Norge

Vil ha flere «slapp av-foreldre»

  • Miriam Lund Knapstad

Sauen Shaun, Tøfferud og de andre karakterene fra barne-TV er like velkommen i morgenrutinene hjemme hos familien Kolshus Sandbraaten på hverdager som i helgene. - Når ble det grunnleggende suspekt å la ungene se på TV i mer enn en time? undrer pappa Thorgeir Kolshus. Kronikken hans om «Barns beste og andre maktmidler» er en av ukens mest leste og bejublede saker aftenposten.no denne uken. ROBERT MCPHERSON

<b>Sara Rana. Har døtrene Selina og Marina (5) og Zara (8 måneder) </b>. - Jeg en sånn mamma som gjør alt etter boken. Alt! Jeg har fulgt <i>Spedbarnsboken</i>, fra A til Å! Jeg burde kanskje slappe ev litt mer, men jeg klarer bare ikke. - Jeg gjør det meste med ungene fordi jeg er mer effektiv enn mannen min, men han er til gjengjeld mer nøye. Han lager fine matpakker, leser i timevis for jentene i senga og er uhyre nøye med votter. Når jeg er i sving er det «kjapp, kjapp» - og ungene sover før klokka er kvart over sju. Jeg foretrekker å handle all klær og mat selv også, for hvis han går i butikken kommer han bare hjem med masse økologiske greier. ROBERT MCPHERSON

<b>Ragne Myrvang Guii-Larsen. Har sønnen Nikolay (2)</b> - Jeg tror både mannen min og jeg er ganske avslappet. Jeg orker for eksempel ikke lese mammablader eller lese mamma-forumene på nett, jeg vil heller finne ut av det selv. En debatt om dette er sikkert sunt. - Fedre er nok flinkere til ikke å bry seg om hva andre mener enn oss mødre. Mannen min hjelper meg til å slappe av mer. Vi er gode til forskjellige ting, og han har en mening om det meste. Det liker jeg. ROBERT MCPHERSON

<b>Magnus Myro. Har sønnen Leon Myro Korell (7)</b>. - Jeg synes det er så utrolig mye man skal huske på til ungene i dag. Alle skal ha det beste og gjøre mest mulig. Vi må huske «fem om dagen». Eller at det er nødvendig med hjelm i akebakken. Noen foreldre mener jo faktisk det. - Det er kanskje lettere for oss fedre? Vi vet jo at vi har en i bakhånd som alltid kvalitetssjekker at det er gjort riktig. Klær til gutten tror jeg for eksempel aldri jeg har kjøpt. <b>- Tror du hun ønsker å ha det sånn?</b>- Nei. Haha. Vi har faktisk aldri pratet om det. Det er bare sånn det har blitt. ROBERT MCPHERSON

  • Man må ikke sende seksåringen på barneyoga, sirkusskole og filosofikurs for å være en god forelder, sier sosialantropolog Thorgeir Kolshus.

(Han) sov lenge om morgenen, var ikke så nøye på å få mest mulig ut av samværet med barna. Leste i avis ved bordet i stedet for å konversere, eller diskutere, dyrke samtalen, eller hva faen en vil. Sendte dem ut for at de skulle greie seg sjøl, mens han sjøl bare slappa av. Eller stirra tomt i veggen. Ga dem sukkertøy i stedet for gulrøtter. Sølte melk på buksene. Han ville bli en far med flekker på buksene.

Dag Solstad: Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige.

— Ikkje vær flau. Du likar sau!

Intromelodien til Sauen Shaun på NRK Super er soundtracket fredag morgen hjemme hos familien Kolshus Sandsbraaten. Dagens tre matpakker er smurt. Mathias (8) er nettopp sendt til skolen, mens Eirik (6) og Astrid (2) sitter musestille på stuebordet og ser på TV.

- Dette er faktisk en helt autentisk scene, bedyrer pappa Thorgeir Kolshus og slenger beina på bordet.

— Jeg registrer at mange mener TV om morgenen bare hører hjemme i helgene. Da er det kanskje litt flaut å innrømme at vi ikke har slike fine regler, ler han.

Men dårlig samvittighet har han ikke. For etter åtte år og uendelige runder riktig påkledning, riktig sikkerhetsutstyr og riktige aktiviteter for barn, begynte sosialantropologen å spørre seg: For hvem gjør jeg egentlig dette?

Bekymring = moral

Som svar skrev han kronikken

Les også

«"Barns beste" og andre maktmidler»

på aftenposten.no denne uken. «Aller mest gjør jeg det for deg, kjære leser, for dere alle, dere som ser mine barn og er troende til å tenke deres, om meg, mitt hjem og min moral». Han skrev at bekymringsevne på barns vegne er blitt den nye målestokken på vår moral. At vi ikke lenger våger å ta selvstendige valg på vegne av ungene våre, i frykt for å få vår egen bekymringsevne trukket i tvil.

Kronikken ble en av ukens mest leste og delte saker på nett.

— Jeg skrev det vel som en reaksjon på profesjonaliseringen av foreldrerollen, et ønske om å pirke i noen tabuer, forklarer Kolshus.

Stemningen i kommentarfeltet var sjeldent god, folk mente det var befriende ord. Men en mamma minnet om at det er lettere å si dette for en far. «Av fedre aksepteres det et lite minimum av uansvarlighet. Dette aksepteres ikke like villig av mammaer», skrev hun.

Er hun inne på noe?

Fersk i rollen

— Ja, det tror jeg hun er, sier Kolshus.

— En mor kunne nok fint ha skrevet eller tenkt det samme som meg, men reaksjonene ville vært annerledes. Jeg har derimot bare fått positive tilbakemeldinger.

- Hva handler det om?

Les også

Villaforeldre vil ha flere blokkbarn i klassen

— Når det kommer fra far, tenker man bare at det er flott at far kommer på banen. «Han er jo flink til å være mann», liksom. - Tillater vi større «uansvarlighet» fra fedre?

— Det er helt sikkert større toleranse for menns avvik. Fedre kan slappe av mer, tillate seg litt mer, sier Kolshus, og legger humrende til:

— Også vet vi vel innerst inne at mor vil ta ansvaret hvis vi glemmer noe.

Han tror mødre har større krav til seg selv fordi det er de som tradisjonelt har forvaltet hovedomsorgen for barnet.

— Mens den moderne pappaen kan oppfinne seg selv. Vi er frie til å forme vår egen rolle og bestemme hvem vi vil være, og det eneste vi vet, er at vi ikke vil være som fedrene våre. Morsrollen har derimot ikke forandret seg like radikalt. Jeg tror det handler om at mødre i større grad tynges av fortiden og arven fra sine egne mødre, sier han.

Mammaskyld

Det er ingen tvil om at mødres skyldfølelse er en reell faktor i familiedebatten, mener blogger, forfatter og tobarnsmor Marta Breen. Hun viser til Sverige, der «mammaskulden» er et etablert begrep.

— Hvem er det som føler skyld når ungene ikke har ullundertøy i kulden eller høy nok solfaktor om sommeren? Hvem skammer seg når matpakker, gaver og bursdagskaker ikke holder mål? spør Breen.

Men hva med far? Thorgeir Kolshus innrømmer at han nok er litt slappere enn sin kone. Men han har også kjent på skammen av de andres blikk.

— Barna våre klatrer for eksempel mye i høye trær. Selv er jeg redd for høyder, så jeg setter meg på en benk og lar dem holde på. Da kan jeg føle blikkene fra andre foreldre i nakken. Da kjenner jeg skamrødmen svi.

Må bevisstgjøres

På nittitallet studerte professor Ulla-Britt Lilleaas ved universitetet i Agder arbeidsfordelingen mellom kvinner og menn i hjemmet. En konflikt som gikk igjen, var når fedre skulle levere i barnehagen: Fedrene regnet alltid med at mor la frem tøy, skift og vasket barnehagedressen. Om det ikke var gjort, gikk han bare uten.

Lilleaas mener mønsteret ikke har endret seg mye. Selv om vi bor i verdens mest likestilte land.

— Kvinner har helt andre forventninger om omsorg de må leve opp til. Så er spørsmålet: Hva skal mor gjøre med det? spør Lilleaas, før hun sier at det ikke er så lett å se en løsning.

Les også

Gro Nylander: Kvinner bør ha minst åtte måneders permisjon

Hun mener at menn må bevisstgjøres til å ta en større del av den emosjonelle omsorgen.— De fleste menn gjør så godt de kan, men noen ganger er det bare ikke godt nok. Mitt inntrykk er at kvinner tenker mer forebyggende, når barna ikke har med passende klær i kulda kan de bli syke, og som regel er det mødrene som må være hjemme og ta den støyten. Det er ikke bare fordi kvinner er redde for andres kritikk at de tar det overordnede ansvaret. Det er fordi de er lært opp til å være mer oppmerksomme på andres behov.

Senk kravene

Så hvor skal man begynne? Kolshus mener en det er en god start for begge parter i et forhold ikke bare å slippe far mer til, men også akseptere at han gjør ting på sin måte.

— Vi trenger en diskusjon om hvor lista skal ligge. Det er ikke nødvendigvis den med de høyeste kravene som bør få gjennomslag.

Da frilansjournalist og forfatter Per Asbjørn Risnes Jr. fikk barn for ti år siden, skrev han boken Verdens beste pappa for å vise menn at deres sunne fornuft er like god som mors. Han mener far selv må ta grep for å få mer kontroll over definisjonsmakten.

— Og da hjelper det ikke å sutre over at «hun forstår meg ikke, hun vil at vi skal koke barnet med ull», sier han.

Les også

Å vokse opp på 80- og 90-tallet var ikke risikofritt det heller

Risnes er enig med Kolshus i at foreldre av begge kjønn bør slappe mer av i jaget etter å gi barna det beste på alle områder.— Vi må ha flere «slappapappaer». Men også flere slappamammaer. Foreldre som gir mer blaffen i prinsippene sine og det de tror alle andre gjør. Det blir det morsommere foreldre av og lykkeligere barn av.

Han karakteriserer dagens foreldre som en over-reflektiv, nevrotisk og perfeksjonistisk generasjon.

— Vi er så redde for ikke å gjøre nok, redde for at barna får i seg for mange sukkerenheter, får for lite stimulans eller kommer for seint i gang med sjakkundervisningen. Vi må slutte å være helikopterforeldre som blir bekymret hvis ikke tiåringer har lært seg skøyteteknikk nok til å komme seg til Kikut på en søndagsmorgen, sier Risnes.

Vrangforestilling

Og da er vi tilbake til Barnas beste, og den moderne forestillingen om at «når man har så lite tid sammen, skal den jaggu optimaliseres». Den forestillingen må dø, mener Kolshus.

— Det skaper et aktiviseringspress som i stor grad skyldes våre egne vrangforestillinger om hva som er til det beste for barna. Man må ikke sende femåringen på barneyoga, sirkusskole og filosofikurs for at man skal være en god nok forelder. Og hvorfor er det så grunnleggende suspekt å la ungene se på TV i mer enn en time?

- Men dette gjelder vel mest for en liten, privilegertgruppe?

— Jo, man kan innvende at dette er middelklassens idealer.Men vårt kulturelle hegemoni setter standarden og definerer hva «de andre» skalstrekke seg etter. Det blir «det normale», uten at det er grunnlag for det, sier Kolshus.

— Det jeg mener er bare at vi, både mødre og fedre, må slappe av litt mer. Og ikke automatisk tro at andre vokter på oss.

  1. Les også

    «Barns beste» og andre maktmidler

  2. Les også

    Nettbarn.com

  3. Les også

    Mamma mia! Mødre gjennom 150 år

  4. Les også

    Frykter digitale klasseskiller blant barn

  5. Les også

    - Digitale medier er verktøy, ikke leketøy

  6. Les også

    Lær barna å bruke Facebook på en trygg måte!

  7. Les også

    - Nei, vi legger ikke ut bilder av barna på Facebook (ikke så ofte i hvert fall)

  8. Les også

    Smilet er tilbake

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forfatter av «pappabok»: – Det er mye vondere for mødre å si at faren er den bedre forelderen

  2. NORGE

    Foreldrerollen: Mor vet best, mener mødrene i ny undersøkelse.

  3. A-MAGASINET

    Da sønnen skulle flytte hjemmefra, la foreldrene en plan for å unngå skilsmisse

  4. A-MAGASINET

    Slik var det å vokse opp med foreldre som kjempet klodens kamp før andre

  5. VERDEN

    Nesten ingen ville føde jenter. Nå har 70 millioner menn ingen kvinner å gifte seg med.

  6. A-MAGASINET

    Barnløse menn: Derfor er ikke Bjørn, Thomas og Erik fedre