Norge

Offentlighetsekspert om funnene: Snakk om ulovlig tilbakeholdelse av informasjon

Professor Jan Fridthjof Bernt mener det er tre hensyn det er grunn til å tro saksbehandlere tar lett på.

Jusprofessor og offentlighetsekspert Jan Fridthjof Bernt sier han mistenker at evnen til å skjerme saksdokumenter i kontroversielle saker mot innsyn fra mediene og dermed skape «arbeidsro», blir sett som en verdifull egenskap hos en saksbehandler. Her fra en åpen høring i Stortinget i 2015. Foto: Vidar Ruud, / NTB scanpix

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

– Det følger av offentlighetsloven at det skal være særskilt hjemmel i lov for å nekte innsyn i offentlige dokumenter. Etter de opplysningene jeg har fått, er det her snakk om ulovlig tilbakeholdelse av informasjon.

Det sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og en av Norges fremste eksperter på offentlighetsloven, om funnene til ekspertene Riksrevisjonen har brukt i sitt utkast til rapport.

– Mangel på vilje

– Det viser vel først og fremst at det ikke gjennomføres en forsvarlig saksbehandling når man foretar slik forhåndsklassifisering.

Det er tre hensyn det er grunn til å tro man tar lett på, ifølge Bernt:

  • kravene til faglig kompetanse i offentlighetslovens regelsystem hos den som foretar disse vurderingene,
  • mangel på vilje til å gjøre den nødvendige jobben ved den vurderingen på en skikkelig måte,
  • og det han kaller «bukken og havresekken-systemet».

De fleste slike vurderinger foretas av den eller de som har ansvaret for vedkommende sak, ifølge Bernt.

– Og hvis denne er potensielt vanskelig og vil kunne tiltrekke medieinteresse, vil viljen til å lete etter og tro man har funnet hjemmel for slik skjerming, ofte være stor, sier Bernt.

Han sier han mistenker at evne til å skjerme saksdokumenter i kontroversielle saker mot innsyn fra mediene og dermed skape «arbeidsro», blir sett som en verdifull egenskap hos en saksbehandler.

– Triks for å frata folk lysten

Siri Gedde-Dahl, journalist og leder i Pressens Offentlighetsutvalg. Foto: Anette Karlsen

Siri Gedde-Dahl, journalist og leder i Pressens Offentlighetsutvalg, sier de er kritisk til at dokumenter er unntatt på forhånd fordi vi vet at det ikke alltid ligger noen reell vurdering bak.

– Vi er godt kjent med at mange åpenbart offentlige dokumenter stemples som unntatt/skjermet på forhånd. Vi tror at det kan være et triks for å frata folk lysten til å søke innsyn, sier Gedde-Dahl.

Hun mener Riksrevisjonens funn, slik Aftenposten har gjengitt dem, er nok et eksempel på motvilje mot innsyn i forvaltningen.

– Det er nedslående. Budskapet til journalister og andre som søker innsyn er: Søk innsyn likevel, ikke la deg lure av forvaltningens innsynstriks, sier hun.

At ekspertpanelet mener 35 prosent av avslagene på innsyn ikke holder mål juridisk, syns hun er et høyt tall.

– Da er det åpenbart at forvaltningen er for strenge. Enten ønsker de å hindre innsyn, eller de er usikre på loven og redd for å bryte lovbestemt taushetsplikt, sier hun.

Les mer om

  1. De skjulte arkivene

De skjulte arkivene

  1. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Rosenrøde statsråder

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Vi gjør Norge åpnere | Jan Tore Sanner, Linda Hofstad Helleland og Per-Willy Amundsen

  3. DEBATT
    Publisert:

    Referat forebygger mistillit og korrupsjon. Uforståelig at oslobyråden hemmeligholder | Lasse Qvigstad

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Stortinget nekter å svekke kontrollen med de hemmelige tjenestene | Harald Stanghelle

  5. DEBATT
    Publisert:

    Grove brudd på retten til innsyn - nå er det på tide med sanksjoner

  6. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Forvaltningens lovbrudd har alvorlige følger