Norge

Politiet henlegger nesten halvparten av tyverisakene før de har fått DNA-svar

Forsker mener politiet pynter på statistikken for å få lavere saksbehandlingstid. De kritiserer også at uskyldige risikerer å ligge i politiets DNA-register.

  • Arild Færaas

I toppen av saken kan du se en interaktiv fremstilling av hvordan DNA brukes i jakten på kriminelle.

Aftenposten fortalte torsdag formiddag om evalueringsrapporten av DNA-reformen, hvor forskerne Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell konkluderte med at bruk av DNA i tyverisaker er effektivt når det brukes, men at det brukes altfor sjelden.

DNA-reformen som ble innført i 2008 senket terskelen kraftig for hvilke forbrytelser man kunne bruke DNA som bevis i.

I den samme rapporten har forskerne også funnet ut at det er svært vanlig at politiet henlegger tyverisakene før de har fått svar på DNA-prøvene de har sendt inn til Folkehelseinstituttet. I hele 585 av 1209 saker gjorde de det.

— Dette er noe politiet gjør for å pynte på statistikken. Man kan spørre seg om saksbehandlingstiden burde regnes på en annen måte, sier forsker Johanne Yttri Dahl, og legger til:

- I vår undersøkelse ser vi mange eksempler på at politiet henlegger en sak samme dag som de sender en anmodning om DNA-analyse. Men politiet er også flinke til å gjenåpne saker hvis de får treff mellom spor og register.

Avdelingsdirektør Knut Smedsrud i Politidirektoratet ser ikke nødvendigvis noe galt med dette:

— Jeg tenker at antagelig har man ikke en konkret mistanke mot noen, og er ferdig med etterforskningen. Og det er ikke noe i veien for å ta opp saken om politiet får treff på DNA-profil.

LES HELE RAPPORTEN HER:

— Fryktelig uting

Men anonyme politifolk i Dahl og Lomells undersøkelsen reagerer ganske annerledes enn Smedsrud:

— Det er en fryktelig uting, sier en.

— En bør jo aldri henlegge før du har fått svar på prøven i hvert fall. Det blir feil, sier en annen, mens en tredje har denne meningen:

- Jeg synes det er dumt rett og slett. Men jeg ser det jo i forhold til saksbehandlingstid, effektivisering og dill og dall.

Flere av informantene bekrefter også at dette blir gjort fordi saksbehandlingstiden ikke skal bli for lang. Sammen med oppklaringsprosent, er saksbehandlingstiden det politiet blir målt på.

— Det er klart, her er det jo om å gjøre å korte ned den saksbehandlingstida, og hvis en sender inn 20 saker til DNA, og så er det kun én en får positivt svar på, så er det bedre å starte den saken opp igjen, og dra saksbehandlingstid på den enn på de 19 andre, er en forklaring på hvorfor det gjøres.

Men statistikken fra forskerne viser at i en av fire saker som ble henlagt fikk Kripos treff. Og i nesten nitti prosent av de tilfellene, ble sakene gjenåpnet igjen. Og 80 prosent av dem igjen ble oppklart.

Det er faktisk også en del voldtektssaker som er blitt henlagt før de har fått svar på DNA-prøvene. Men der var tallet bare seks prosent.

LES OGSÅ:

Les også

Justisministeren bekymret over henleggelser

Uskyldige kan ligge i register

Et annet problem forskerne peker på, er at når politiet en sjelden gang innhenter biologiske spor i en vinningssak, er det er det 10 prosent av de tilfellene hvor det blir hentet inn referanseprøver.

En referanseprøve er en prøve av dem som disponerer boligen eller bilen, for å utelukke den profilen fra etterforskningen.

Selv om det i enkelte tilfeller ikke vil være et poeng å hente inn slike prøver, mener likevel forskerne at tallet er altfor lavt.

«Rutiner for prøvetaking når det gjelder referanseprøver, er dårlig utviklet i vinningssaker, og de som gjennomførte åstedsundersøkelsene hadde ofte ikke med utstyr til dette.»

Det kan bety at fornærmedes DNA-profiler havner i sporregisteret. Det registeret skal egentlig være et register over DNA-profiler over kriminelle som politiet ennå ikke vet identiteten til.

En politimann i undersøkelsen så ikke problemet fordi de som har «rent mel i posen ikke har noe å frykte ved å bli registrert». Men fra et personvernståsted, skal ikke uskyldige ligge i politiets DNA-registre. Det har heller ikke politiet hjemmel til i straffeprosessloven.

Politiet: — Nødt til å bli flinkere

At politiet så sjeldent tar referanseprøver når de henter biologiske spor i vinningssaker ser Knut Smedsrud i Politidirektoratet på som et problem.

— Det kan føre til ubehageligheter for uskyldige, og vi er nødt til å bli flinkere der, sier han.

Lagring av uskyldiges DNA-profiler er ikke et ukjent fenomen i Norge.

LES OGSÅ:

Les også

Nå må Folkehelsa slette uskyldiges DNA-info

I 2011 avslørte Datatilsynet at tusenvis av uskyldige nordmenn lå lagret i et ulovlig DNA-register hos det som da het Rettsmedisinsk institutt, men nå er underlagt Folkehelseinstituttet.

Etter en lang krangel med Datatilsynet, og en endelig avgjørelse av Personvernnemnda i fjor, er Folkehelseinstituttet nå i gang med å slette DNA-profilene og tilhørende personlige opplysninger til mange nordmenn som enten har vært fornærmet i en sak, eller er blitt frifunnet.

Les også

  1. Den nye regjeringen vil avvikle DNA-monopolet til Folkehelsa

  2. Vil DNA-registrere barnetyver for at de skal få hjelp fra barnevernet

  3. 59 barn er lagt inn i DNA-registeret uten at de er blitt dømt

  4. Nå blir alle som får samfunnsstraff DNA-registrert for alltid

  5. Kripos fortviler over at færre frivillige vil gi dem DNA-profilen sin