Kong Harald: «Det må være trygt å skrive brev til kongen uten at det blir referert til»

Kongen vil ikke omfattes av offentlighetsloven. Pressens offentlighetsutvalg mener kongens rådgivere misforstår hva loven innebærer.

A-magasinet publiserer denne uken et langt intervju som Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle har gjort med kong Harald.

I intervjuet som er gjort i forbindelse med kongens 80-årsdag, kommer de inn på flere samfunnsaktuelle temaer. Et av dem er offentlighetsloven og hvorvidt kongehuset skal omfattes av den.

– Slike brev blir unntatt offentlighet

I intervjuet er kong Harald tydelig på hva han mener om det:

«Ja, de satt her, 7-, 8-, 10-åringer og fortalte sine livshistorier. Det var utrolig sterkt og helt uventet», sier han og påpeker litt lenger ned i intervjuet: «(...) det er altså slikt som gjør at vi ikke må omfattes av offentlighetsloven».

Nils Øy, medlem i Pressens Offentlighetsutvalg, mener kongens rådgivere har fremstilt offentlighetsprinsippet misvisende.

– Opplysninger om privatliv skal unntas fra innsyn etter offentlighetsloven, og dersom det blir aktuelt å omfatte hoffet er det ingen tvil hos meg om at slike brev vil falle helt utenfor innsynsretten, sier Øy.

• Aftenposten mener: Viktig med åpenhet om kongehusets økonomi

Avsløringer om kongehusets utgifter

Mediene har ved flere anledninger foreslått overfor Justisdepartementet at hoffet bør underlegges offentlighetsloven, men er så langt ikke blitt hørt.

«Stortinget bevilget 227,8 millioner kroner totalt til det kongelige hoff i 2015, men samfunnet har ingen rett til å kreve innsyn i denne virksomheten», skriver Offentlighetsutvalget på sine nettsider.

Debatten toppet seg i fjor etter Dagbladets avsløringer om at utgiftene til det norske monarkiet og kongehuset er langt større enn det som tidligere er kjent.

– Det har ikke skjedd noe

Utvalget mener det er et demokratisk problem at kongefamiliens offisielle virke og arbeid ved hoffet ikke faller inn under offentlighetsloven.

Utvalget har bedt Justis- og beredskapsdepartementet ta initiativ til å utrede dette spørsmålet, men det har ikke skjedd.

– Det har ikke skjedd noe med loven, men kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget uttalte ved budsjettbehandlingen at Det kongelige hoff må rapportere mer utførlig om midlene, sier Øy.

Taushetsbelagte opplysninger

Ina Lindahl Nyrud, medierettsadvokat i Norsk Journalistlag, sier det er viktig å skjønne hvordan offentlighetsloven skal forstås når man skal diskutere den.

– Taushetsbelagte opplysninger og situasjoner om barn ligger det et helt klart vern for i unntaksbestemmelsene. I tillegg har mediene «Vær Varsom»-plakaten å forholde seg til, som skal ta særskilt vare på slike forhold, sier Nyrud.

– Kongens rådgivere må ha misforstått

Hun sier at privatlivet til kongefamilien heller ikke vil omfattes av offentlighetsloven.

– Kongens rådgivere må ha misforstått hva loven innebærer. Det vi mener bør omfattes av offentlighetsloven er kongens offentlige virke i Det kongelige hoff, hva slottet bruker offentlige midler til, sier Nyrud.

– Kongehuset får mangfoldige millioner over statsbudsjettet, og bør omfattes av de samme åpenhetsreglene som andre deler av statens virksomhet, sier Nyrud og presiserer at det naturligvis er med unntak for private gjøremål.

• Knut Olav Åmås: Et monarki å miste