Norge

Kan ikke garantere ansatte jobb i fremtiden

Ansatte som skal ut av Statens vegvesen, mister ikke jobbene, fremholder ledelsen. Men de erkjenner at de ikke kan gi noen garantier.

Det kan bli flere enn dem som i dag jobber med fylkesveier, som kan forsvinne fra Veivesenet. Også oppgaver innen trafikk og kjøretøy, som kontroller, kan bli overtatt av andre. Her fra en storkontroll av tunge kjøretøyer på Risløkka i Oslo 26. februar 2018. Foto: Rolf Øhman

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Denne uken ble det kjent at Statens vegvesen skal omorganiseres og i løpet av få år kutte kostnader tilsvarende 1,7 milliarder 2017-kroner. Det får følger for mange av dagens ansatte, noe som nå gir omtale i mange riks- og lokalaviser.

Veivesenet har beregnet at oppgaver tilsvarende 1650 ansatte forsvinner fra etaten, senest innen 1. januar 2021. Dette fordi de nye fylkeskommunene overtar ansvaret for fylkesveier.

For å berolige egne ansatte har Veivesenet, med regiondirektør for Østlandet Per Morten Lund i spissen, sendt ut en pressemelding der de skriver at de 1650 ikke mister jobbene. De skal bare overføres til fylkene for å gjøre omtrent samme jobb der.

Veidirektør Terje Moe Gustavsen overleverer daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) utredningen om fremtidens kryssing av Oslofjorden. Til høyre utredningsansvarlige Anders Jordbakke og Per Morten Lund fra Statens vegvesen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Aftenposten har sett nærmere på om Veivesenet har dekning for denne forsikringen.

– Hva skjer om fylkeskommunene ikke vil ha så mange som 1650 personer?

– Hvis vi blir sittende igjen med flere ansatte enn det er behov for, og vi skal tilpasse organisasjonen til fremtidige arbeidsoppgaver, er naturlig avgang en mulighet, sier Roar Midtbø Jensen i styrings- og strategistaben i Vegdirektoratet.

– Kan dere, slik pressemeldingen oppgir, gi en garanti for at de 1650 har jobb når det endelig er klart hvor mange fylkeskommunene ønsker seg?

– Nei, det finnes ingen garantier. Vi har god tro på at dette vil gå bra, både ut fra at fylkeskommunene har klare ønsker om å rekruttere fra oss, et forslag til en egen lov om overføring av ansatte som nå er på høring, og at det skal følge penger med ansatte som går til fylkeskommunene.

– Vet dere om de ansatte ønsker jobbene i fylkene?

– Vi vet ikke hvordan de vil forholde seg til tilbudene de vil få. De kan si nei til jobb i fylkeskommunen, med den risikoen at de kan bli definert som overtallig. Garantier for jobb kan vi derfor ikke gi, sier Jensen.

– Forstår uroen blant ansatte

Hovedverneombud Jan Fritjof Knudsen i Region Øst sier til lokalavisen Østlandets Blad fredag at han er usikker på om 450, som er beregnet overført fra regionen til de nye fylkene, faktisk blir det.

Han sier også at det er en frustrasjon blant ansatte som blir spurt om å være med over til fylkeskommunen, uten å vite hva de eventuelt takker ja til av arbeidsoppgaver og arbeidssted.

Til dette sier regiondirektør Per Morten Lund:

– Jeg har ingen annen kommentar enn at jeg forstår uroen blant ansatte.

  • – VI HAR IKKE KLAR Å GJØRE en eneste kontroll uten å finne omfattende lovbrudd. Det sier lederen for Veivesenets krimenhet.

Risikerer å miste trafikk- og kjøretøyoppgaver

Det kan bli flere enn dem som i dag jobber med fylkesveier, som kan forsvinne fra Veivesenet. Aftenposten er kjent med at det på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utredes om oppgaver innen trafikk og kjøretøy, som kontroller, kan overtas av andre.

– Vi er bedt om å utrede at noen oppgaver på dette området kan bli tatt ut av Statens vegvesen, bekrefter Lund.

– Veivesenet skal kutte i alt 1,7 milliarder i driftskostnader i løpet av noen få år. Er utfasingen av de 1650 stillingene en del av dette?

– Ja. Det er jo blant annet erkjennelsen av at fylkesveiene overtas av fylkeskommunene som ligger til grunn, pluss effektiviseringskrav. Vi må tilpasse organisasjonen til fremtidens oppgaver.

– Er det opplagt at dette vil føre til nedbemanninger også utenom de 1650?

– Nei. Det er flere måter å kutte kostnader på. Samtidig har vi redusert bemanningen betydelig. I vår region har vi vært oppe i 1800, nå er vi 1580. Dette har skjedd ved naturlig avgang, sier Lund.

Avtaletekst åpner for færre i fylkene

Det foreligger det som beskrives som «prinsippavtaler» om overføring av de 1650 til fylkene. Men teksten for Hedmark og Oppland, som inngår i Per Morten Lunds region, og som Aftenposten kjenner til, tar forbehold.

«For Innlandets del er det lagt til grunn 144 årsverk, men partene er enige om at dette antallet kan bli justert om kartleggingen av arbeidsoppgaver gir et annet behov», heter det, og:

«Ledige stillinger i fylkeskommunen som er knyttet til arbeidsoppgaver på fylkesveinettet, skal så langt det er mulig tilbys ansatte i Statens vegvesen.»

– Viser ikke dette at det blir fylkeskommunene som bestemmer hvor mange de vil ha?

– Jo, formelt er det slik, sier Lund.

Les mer om

  1. Statens vegvesen
  2. Hedmark
  3. Oppland
  4. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hver femte ansatte skal ut av Statens vegvesen

  2. NORGE

    2500 kan bli nedbemannet i Statens vegvesen

  3. NORGE

    Hun har tvunget Veivesenet til forandring utenfra – nå skal hun lede veikjempen

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 23. januar

  5. NORGE

    Slutt på særbehandling, nå må Veivesenet slåss med Nye Veier om hvert eneste veiprosjekt

  6. NORGE

    Nytt prestisjenederlag for Statens vegvesen