Norge

- Politiet sjanseløse når alle dataspor slettes etter 21 dager

Onsdag avslørte Europol at de har rullet opp verdens største pedofile nettverk, med over 70.000 brukere. 43 norske ip-adresser knyttes til nettverket, men kan ikke etterspores fordi datatrafikk kun kan lagres i tre uker i Norge.

Europol har denne uken avslørt et stort pedofilt nettverk. REUTERS/JERRY LAMPEN

  • Fred C. Gjestad

Les også:

Etter tre års intens etterforskning avslørte Europol onsdag ettermiddag at de har rullet opp verdens største pedofile nettverk i sitt slag, med over 70.000 brukere.

670 personer har fått status som mistenkte, 187 er pågrepet, og 230 barn er blitt identifiert som misbrukte ofre i 30 forskjellige land over hele kloden, og flere hundre barn har fått hjelp i det politiet døpte «Operasjon Redning.»

Norske trafikkdata er slettet

I Norge sitter Kripos.

De blir involvert i etterforskningen, og får oversendt en lang rekke med trafikkdata.

De identifiserer 34 norske ip-adresser, altså internettadresser til 34 datamaskiner i Norge. Med disse adressene i hånd kunne norsk politi ha fanget opp den fysiske adressen der det sitter personer som deltar i spredningen av barneporno og er deltakere i det pedofile nettverket. Kanskje kunne også overgrep mot norske barn vært avslørt.

Men norske regler setter en stopper for dette. For når Kripos vil ha innsyn i adressene, viser det seg at de allerede er slettet hos norske nettverkstilbydere: For de har bare lov til å lagre trafikkdata i tre uker — det bestemte Datatilsynet i 2009.

Data kunne ha ført til pågripelser

I løpet av våren skal norske stortingspolitikere diskutere i innlemme det europeiske datalagringsdirektivet i norsk lov. I Europa skal det normale bli at trafikkdata lagres i ett år. Høyre, det sentrale partiet i debatten i Norge, går inn for lagring i et halvt år.

LES OGSÅ:

Les også

Dette er datalagringsdirektivet

Politioverbetjent ved taktisk etterforskningsavdeling ved Kripos John Ståle Stamnes (t.h.). Her sammen med politiførstebetjent Egon Husabø Kvigne. FOTO: ANETTE KARLSEN Karlsen Anette

— Lagring i seks måneder ville holdt for å spore opp personer i denne saken, sier politioverbetjent John Ståle Stamnes i Kripos. Han er ansvarlig for internettrelaterte overgrep mot barn hos Kripos, og mener at dersom de hadde hatt data tilgjengelig ville de klart å spore opp hvilke nordmenn som deltok i denne pedofiliringen.

Kunne aldri starte etterforskningen

— I denne saken kom vi aldri langt nok til å starte etterforskningen. Mangelen på data fra nettilbyderne gjorde at de ikke kom videre, sier Stamnes, som mener at det er mye som tyder på at de 34 ip-adressene peker mot like mange unike personer.

En IP-adresse kan bare si noe om hvor en internettbruker befinner seg geografisk. Men det sier ikke noe om hverken hvilken datamaskin, eller hvilken person, som står bak. For å komme til bunns må politiet fortsette med tradisjonell etterforskning.

— Politikerne må bestemme hvilke verktøy vi skal bruke. Men når vi ikke klarer å spore dem opp, så slipper de ikke bare unna i Norge, men også i andre land. Her ville alle vært tjent med at vi hadde koordinerte internasjonale regler, sier Stamnes.

- Ikke vår feil

- Hvilke lovbrudd var det snakk om at personene i Norge skal ha begått?

— Vi kom aldri så langt at vi kunne spørre om mer bakgrunnsmateriale. Vi forsøkte å geolokalisere ip-adressene og koble dem opp mot kallenavn og dømte personer, men vi kom ikke i nærheten av å avsløre noen av de 34 adressene, sier Stamnes og understreker videre:

- Det er ikke vår feil at vi ikke kom videre. Det er ikke fordi vi ikke er flinke nok, men de dataene vi trengte var bare borte, sier han.

- Datalagring handler om rettssikkerhet

Anders B. Werp FOTO: SCANPIX Poppe, Cornelius

— Dette er skremmende. Alle som har barn, eller er glad i barn, reagerer sterkt på dette. Vi må ivareta barns rettssikkerhet, og denne saken understreker viktigheten av at vi har et lovverk som gjør at politiet har det verktøyet de trenger for å løse slike saker, sier stortingsrepresentant Anders B. Werp (H), som er Høyres justispolitiske talsmann. - Denne saken viser at vi ikke bare må diskutere personvern, men at vi må huske på rettssikkerheten og det kriminalitetsforebyggende perspektivet også

Han understreker at i saker som denne, er det det ingen informasjon som kan erstatte trafikkdata når politiet skal komme videre i etterforskningen.

Dramatisk eksempel

Jan Bøhler. FOTO: JAN THOMAS ESPEDAL Espedal Jan Tomas

— Dette er et dramatisk eksempel på hvorfor vi trenger lengre lagring av IP-adresser enn tre uker, sier Jan Bøhler, Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann.

— Dette handler om å skape trygghet for ofrene, og viser at vi trenger datalagringsdirektivet, sier han og mener at dagens situasjon kun tar hensyn til selskapenes kommersielle hensyn, ikke det kriminalitetsforebyggende perspektivet.

- De som går mot datalagringsdirektivet svikter barn som utsettes for overgrep. Det er veldig alvorlig, vi risikerer at Norge blir en honningkrukke for de som bedriver internettrelatert kriminalitet, sier Bøhler som håper at denne saken blir en vekker i forkant av debatten som starter i Stortinget i begynnelsen av april.

  1. Les også

    70.000 i pedofilt nettverk

  2. Les også

    Høyre sier ja til DLD, men vil forhandle med alle

  3. Les også

    Forhandler om datalagring

  4. Les også

    Dette er datalagringsdirektivet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Kripos har i ti år bedt om lovendring. I fjor ga de opp 645 tips om nettovergrep.

  2. DEBATT

    Alle må bidra til bedre digital bevissthet

  3. NORGE

    Slik førte én jentes anmeldelse til at landets største overgrepssak ble rullet opp

  4. NORGE

    Teledata kan snøre inn jakten på drapsmannen

  5. A-MAGASINET

    Dette er de norske nettovergriperne

  6. A-MAGASINET

    Norske menn kjøper nettovergrep fra fattige land. Prisen for et barn: 15 dollar