Norge

Oslo-politiet: Anmeldt hatkrim mot muslimer doblet på fire år

Moskéangrepet i fjor trekkes frem som den mest alvorlige hendelsen.

Det ble løsnet flere skudd mot Al-Noor Islamic Centre i Bærum under terrorangrepet i august. Torsdag starter rettssaken mot Philip Manshaus som er tiltalt for drap og terror. Foto: Siri Øverland Eriksen

  • Wasim Riaz

Torsdag starter rettssaken mot Philip Manshaus, som i august i fjor angrep Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Han er også tiltalt for å ha drept sin stesøster Johanne Ihle-Hansen (17) før angrepet mot moskeen.

«Det mest alvorlige i 2019 var terrorhendelsen mot Al-Noor moskeen og drapet på Johanne Ihle-Hansen», skriver Oslo politidistrikt i sin årsrapport om hatkriminalitet for 2019.

Unni Fries, som er Manshaus’ forsvarer, sier at 22-åringen vedgår de faktiske forholdene, men nekter straffskyld. Hun sier til Aftenposten at han kommer til å forklare seg i retten.

Torsdag starter rettssaken mot Philip Manshaus. Bildet ble tatt da han ble fengslet første gang etter terrorangrepet i fjor. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Rapporten viser at antall anmeldelser som gjelder hatkrim (alle kategorier), har økt fra 175 i 2016 til 278 i fjor.

Når det gjelder hatkrim-anmeldelser basert på religion, er det kun registrert forhold i underkategorien islam i 2018 og 2019.

Her har antall anmeldelser økt fra 19 til 46 siden 2016.

Oslo-politiet har registrert seks anmeldelser som gjelder antisemittisme, men disse ligger i en egen kategori som heter antisemittisme, og ikke under religion. Det ble anmeldt seks slike tilfeller i fjor, mot åtte i 2018.

Les også

Slik overmannet de to pensjonistene 21-åringen. – Han løsnet to skudd mot meg

Store mørketall

– Vi har tidligere år sett at det også har vært angrep mot kristne og sikher. De to siste årene har imidlertid religiøs hatkrim kun vært rettet mot muslimer, sier Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt.

Hun har i flere år jobbet med temaet og er ikke i tvil om at det er store mørketall når det gjelder hatkrim generelt og også mot muslimer.

– Vi har utbredt kontakt med muslimske menigheter gjennom mangfoldskontakter i politiet. De har ofte møter med menighetene. Det er for eksempel mange muslimske taxisjåfører som forteller at de er blitt utsatt for hatefulle ytringer av passasjerer, men ikke har anmeldt forholdet. Vi vet også at en del muslimske vektere som jobber i utelivsbransjen, har opplevd episoder som de ikke anmelder, sier Hansen.

Ofte er det slik at etnisitet og religion går i hverandre. I praksis betyr det at en person kan bli utsatt for hatefulle ytringer om både hudfarge og religion.

I 17 av anmeldelsene i fjor opplevde fornærmede også hatefulle ytringer som gjaldt hudfargen.

Les også

Det sto om liv og død. Likevel brukte politiet 15 minutter til Bærums-moskeen.

Skaper frykt hos flere

Politiet er særlig opptatt av at slike episoder skaper frykt og uro hos andre enn dem som er direkte utsatt.

– Hvis en muslimsk kvinne får hijaben trukket av, så vil det kunne skape frykt i hennes miljø – også andre vil være engstelige for det, sier Hansen.

Dette merket politiet særlig etter angrepet mot moskeen i Bærum i fjor.

Det var en blodig kamp i moskeen før to pensjonister klarte å overmanne Philip Manshaus. Foto: Heiko Junge

– Det var id (muslimsk høytid) dagen etter angrepet. Vi fikk henvendelser fra muslimer som var kjemperedde for å gå i moskeen da. Vi satte ut masse ekstra mannskaper og jobbet døgnet rundt for at alle skulle føle seg trygge.

– Hvorfor har det vært en økning i registrert hatkrim?

– Det var få som visste hva hatkrim var for ti år siden. Det har vært større bevissthet rundt dette de siste årene. I Oslo anmelder politiet i større grad slik kriminalitet på eget initiativ, for eksempel der politiet er vitne til det. Oslo har en egen hatkrim-gruppe med spesialkompetanse som kun jobber med disse sakene.

Les også

Rettssaken mot Manshaus starter snart. Tidligere medlem av høyreekstrem organisasjon skal vitne.

Konspirasjonsteorier

Forsker Sindre Bangstad i Kifo (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) sier at økningen i anmeldelser både kan skyldes at det er flere som anmelder nå, og en økning antallet reelle forhold.

– Når det gjelder utbredelsen av islamofobi, ser vi i rapporter som Holocaustsenteret kom med i 2012 og 2018, at negative fordommer mot muslimer er voksende i Norge. Det er blant annet flere som tenker slik at muslimer vil ta over, sier Bangstad.

Han presiserer at det er behov for mer datagrunnlag og forskning på området, men viser til angrepet mot to moskeer på New Zealand i fjor som et eksempel på terrorhandling inspirert av slike tanker. Manshaus skal ha hyllet dette angrepet.

51 mennesker ble drept under angrepet mot to moskeer på New Zealand i mars i fjor. Foto: NTB scanpix

– Konspiratoriske teorier om at muslimer vil ta over Europa og Vesten, sto blant annet sentralt i Breiviks fremstilling av muslimer. Også terrorangrepet på New Zealand var inspirert av slike teorier. Det er eksempel på en type forestillinger som kan inspirere til terrorhandlinger, sier Bangstad.

Han legger til at det er flere som kan ha slike holdninger, men ikke så mange som er tilbøyelige til å bruke vold.

– Man må ta den type retorikk på største alvor. Det er likevel en vanskelig oppgave for PST å vite når det tipper over, og man går fra ord til handlinger.

Bidrar til å ildne opp

Professor Tore Bjørgo er leder i Senter for ekstremismeforskning ved UiO. Han sier at hatefulle ytringer, særlig på nett, kan bidra til at enkelte ekstremister velger å begå terrorhandlinger.

– Det er veldig mange som kommer med hatefulle ytringer og trusler på nett, men uten at de har tenkt å gjøre det de skriver. Likevel kan de bidra til at det ildner opp andre. Enkelte av dem kan da føle at de har et ansvar for å handle, sier Bjørgo.

Han legger til at det likevel ikke finnes et enkelt svar på hvorfor noen velger å ty til vold.

Senteret har sett på høyreekstrem vold og terror siden 1990-tallet, og kan konstatere at en økende andel av angrepene har vært rettet spesifikt mot muslimer de siste årene.

– De som tidligere hatet innvandrere generelt, har i økende grad rettet hatet mot muslimer spesielt. Terror begått av islamister blir av noen brukt som et påskudd for det.

– Hva skyldes økning i registrert hatkrim mot muslimer i Norge?

– Noe av det kan forklares med at politiet har mer fokus på det. Flere anmelder forholdene fordi de har mer tillit til politiet nå. Noen spørreundersøkelser viser også at fordommer og hat mot muslimer i stor grad er knyttet til den eldre delen av befolkningen, mens slike holdninger er mindre utbredt blant unge.

Les mer om

  1. Terror
  2. Hatkriminalitet
  3. Angrepet på al-Noor-moskeen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nå skal Manshaus forklare seg

  2. KOMMENTAR

    For meg fremstår Philip Manshaus som en kloning av Anders Behring Breivik

  3. NORGE

    Strøk på eksamen i psykologi. Fortsetter forklaringen i dag.

  4. NORGE

    Retten fikk se Manshaus' video fra moskéangrepet

  5. NORGE

    Philip Manshaus dømt til 21 års forvaring

  6. NORGE

    Aktor: Vil legge ned påstand om forvaring for Manshaus