Sedermåltidet følger helt bestemte regler for hva som skal spises og i hvilken rekkefølge. Ordet seder betyr orden og viser til rekkefølgen i måltidet

— Dette er en høytid vi gleder oss ekstra til, nesten å sammenligne med de forventningene og gleden nordmenn har overfor julaften, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. - Alle må hjem til pesach, for da setter familie og venner seg ved bordet for å sørge for at fortellingen om utgangen av Egypt blir fortalt til og forstått av den yngre generasjon. Alle familietradisjonene må følges på samme måte som i fjor og året før det og før det.

Fire spørsmål

— Måltidet starter med at den yngste ved bordet spør: Hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle andre kvelder? forteller Kohn. - Det er det første av fire spørsmål som skal stilles i en spesiell rekkefølge, dette er et pedagogisk måltid, det er 3300 år med tilpasset opplæring. De fire spørsmålene er knyttet til fire mennesketyper: Den uforstandige, den slemme, den smarte og den kloke.Måltidet, som er blitt tilberedt gjennom flere dager, ledes av en person som leser fra Haggada, boken som forteller hvordan israelittene ble et fritt folk etter 400 års slaveri i Egypt.

Måltidet er langt. Den innledende delen med spørsmål, lesing, velsignelser og spising av den symbolske maten kan ta en halvtime. Også fire glass vin skal skjenkes og drikkes slik det er foreskrevet. Så er det klart for det virkelig store festmåltidet, også det med sanger og livlige diskusjoner mellom unge og gamle knyttet til samtid og fortid.

Symboler og riter

Leder Sidsel Levin ved Jødisk Museum i Oslo forteller at maten gjenspeiler historien om utgangen fra Egypt.— Det usyrede brødet er sentralt i fortellingen fordi jødene måtte bryte opp så fort at brøddeigen ikke var hevet, de tok den med og stekte brød av deigen de hadde, derfor det sprø, flate brødet som kalles matza. I løpet av pesach spiser vi heller ikke noen annen form for kornmat. Hjemme vaskes det grundig for å fjerne all mat og annet som kan gjære.

Bordet dekkes gjerne med en arvet duk, ofte et eget pesach-servise, familiens sederfat og et tredelt klede som matzaen legges i. Til bords har man med flere bøker, haggadaer, slik at alle kan følge med i historien som fortelles.

Bildet er fra utstillingen «Det jødiske året- Alt til sin tid» i Jødisk Museum i Oslo. Teksten er lagt på av Aftenposten.
THOMAS BRUN

På sederfatet står de symbolske rettene som alle skal smake, slik fortellingen foreskriver, og på bordet står alle ingrediensene til det rituelle måltidet:

  • Matza, det usyrede brødet er pakket inn i et tredelt silkeklede eller pose.
  • Søt vin, spesielt koscher til pesach, som fylles i et beger, velsignes og tømmes fire ganger.
  • Eliahus beger, med vin til profeten Eliahu, som ønskes velkommen gjennom en dør som åpnes mot slutten av måltidet.
  • En mugge saltvann.
  • Hardkokte egg.
Det skal kjøpslås om den siste matzabiten. Barna vinner...
ORCEA DAVID/NTB SCANPIX

Sederfatet skal inneholde:

  • Karpas – persille som dyppes i saltvann og spises. Vannet som ristes av symboliserer tårer, de som ble grått under slaveriet i Egypt. Persillen representerer vår og fruktbarhet.
  • Zroa – en brent lammeknoke eller kyllingben.
  • Charoset – en blanding av eple, søt vin, nøtter, tørket frukt og kanel. Retten representer mørtelen som slavene brukte da de bygget pyramider for egypterne.
  • Maror – bitre urter/planter, som sikorisalat og løkskiver, til minne om lidelsene dyppes i den søte blandingen.
  • Chazeret – ekstra bitre urter, som pepperrot, legges mellom to biter matze som en sandwich.
  • Beitza – hardkokt, brent egg, representerer vårofferet.

Lek og gevinst

Den andre delen av festmåltidet begynner etter lesingen fra haggaden og når alle har smakt på den symbolske maten fra sederfatet. Til måltidet hører også en lek, Afikoman, som lekes ulikt i familiene. En matzabit blir brukket av og gjemt unna. For å komme videre i bordsetningen, må en voksen lete etter matzabiten, og for å få det tilbake må barn og voksne kjøpslå. Ofte vanker det en premie/gevinst til barna, og man spiser den siste matzaen som avslutning på måltidet.

— Dette er en effektiv måte å få barna til å holde seg våkne på gjennom det lange måltidet. Vi ønsket oss et nytt hoppetau, en kinobillett eller noe enkelt, forteller Sidsel Levin, selv bestemor som nå er den som holder det store sedermåltidet for barn, barnebarn, slekt og venner.- For oss er det fantastisk at vi igjen kan samle mange generasjoner rundt et bord. Det er en viktig høytid for jødisk identitet, dette er historien om hvordan jødene ble et fritt folk. De var slaver da de dro fra Egypt og ble et fritt folk gjennom 40 år i ørkenen før de skulle inn i det nye landet. I takknemlighet kalles pesach også ydmykhetens høytid.

Hyttetur

Levin og moren lager fortsatt maten sammen fra bunnen av. Ved familiens bord serveres hardkokt egg og saltvann, tradisjonelle fiskeboller (gefilte), hønsesuppe med «fettperler», leverpaté (gehachte leber) servert sammen med variert kjøttpålegg og en varm kyllingrett.

Bildet er fra utstillingen «Det jødiske året- Alt til sin tid» i Jødisk Museum i Oslo. Teksten er lagt på av Aftenposten.
THOMAS BRUN

— Fra min barndom husker jeg det som om påske og pesach alltid falt sammen i tid, fordi mange av mine minner er knyttet til ski og hyttetur, sier Sidsel Levin. - Vi var to familier som dro sammen på påskeferie, og det var mye å ordne med all maten som skulle lages i forkant.

Kronologisk uenighet

Teologer og bibelforskere er uenige om det siste måltidet Jesus og disiplene hadde sammen i Jerusalem var et sedermåltid eller ikke. Evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas nevner sedermåltidet, det usyrede brødets høytid. Johannesevangeliet forteller at jødene unngikk å bli med inn i borgen til Pontus Pilatus for ikke å bli urene med tanke på det kommende sedermåltidet. Mens i de tre andre evangeliene hadde Jesus allerede spist et slikt måltid.

— Det er nattverden som innstiftes i den kristne påskehøytiden. Jesu egen historie, hans liv og død tar plassen til fortellingen om utmarsjen fra Egypt, sier professor Karl Olav Sandnes ved Menighetsfakultetet, spesialist på urkirken og Det nye testamentet. Jesus og disiplene skaper et nytt fellesskap med brødet og vinen, hans legeme og blod. Jesus ber dem gjenta dette så ofte de kan, til minne om ham.

Dette er et pedagogisk måltid, det er 3300 år med tilpasset opplæring

Lammet som ble spist i forbindelse med utmarsjen av Egypt ble spist før de dro, og blodet ble smurt på dørene slik at dødsengelen gikk forbi jødiske hjem og sparte livene til de førstefødte guttebarna. Pesach betyr «gå forbi», passover på engelsk. Etter at tempelet ble revet i Jerusalem i år 70, sluttet jødene med ofring, og den brente knoken på sederfatet er et minne om dette.

Kilder: «Jødisk mat på norske fat, en kulturhistorisk kokebok» av Liv London og utstillingen «Det jødiske året, alt til sin tid» på Jødisk Museum

Les også:

Norske jøder flytter til Israel

Kartlagt: Tegnet kartet for å få terrenget til å passe

Andre religioners høytider