Norge

- Jeg hørte det knase da hodet traff isen

Flere tusen nordmenn går rundt med hjerneskader de ikke kjenner til. Mange får aldri noen behandling for følgevirkningene av dette.

  • Øyvind Tveter
    Journalist

— Jeg hørte det knase, og var sikker på at det var tennene som gikk. Det viste seg å være noe helt annet.

Slik begynner historien til Stine Skjelberg. Hun og familien spilte bandy på en islagt bane i Bærum i 2005. Plutselig faller hun og slår hodet i isen.

De neste årene skal bli preget av endeløse nedturer. Først kommer hodepinen, samt smerte i nakke og rygg. Hun blir overfølsom for lys og lyd. Plaget av kvalme, og får til slutt problemer med å være sammen med andre mennesker.

— Jeg måtte være mye i ro. Trengte at det var stille. Samtaler med andre var ekstremt konsentrasjonskrevende. Mye søvn ble en nødvendighet.

Mange rammes av usynlige skader

Hvert år blir nesten 9.000 nordmenn innlagt på sykehus med hodeskader. Samtidig rammes 15.000 personer i landet av hjerneslag.

- Alle disse får en såkalt usynlig hjerneskade. For noen forsvinner problemene etter kort tid, for andre forblir skaden permanent, sier Andreas Schillinger som er overlege ved seksjonen for hjerneskader på Sunnaas sykehus.

En usynlig hjerneskade defineres som en kognitiv svikt. Mange som rammes av dette opplever små og store vansker med å takle hverdagen.

— Til Sunnaas kommer det mange pasienter som har slitt med usynlige følgevirkninger av hjerneslag og ulykker. Såkalte kognitive følgevirkninger etter en hjerneskade er veldig vanlig, og rammer mange. De kan ha dårligere simultankapasitet og konsentrasjon enn før, og opplever problemer med å huske ting i hverdagen. Økt trettbarhet er også et kjent problem, sier psykolog Jan Egil Nordvik.

Nordvik mener at sykehus og fastleger friskmelder pasienter fordi det ikke oppdages hva som er galt. Han mener at det er for lite fokus rettet mot de usynlige skadene.

— Noen blir diagnostisert med depresjon og henvist til antidepressiva. Dette hjelper lite hvis årsaken til symptomene er en annen. Ofte tar det lang tid før pasientene får hjelpen de trenger. Mange i helsevesenet har ikke tilstrekkelig kunnskap om følgevirkningene av hodeskader, sier psykolog Jan Egil Nordvik.

- Legene kjenner ikke til behandlingstilbudet

Norsk forening for allmennmedisin innrømmer at det kan være en utfordring å diagnostisere pasienter med usynlige hjerneskader.

- Det kan være vanskelig for en fastlege å finne årsaken til pasientens plager. Allmennmedisinen er et bredt fagfelt, vårt spesiale er det generelle, sier Marit Hermansen som er leder i Norsk forening for almennmedisin.

Det anslås at antallet hjerneslag vil kunne øke med 50 prosent de neste 20 årene fordi det blir flere eldre. Ved Sunnaas mener man at langt flere personer med skjulte hjerneskader kunne blitt fanget opp dersom det var et tettere samarbeid mellom Sunnaas sykehus og fastlegene.

- Det er et generelt problem å få pasientenes fastleger til å delta i samarbeidsmøter, dermed vet ikke legene hvilke behandlingstilbud som faktisk finnes, sier seksjonsoverlege Frank Becker ved Sunnaas sykehus.

Lederen i Norsk forening for almennmedisin kjenner seg ikke igjen i kritikken, og mener at fastlegene deltar i samarbeidsmøter i økende grad.

— Fastlegene ønsker å kunne delta i nødvendige samarbeidsmøter, og spesielt der hvor problemstillingen er kompleks. Men det er mange som vil samarbeide med oss, og det er nødvendig at fastlegene får beskjed i god tid og at det er en tydelig agenda for møtene.

- Endret livet mitt

Et tilfeldig møte med en bekjent i nabolaget ble redningen for Stine Skjelberg. Hun ble tipset om tilbudet som fantes på Sunnaas. Og etter flere år med behandling som ikke virket, fikk hun endelig den hjelpen hun trengte.

- Endelig fikk jeg en bekreftelse. Det var ikke lenger tvil om hva som var galt med meg. Det var ingen depresjon, men en hjerneskade som ingen hadde klart å konkretisere. Endelig kunne jeg få en behandling ut fra en diagnose.

Ved å ta i bruk konkrete verktøy og jobbe helhetlig mot problemet har Skjelberg fått en ny hverdag.

— Jeg tør ikke tenke på hvor jeg hadde vært uten denne behandlingen. Sunnaas ble redningen for meg, og har endret livet mitt, sier Skjelberg.

Møt Stine Skjelberg i videoen øverst på siden, og se hvordan hun fikk livet tilbake igjen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Slik trener politimannen opp konsentrasjonen etter hjerneskaden

  2. NORGE

    Listhaug utfordrer Høie: Frykter dårlig langtidsoppfølging av koronasyke

  3. DEBATT

    Vi ønsker bare ME-pasientenes beste!

  4. NORGE

    Legeforeningen: – Forsikring kan føre til overbehandling

  5. A-MAGASINET

    Hverdagen var fylt med tvangstanker. Så fikk Stine (15) tilbud om en ny norsk lynkur.

  6. A-MAGASINET

    Dette apparatet blir kalt legenes nye stetoskop