Ingen merkeordning guider forbrukere til kjøtt fra griser som garantert har hatt det godt

Vil du spise svin med helt ren samvittighet? Det er ikke så lett.

En dokumentar vist hos NRK onsdag har vekket stor oppsikt. Opptakene er gjort med skjult kamera av en dyrevernaktivist som gikk undercover i en periode på mer enn fem år. Dokumentaren avdekker alvorlige eksempler på håndtering, kastrering og avliving av norsk gris.

Det har fått blant andre landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) til å reagere kraftig.

Så hvordan kan du vite at grisen som blir til ribben, skinken eller kjøttdeigen du kjøper i butikken, har hatt det godt?

1. Hvilke produkter bør du se etter i butikken?

Det er faktisk ikke så lett.

I Norge finnes det godt over 100 merkeordninger av ulike slag, men per i dag finnes det ingen merking som sier noe om hvor godt grisen har hatt det, opplyser Forbrukerrådet.

– Vi er ikke kjent med at det finnes en merkeordning for dyrevelferd på norske svinekjøttprodukter, sier kommunikasjonsrådgiver Stian Celius i Forbrukerrådet.

Det finnes en relativt ny sertifisering som heter Dyrevernmerket, men det gjelder foreløpig kun kylling og melkekyr.

Forbrukere er avhengige av tillit til bønder, slakterier, leverandører og tilsynsmyndigheter, samt til at den offentlige kontrollen fungerer, mener Celius.

2. Har grisen det bedre når man velger økologisk?

I Norge er det i underkant av 2400 produsenter av gris. Rundt halvparten driver egen avl, resten kjøper smågris av disse og aler dem opp til slakt.

Noen av disse bøndene driver økologisk.

Den økologiske sertifiseringen og merkingen, administrert av Debio, inkluderer noe strengere krav til dyrevelferd.

Grisen skal blant annet ha tilgang til arealer utendørs.

Alle individer, også purkene, skal som hovedregel holdes i grupper. Ved konvensjonell drift er det ikke et slikt krav.

3. Hva hvis man velger frilandsgris?

I senere år har en del bønder begynt med såkalt frilandsgris. Kjøttet fra disse dyrene selges typisk som «high end»-produkter hos kjedene, eller det selges gjennom andre kanaler.

Grøstad-samarbeidet er det mest kjente av dem, de selger gjennom Norgesgruppen (Meny). De siste årene har Rema satset på det samme, gjennom merkevaren Kolonihagen.

Dette er gris som får leve store deler av livet utendørs på jorder, i større grupper, med mulighet til å søke ly i enkle «hytter» og frihet til å grave i jorden.

Tall fra Danmark, hvor frilandsgris er vanligere, viser at de oftere enn konvensjonell gris får sykdom og skader.

Prisen på dette kjøttet er dessuten høyere, og den regningen ender hos forbruker.

4. Betyr billig svinekjøtt det samme som dårlig dyrevelferd?

Rema 1000 opplyser at etterspørselen etter billig svinekjøtt har vært dalende i flere år. De forklarer «unaturlig lave» priser med at det er overproduksjon i bransjen og at det er store fryselagre fulle.

Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, Meny og Joker, sier at pris til bonde og pris i butikk ikke nødvendigvis har en sammenheng.

– Men uansett hvilken pris maten har i butikken, så skal dyrevelferden være godt ivaretatt, lover Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

Coop mener det ikke handler om pris eller hva forbrukerne kan gjøre.

– I våre avtaler med leverandørene har vi klare krav til dyrevelferd. Det som er kommet frem, er ikke akseptabelt. Det viser lovbrudd og dårlige holdninger, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

5. Er prispresset din skyld som forbruker?

Rema 1000 mener at et bærekraftig norsk landbruk er et delt ansvar mellom forbruker og bransje.

– Det finnes alternativer på markedet der dyrevelferden er dokumenterbart høyere enn ellers i næringen. Forbruker kan dermed påvirke dyrevelferden gjennom å ta bevisste valg når man handler, sier Mette Fossum, kommunikasjonsdirektør i Rema 1000.

I tillegg råder de norske forbrukere til å kjøpe «hele dyret», ikke bare de edleste delene.

6. Hvordan har norske griser det?

I fjor sommer kom det frem i en rapport fra Mattilsynet at svineholdet i Rogaland – der det produseres mest svin i Norge – hadde store mangler. På ett år fant Mattilsynet avvik i 166 av de 228 svinebesetningene som det ble ført tilsyn der, ifølge NRK. De fleste avvikene gjaldt syke og skadede dyr.

Ifølge interesseorganisasjonen Norges Landbrukssamvirke har Norge «noen av verdens strengeste lover for dyrehold og dyrevelferd».

Ifølge Nortura, som markedsfører seg som «bondens selskap», har norske griser det «bedre enn i de aller fleste andre land» på grunn av at man har jobbet med å forbedre det over mange år.

Dyrevernalliansen har likevel oppsummert noen utfordringer for norsk grisehold, blant annet:

• Dårlig beinkvalitet hos norske griser, ifølge Rådet for dyreetikk.
• Økende forekomst av bogsår* hos purker, ifølge Mattilsynet.
• Hale-biting er et stort velferdsproblem, ifølge Mattilsynet.

Dyrevernalliansen jobber for at griser skal få være mer utendørs, vaksinering heller enn kastrering og jobbe for mindre kull, som fører til friskere griser.

*Bogsår er et resultat av trykkskade i hud og underhud over beinutveksten på skulderbladet, ifølge Nortura.