Norge

Amerikansk politi dreper sivile hver uke

En amerikansk politikonstabel kan i løpet av én dag avfyre like mange skudd som hele den norske politistyrken gjør på ett år.

Våpenet er aldri langt unna for en amerikansk politibetjent. Selv om det ikke ble brukt i denne situasjonen, skremmer faren for økte drapstall motstandere av bevæpnet politi. Foto: ANDREES LATIF/REUTERS/NTB SCANPIX

  • Arnfinn Mauren

Norsk politi skal være bevæpnet i noen uker fremover, begrunnet i faren for terror. Diskusjonen har gått høyt, med alt fra full støtte til redsel for at bevæpning vil føre til økt bruk av skytevåpen, også når det ikke er mot terrorister.

Hendelsen i den lille, amerikanske byen Ferguson i august – der en 18-åring ble drept av en politibetjent – er ikke noe enkeltstående tilfelle. Mens det går måneder eller år mellom hver gang politiet i vesteuropeiske land skyter og dreper sivile, er det en ukentlig hendelse i USA.

Siden 11. september 2001 – dagen da flere kaprede fly angrep sentrale bygninger i USA – er over 5000 amerikanere blitt drept av sine egne politifolk. I snitt er det én hver dag. Og det er flere enn tallet på drepte amerikanske soldater i Irak-krigen.

Amerikanske myndigheter kaller disse drapene for «justifiable homicides» – rettmessige drap.

— Hele holdningen til skytevåpen er annerledes i USA enn i Vest-Europa, sier Johannes Knutsson, professor i politiforskning ved Politihøgskolen.

Hver mann sitt våpen

Antall sivile drept av politifolk i tjeneste avdekker en voldsom forskjell mellom USA og Europa på dette området. De siste årene er mellom 350 og 450 personer blitt drept av amerikansk politi hvert år, ifølge FBI. I vesteuropeiske land er det sjelden at disse tallene overstiger 4-5 personer. I Storbritannia gikk det nylig to år uten et eneste dødelig skudd mot sivile. I Norge skjer det enda sjeldnere. De siste ti årene er to personer blitt skutt og drept av norsk politi. Riktignok bor det 316 millioner mennesker i USA, men om frekvensen skulle vært den samme som i Norge, ville det betydd 126 drept av politi i USA de siste ti årene.

NYG09389.eps

— En av årsakene til den store forskjellen mellom USA og vesteuropeiske land på dette området, er forholdene politiet arbeider under. Sannsynligheten for at amerikansk politi skal havne i en farlig situasjon der våpen blir brukt, er mye større enn den er for europeisk politi, forteller Knutsson.Årsaken til dette finner vi i et par andre statistikker. I kriminalstatistikker utpeker ikke USA seg i noen spesiell retning – bortsett fra i én: I 2010 ble over 14.000 mennesker drept i USA; de aller fleste med skytevåpen. Det er fem ganger så mange som i de fleste vesteuropeiske land når vi ser det i forhold til innbyggertallet. En annen statistikk kan gi oss et innblikk i et annet forhold som trolig har betydning for drapstallene: Det eksisterer nesten 90 våpen pr. hundre innbyggere i USA – tre ganger så mange som i Norge. Og 15 ganger så mange som i England.

— Men det er stor forskjell i hvilke type våpen innbyggerne har. Våpnene i Norge er i stor grad jaktvåpen – i USA dreier det seg om håndvåpen, forklarer Knutsson.

LES OGSÅ:

Les også

Obama vil kjøpe minst 50.000 kroppskameraer til politiet etter Ferguson-opprør

Historie og tradisjon

Professor Johannes Knutsson har selv fått erfare på nært hold hvordan politiet i USA arbeider. I én måned var han med patruljebiler ut på oppdrag i Philadelphia. Den første gangen ble han spurt om han ønsket å ha på seg en skuddsikker vest. Han takket nei. Det trodde han ikke var nødvendig.

— Men så fort jeg kom tilbake på politistasjonen, ba jeg om å få en vest. Politiet i USA arbeider i en helt annen virkelighet enn det vi er vant til fra Skandinavia, forteller han.

Denne virkeligheten har ifølge Knutsson historiske årsaker. Retten til å eie og å bære våpen har alltid vært rotfestet i den amerikanske kulturen og tradisjonen. Selv i den moderne verden er dette noe mange amerikanere betrakter som en grunnleggende rettighet. Den er også nedfelt i grunnloven.

— Den amerikanske historien spiller selvsagt inn, mener Knutsson.

Jeg hadde en gang en forelesning for 60 amerikanske politisjefer om våpenbruk i det norske politiet. Det jeg fortalte dem, var så fremmed at de nærmest ble provosert.

I perioder har også antall sivile drept av politiet vært langt høyere enn det er i dag. Dette er ikke noe fenomen som har økt kraftig de siste årene. Så sent som på 1960-tallet kunne amerikansk politi skyte på kriminelle som flyktet, noe som resulterte i et stort antall skuddofre med kulehull i ryggen. Etter en rettssak ble slik skyting ikke lenger betraktet som berettiget drap. Konsekvensen ble at tallene gikk ned.

Ulike instrukser

Forklaringene på de hyppige drapene på sivile kan også finnes i politiets instrukser. I mange vesteuropeiske land har politiet ordre om å skyte et varselskudd først. Det har de ikke i USA. I mange politidistrikter er det et brudd på instruksen å avfyre slike varselskudd. Det ligger igjen en slags holdning om «skyt først – spør etterpå».

Det er også en annen faktor som påvirker dødstallene. Mens politiet i Norge og mange andre land er opplært til at skuddet skal gi minst mulig skade – ved å sikte for eksempel på bena – er dette ikke noen tradisjon i USA. Brystpartiet er målskiven.

— Jeg hadde en gang en forelesning for 60 amerikanske politisjefer om våpenbruk i det norske politiet. Det jeg fortalte dem, var så fremmed at de nærmest ble provosert. De forsto ikke virkeligheten.

NYG09350_2.eps

Men det er ikke de skandinaviske landene som skiller seg mest ut fra den amerikanske praksisen. I England avfyrer politiet skudd enda sjeldnere enn i Norge – sett i forhold til innbyggertallet. Der er ikke engang alle politifolk trent i å håndtere våpen – det er det bare spesialstyrker, såkalte «authorised firearms officers (AFO)», som er.I løpet av 2011 og 2012 åpnet politiet i England og Wales ild bare fem ganger. Disse episodene resulterte i at to personer ble drept. Totalt var imidlertid spesialstyrkene involverte i 12.550 hendelser disse to årene der bruk av våpen var blitt godkjent. Konklusjonen er ikke vanskelig å trekke: Det skal langt mer til for at britisk politi fyrer av et skudd enn det som er tilfellet for deres amerikanske kolleger.

— Jeg bar våpen i fem år, men jeg brukte det aldri. Det er faktisk sjelden at det blir skutt med våpen. Det store flertallet av politifolk har aldri gjort det. Ingen i disse spesialstyrkene ønsker å skyte noen. Det er absolutt siste utvei, fortalte Mark Williams, leder for fagforeningen til spesialstyrkene i det britiske politiet, i et intervju med TV-kanalen Channel 4 tidligere i år.

  • LES OGSÅ: Norsk politi skjøt én gang i 2011. Svensk politi hadde 76 episoder.

Få tegn til endring

I dag er det lite som tyder på at amerikansk politi vil kopiere metodene til sine kolleger i Europa – selv om debatten om USAs våpenlover alltid dukker opp etter enhver medieeksponert skytemassakre eller politidrap. Foreløpig er det ikke tegn til noen omfattende endring, men professor Johannes Knutsson er optimist.

— Hver gang det skjer, tror jeg vi nærmer oss det tidspunktet der kravet fra folk blir så sterkt at politikerne er nødt å gjøre noe. Men denne opinionen møter sterk motstand fra organisasjonen for våpeneiernes interesser, National Rifle Association, og fra våpenindustrien. I dag har de overtaket.

- Hvilken påvirkning har politiet selv på utviklingen?

— Politiet er nok ikke, og ser heller ikke seg på seg selv, som en stor maktfaktor i dette. Landet må først få tømt våpenlagrene før politiet kan gjøre noe. Hvordan det skal skje, vet jeg ikke. Det er en voldsom oppgave å renske opp i dette.

Da det ble kjent at politimannen som drepte Michael Brown i Ferguson i augut, ikke blir tiltalt, førte det til demonstrasjoner over hele USA - her i form av en rekke mennesker som la seg «døde» på bakken. Foto: ELIJAH NOUVELAGE/REUTERS/NTB SCANPIX

Det er heller ikke gitt at strengere lovgivning vil få unison støtte fra de ulike, lokale politistyrkene. Sheriffene er politisk utnevnt, og synet deres reflekterer ofte kulturen og tradisjonen i området. Nylig ga også en lokal sheriff i et fylke i delstaten Maryland klar beskjed til sine innbyggere om at han ikke ville bryte grunnloven. Han advarte den føderale regjeringen om at ethvert forsøk på å avvæpne amerikanere vil resultere i borgerkrig.— Jeg ga et løfte, og jeg har forpliktet meg; så lenge jeg er sheriff i dette fylket, vil jeg ikke la den føderale regjeringen komme inn her og strippe mine borgere for retten til å bære våpen, uttalte han til NBC News.

Les også:

Les mer om

  1. Våpen
  2. USA
  3. Drap
  4. Bevæpning