angsten for tannlegen forsvant – nesten

Jim Andre Aaslund er glad han kom seg til tannlegen. 44-åringen kan knapt beskrive følelsen av å kunne smile uten å holde seg for munnen. Han oppfordrer politikerne til å beholde ordningen som den er. Men han har også en melding til dem som har det slik som han hadde det:

– Mange er ikke klar over hvor flinke tannlegene er blitt til å behandle slike som meg. 80 prosent av angsten min forsvant gjennom behandlingen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kjersti Toppe
  2. Sykdom
  3. Angst

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tannleger advarer: Pasienter med slike tenner risikerer å måtte vente i flere år på behandling.

  2. NORGE

    Kjempet seg opp i tannlegestolen 17 år etter forrige gang. Nå må hun avslutte behandlingen halvferdig.

  3. ØKONOMI

    Inntektene er borte. Får bare ta imot akuttpasienter.

  4. NORGE

    Helseminister Høie utfordres fra Høyre: – Tiden er moden for å endre hodemålene

  5. NORGE

    Dette er ingen pokerbløff: Steven Iglesias kan ikke se et eneste kort.

  6. NORGE

    Flått- smitte: Over 400 tilfeller av borreliose registrert i 2017