Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er ikke akkurat slik forsvarssjefen ønsket seg.
Forsvaret får hverken hærbrigaden eller de nye fregattene de ønsket seg. Men på lang sikt blir det 3000 flere vernepliktige og større helikoptre til bakkesoldater.
Fredag klokken 12 la statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) frem planen for hvordan det norske Forsvaret skal se ut i fremtiden.
Planen er et svar på det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem av ønsker og ambisjoner på vegne av de militære i oktober i fjor.
Sammenlignet med hva Bruun-Hanssen sa, var det eneste som virkelig ville duge av antall nye fly, fartøyer og hærsoldater for å leve opp til regjeringens oppdrag til Forsvaret, er tilbudet heller blekt.
- I 2024 skal Forsvaret ha 550 flere årsverk enn i dag, som økes til 2200 flere i 2028.
- I første omgang må forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen nøye seg med én ny hærbataljon i nord, med rundt 500 soldater. Flere av disse vil være vernepliktige, som det skal bli 700 flere av innen 2024.
- Skrotingen av de seks MTB-båtene i marinen utsettes med fem år.
- Flere norske ungdommer som ønsker seg inn i Forsvaret, må forberede seg på 16 måneders tjeneste i stedet for 12.
- Fregatten KNM Helge Ingstad erstattes ikke.
Statssekretær Tone Skogen (H) i Forsvarsdepartementet har likevel god tro på at langtidsplanen, som har fått navnet «Vilje til beredskap – evne til forsvar», vil bli godt mottatt.
– Med denne planen vil vår forsvarsevne bli vesentlig styrket. Den gir et godt grunnlag for bedre reaksjonsevne og større utholdenhet, noe de militære har etterlyst, sier Skogen.
Hun avviser kategorisk at forslaget til langtidsplan (LTP) er svekket som følge av koronaviruset og den økonomiske nedturen.
– Regjeringen har stått rakrygget og beholdt ambisjonene i planen, sier hun til Aftenposten.
Disse kan bli ny forsvarssjef – to kvinner er sterke kandidater
16 mrd. ekstra
I dag har Forsvaret et årlig budsjett på 62–63 mrd. Ifølge forslaget til ny langtidsplan skal dette økes til 78–79 mrd., med friske midler, gjennom en gradvis opptrapping frem mot 2028.
Det betyr at Natos mål om at alle medlemsland i 2024 må bruke 2 prosent av BNP på forsvar, ifølge statssekretær Tone Skogen (H) først vil bli nådd i 2028.
Dette kan bli endret om den økonomiske nedturen som følge av koronakrisen endrer norsk økonomi i den grad at at Forsvarets andel av BNP økes.
Så langt fra ønskene er planen
Aftenposten har sammenlignet forsvarssjefens mest ambisiøse ønsker med regjeringens forslag til langtidsplan. Haakon Bruun-Hanssen hadde neppe noen tro på at hans modigste ønske ville bli innfridd. Men spriket er likevel stort:
HÆREN:
Ønsket:
En ny brigade i sør. I alt 27 hærbataljoner (ca. ti i dag). I alt 34 helikoptre (ca. 12 i dag). 3000–4000 flere soldater.
Langtidsplanen:
- Ingen ny brigade i sør.
- Men én ekstra hærbataljon til brigaden i nord. I tillegg gjøres ikke den vernepliktsbaserte 2. bataljon om til en avdeling av sivile på repetisjonsøvelser, slik gjeldende langtidsplan anbefalte.
- Det skal bli 700 flere vernepliktige i 2024 og 3000 flere i 2028.
- Det skal anskaffes nye stridsvogner fra 2025. Men hvilke og hvor mange defineres ikke i planen.
Konklusjon: Hæren får et løft, tross alt. Nå skal det bli fire kampbataljoner, som alle skal ha tungt materiell som stridsvogner og stormpanservogner, i stedet for tre. Også nytt artilleri blir til god hjelp.
SJØFORSVARET:
Ønsket:
Åtte fregatter (fire i dag). Fem nye ubåter. 17 kystvaktskip (15 i dag). Fem mineryddingsfartøyer.
Langtidsplanen:
- Ingen flere fregatter. Regjeringen ser det som «uhensiktsmessig» å skulle drifte to forskjellige typer fregatter. Men de seks lynraske MTB-båtene som skulle skrotes, får seile til 2025. Alle disse fartøyene skal oppgraderes.
- Det blir fire nye ubåter, men først mot slutten av 2020-tallet. Dagens langt på vei utdaterte ubåter av Ula-klassen skal oppgraderes.
- Mineryddingsfartøyer som skulle skrotes, beholdes og oppgraderes frem til ubemannede droner og fartøyer kan gjøre jobben mineryddingsfartøyene gjør i dag.
- Det blir fortsatt 15 kystvaktfartøyer.
- En egen plan for hvordan Sjøforsvaret skal se ut etter 2030, må lages.
Konklusjon: Det blir rovdrift på de fire fregattene Norge har igjen. Det skal bli bedre bemanning her, der besetninger skal rullere, men med tanke på behovet for å være til stede i nordområdene blir dette tøft. Én fregatt er til enhver tid til vedlikehold, og én er ofte ute og seiler med Natos flåtestyrke. Og alle skal altså oppgraderes i årene som kommer. Det betyr mye landligge.
MTB-båtene har stor slagkraft, men er ikke effektive eller spesielt synlige i grov sjø i nordområdene. Som avskrekking har de et betydelig potensial.
LUFTFORSVARET:
Ønsket:
Seks Hercules transportfly (i dag fire). Seks nye havovervåkingsfly (i dag fire utdaterte Orion-fly). 24 helikoptre for oppdrag over sjø. 34 taktiske helikoptre (i dag 12 av typen Bell, men disse begynner å bli gamle). 52 F-35-kampfly.
Langtidsplanen:
- 52 kampfly (som planlagt).
- Det blir ingen flere transportfly.
- Men fra 2024 skal dagens Bell-helikoptre erstattes av nye, noe som vil hjelpe spesialstyrkene. Det er ikke bestemt hva slags, men her skal det kjøpes «hyllevare».
- Luftvern skal oppgraderes. Men planen inneholder lite om forsvar mot presisjonsvåpen av typen langtrekkende missiler.
- Regjeringen har fortsatt tro på at 14 NH90-helikoptre som ble bestilt i 2001, skal kunne fungere som forlengede armer om bord i fregattene og kystvaktskipene. Men planen inneholder ingen dato for når de kan settes i planlagt tjeneste.
- Det er et sterkt ønske om at det sivile samfunnet skal bidra til å utdanne flere flyteknikere. Her er behovet enormt.
- Regjeringen snur ikke i spørsmålet om Andøya flystasjon. Nye fly av typen Poseidon skal fortsatt stasjoneres på Evenes.
Konklusjon: Det meste handler om å ta i bruk og beskytte de nye 52 F-35-kampflyene. Norge forblir svært sårbart for langtrekkende missiler.
HEIMEVERNET:
Ønske:
45.000 soldater.
Langtidsplanen:
Foreslår 40.000, som i dag. Men soldatene skal øves mer og få bedre utstyr.
Konklusjon: Heimevernet beholder dagens 11 distrikter. Hvor mye soldatene øves, og hva slags utstyr de får, vil avgjøre kvaliteten.
Forsvarssjefens A, B, C – og D
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ba regjeringen vurdere fire alternativer for løsninger for Forsvaret, som han kalte A, B, C og D. Han sa klart fra at han ville ha alternativ A. (Se detaljer litt lenger ned i artikkelen.)
Mens B innebar en større satsing på Sjøforsvaret, ville C primært styrke Norges evne til å delta i internasjonale operasjoner og ellers opprettholde dagens nivå av nasjonal beredskap.
D ville ifølge Bruun-Hanssen styrke reaksjonsevne og bemanning, men Norges forpliktelser overfor Nato om å delta i styrker her vil gå på bekostning av kravet til beredskap hjemme i Norge.
Aftenposten får opplyst at regjeringen selv vurderer at dagens forslag ligger et sted mellom alternativ C og D.
Forsvarsministeren: Vi vedtar en risiko
Under pressekonferansen konfronterte Aftenposten forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) med hva forsvarssjefen mener at Forsvaret skal klare, nemlig: en troverdig beredskap her hjemme, kunne beskytte allierte som kommer oss til unnsetning, og hjelpe Nato og FN på oppdrag i utlandet, samtidig.
– Vi vil ikke få et forsvar der vi kan være overalt. Vi kommer ikke unna det faktum at vi kommer til å vedta en plan der vi også vedtar en risiko. Det er ikke nødvendigvis slik at vi skal oppfylle alle ønskene til forsvarssjefen, svarte Bakke-Jensen.
Han forventer størst debatt om personell til Forsvaret når planen kommer opp i Stortinget. Han håper likevel på et bredt forlik om landtidsplanen.
Plan for samfunnssikkerhet utsatt
Meningen var at regjeringen skulle legge frem en samfunnssikkerhetsplan samtidig med langtidsplanen for Forsvaret. Men denne er utsatt på grunn av situasjonen med koronaviruset.
Forsvarssjefens råd og tre tidligere langtidsplaner:
Er du spesielt interessert i Forsvaret? Tirsdag 8. oktober la forsvarssjefen frem sin anbefaling for hvordan Forsvaret bør se ut fremover.
Her kan du sammenligne årets langtidsplan med de tre foregående:
