Norge

Når polhavet ikke lenger har is, vil Arktis varmes opp enda mer

Arktis varmes allerede opp dobbelt så fort som resten av verden. Når havisen smelter, vil oppvarmingen skyte ytterligere fart. Arktis er nær et vippepunkt.

Breene på Svalbard har trukket seg kraftig tilbake de siste årene – i stor grad påvirket av at havet rundt Svalbard er blitt isfritt mesteparten av året. Ole Mathismoen

  • Ole Mathismoen

– Rundt Svalbard og i Barentshavet er vippepunktet sannsynligvis allerede nådd, sier hav- og klimaforsker Mari Fjalstad Jensen ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Norske og danske klimaforskere har de siste årene gransket forrige istid for å finne ut hva som vil skje i Arktis i vår tid. En konklusjon i Ice2ice-prosjektet er at vi nærmer oss et såkalt vippepunkt i hele Arktis, altså at Arktis står foran store og brå klimaendringer som ikke lenger lar seg påvirke av utslippskutt.

Det kan igjen føre til en rask oppvarming på Grønland som kan skyte fart i smeltingen av isbreene på kjempeøya.

Kongsbreen ved Ny- Ålesund er en av Svalbards mektige isbreer. Også denne har trukket seg tilbake, blant annet påvirket av at Kongsfjorden de siste årene har vært isfri hele året. Ole Mathismoen

I september i år var 4,32 millioner kvadratkilometer av havet rundt Nordpolen dekket av is. Dette er rekordlite. Bare i 2007 og 2012 ble det målt mindre is enn i år. Årets isdekke i september var mer enn to millioner kvadratkilometer mindre enn gjennomsnittet for årene 1981 til 2010.

Isdekket varierer fra år til år, men trenden er klar: En stadig mindre del av Polhavet er islagt. Store deler av havet rundt Svalbard og i Barentshavet er nå isfritt hele året.

Hav- og klimaforsker Mari Fjalstad Jensen sier at mindre sjøis kan eskalere klimaendringene over land i Arktis. Peter Lindgren / svensk TV2

Mindre sjøis har ingen direkte betydning for havnivået. Men forskningen som Mari Fjalstad Jensen og andre i prosjektet har drevet, viser at den indirekte effekten kan være svært stor. Mindre sjøis vil nemlig føre til en slags dominoeffekt i Arktis:

  1. Sjøisen smelter dels fordi varmt vann føres nordover fra tropene med Golfstrømmen, og dels fordi luften over Arktis er blitt varmere.
  2. Sjøisen og et lagt med veldig ferskt vann rett under, fungerer som en slags buffer mellom dypt «varmt» vann på et par hundre meters dyp som holder 1–2 grader og atmosfæren over Arktis som er omtrent 10 minus i snitt.
  3. Når sjøisen smelter, trenger det «varme» sjøvannet opp til overflaten. Dette vannet, som kommer fra sørlige breddegrader, vil varme opp atmosfæren over Arktis.

– Veldig forenklet kan vi si at atmosfæren over Arktis «ikke vet» hvor varmt det egentlig er blitt, fordi vannet er gjemt under sjøisen. Men når sjøisen forsvinner vil det varme vannet komme frem og raskt varme opp atmosfæren over Arktis, sier Mari Fjalstad Jensen.

Les også

Test klimakalkulatoren: Se hvor mye reisen din koster miljøet

Sjøis dekker fortsatt havet rundt øya om vinteren, men stadig mer åpent hav sommertid fører til høyere temperatur også over land på Grønland. Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Raske klimaendringer på Grønland

I tillegg kommer endringer i den såkalte albedoeffekten: Is reflekterer solens stråler, mens mørkt isfritt hav absorberer varmen fra solen.

Ved å granske blant annet iskjerner fra Grønlands innlandsis har forskerne funnet ut at sjøisen under forrige istid trakk seg raskt og kraftig tilbake 20–30 ganger. Dette førte til store temperatursvingninger på Grønland. Mindre sjøis varmet opp Grønland. Den gangen førte det ikke til smelting på øya, fordi det generelt var mye kaldere.

– Endringene skjedde raskt. I løpet av ti år kunne lufttemperaturen stige med 10–15 grader på Grønland. Også nå trekker sjøisen seg raskt tilbake, og vi tror det kan føre til rask temperaturstigning. Fordi det er varmere nå vil smeltingen øke raskt, sier hun. Under istiden tok det flere hundre år før sjøisen ble som før igjen etter varmeperiodene.

Har allerede skjedd på Svalbard

– Vil det samme skje nå?

– Mindre sjøis vil føre til en oppvarming også på Grønland, slik vi allerede ser på Svalbard. Men det er svært vanskelig å si hvor varmt det må bli før vi når en slik terskelverdi. Jeg bruker foreløpig begrepet «passe varmt». Det er sannsynlig at det kan skje raskere enn vi har trodd.

– Raskere enn FNs klimapanel antydet i sin siste is-rapport fra september?

– I havet nær Svalbard og i Barentshavet er vi veldig, veldig nær et vippepunkt. Kanskje er det allerede passert. I havet rundt Nordpolen er vi lenger unna, sier hun.

Iskanten ved 80 grader nord er ikke lenger dekket av fast is. I sommer var det åpent hav. Ole Mathismoen

Is eller ikke is – som natt og dag

I år startet smeltingen på Grønland svært tidlig og årets sommer har gitt en ekstrem smelting av isen på Grønland. Professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret sier den nye kunnskapen om istiden gjør det lettere å si hva som vil skje fremover:

– Det vi nå vet er med en utrolig detaljgrad om hvordan sjøisen og temperaturen over Grønland henger sammen. Vi kan tydelig se i endringene at is eller ikke is er som natt og dag for klimaet i Arktis, sier Jansen som har vært med å lede Ice2ice-prosjektet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Global oppvarming
  3. Arktis
  4. Grønland
  5. Barentshavet
  6. Klimaendringer
  7. Nordpolen

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  2. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  3. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  4. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.

  5. VERDEN

    Blått blod fra dette dyret brukes for å produsere koronavaksine. Nå trues det av utryddelse.

  6. VERDEN

    Ny rapport: 30 prosent av kloden bør vernes. Hevder det også er lønnsomt.