• Visste du at det er nesten 400 år siden den første ubåten manøvrerte seg frem under vann?
  • Det begynte med hånddrevne propeller og slu planer om å overrumple fiendtlige skip.
  • Og gikk i mange tilfeller ganske dårlig.
  • Bli med ned – til havets dyp og kuriøse, men sanne ubåt-historier.

Roing på Themsens bunn

Det var nederlenderen Cornelius Drebbel som konstruerte den første undervannsbåten. Mellom 1620 og 1624 konstruerte han flere farkoster som tok seg frem under vann på to til fem meters dyp.

Roing på Themsens bunn
Fra et maleri av G. H. Tweedale

Konstruksjonen var en tønnelignende farkost kledt med impregnert lær. Vanntette lærmansjetter gjorde at den kunne ros med årer. En slange til overflaten sørget for lufttilførselen. For å demonstrere at farkosten var sikker, hadde han til og med kong James I med på en prøvetur under Themsens overflate.Men den britiske marinen lot seg ikke overbevise, så prosjektet ble skrinlagt.

«Skilpadden» skulle plassere eksplosiver

Under den amerikanske uavhengighetskrigen konstruerte amerikaneren David Bushnell en bemannet «undervannstønne» som skulle frakte eksplosiver til å feste på britiske skip som lå i havn.

I 1776 gjorde man flere forsøk på å feste sprengstoff til britiske skip i New York, men alle mislyktes.

«Skilpadden» skulle plassere eksplosiver
Wikimedia commons

I bunnen av tønnen var en vanntank hvor man ved hjelp av en pumpe kunne justere vannmengden og dermed endre posisjonen i vannet. Den hadde også blylodd som kunne utløses for en nødoppstigning. En hånddrevet padlepropell sørget for fremdriften. Et bor med et tau tilknyttet en tidsinnstilt bombe skulle bores inn i skipsskroget, slik at «ubåten» rakk å komme seg unna. Men «skilpadden» klarte aldri å feste sprengladninger til britiske skip, og senere ble hjelpefartøyet med «skilpadden» om bord senket av den britiske marine.

En japansk undervannsgigant med fly om bord

122 meter lang, og i stand til å forflytte seg rundt hele kloden uten påfyll av drivstoff, var den japanske I-400-klassen de største ubåtene som ble bygget under den annen verdenskrig.

Først da ballistiske atomubåter kom på 1960-tallet, ble rekorden slått.

Det var den japanske admiral Yamamoto som kom opp med ideen om å bygge ubåter som kunne ta med seg fly, dukke opp i nærheten av kysten av USA og sende av gårde sjøfly for å angripe mål, for så lynraskt å dykke igjen.

En japansk undervannsgigant med fly om bord
Wikimedia commons

I 1943 var designen klar. En vanntett flyhangar om bord kunne oppbevare tre fly. Tanken var å bygge 18 slike ubåter, men kun tre ubåter kom i tjeneste før krigen var over. Én av planene var å angripe sluseportene i Panama-kanalen. Japanerne ville stoppe all skipstrafikk gjennom kanalen. Man tenkte seg blant annet et selvmordsangrep hvor pilotene styrte flyene sine rett inn i sluseportene. Men da krigens gang gjorde at japanerne fryktet at et direkte angrep på Japan var nær forestående, ble planene kansellert.

Undervannskrysseren som forsvant

Den franske ubåten «Surcouf» ble designet som en «undervannskrysser». Tanken var at det skulle bygges tre slike båter, men bare én ble ferdigstilt.

Ubåten skulle fungere som en slags sjørøverskute som plutselig dukket opp for å ta skip i arrest. Om bord var det en egen fangeavdeling som kunne ta inntil 40 fanger. Ubåten hadde torpedobatterier på dekk og innebygget i skroget, men også to tunge krysserkanoner i et vanntett kanontårn.

Et observasjonsfly var også om bord.

Undervannskrysseren som forsvant
Wikimedia commons

Byggingen startet i 1929, men det var først i 1934 at «Surcouf» kom i aktiv tjeneste. Båten var plaget med mekaniske feil, og den var vanskelig å manøvrere. Et annet problem var at skipet brukte hele to minutter på å dykke. I tillegg rullet den fælt i sjøen i overflatestilling. Med kun én motor i drift klarte «Surcouf» å flykte fra Brest og over til Plymouth i England da tyskernes lynangrep overmannet de franske styrkene på forsommeren 1940.Med sine mekaniske problemer og uegnet for konvoitjeneste hadde ubåten en omskiftelig tilværelse. Da Japan erklærte krig, ble «Surcouf» beordret til Sydney via Tahiti. Hun dro ut fra Bermuda med kurs for Panamakanalen 12. februar 1942, og ble aldri sett igjen. Det har gått spekulasjoner om kollisjon med et annet skip og at hun ved en feiltagelse ble senket av amerikanske fly, men til dags dato har ingen funnet rester av båten. Rykter om at båten hadde store deler av den franske gullbeholdningen om bord, har ikke gjort spekulasjonene mindre.

Sørstatsubåten som senket et skip – og så sank

Krigshistoriens første vellykkede ubåtangrep fant sted da sørstatenes ubåt «H.L. Hunley» senket nordstatenes skip USS «Housatonic» utenfor havnen i Charleston i South Carolina i februar 1864.

«Hunley» var ca. 12 meter lang og hadde et mannskap på åtte om bord. Båten ble drevet av en hånddrevet propell, og hadde en «spydtorpedo» montert på en 6–7 meter lang bom i baugen. Ballasttanker foran og bak skulle justere oppdriften.

Under den første testen av båten druknet fem av syv om bord da båten ved et uhell dykket med lukene åpne.

Båten ble berget, og under neste forsøk – med oppfinneren Hunley om bord – gikk det galt igjen. Denne gangen druknet hele besetningen på åtte personer. Igjen ble «Hunley» hevet.

Natten til 17. februar 1864 gikk «Hunley» til angrep på nordstatsskipet «Housatonic», fikk plassert og detonert ladningen, og i løpet av fem minutter gikk skipet ned. Men «Hunley» returnerte aldri tilbake til basen.

Sørstats-ubåten som senket et skip og så sank
Courtesy Friends of the Hunley

I 1995 ble skipet funnet på havbunnen, like i nærheten av der «Housatonic» gikk ned. Man antar at skipet var for nær da torpedoladningen gikk av, og at mennene ble slått bevisstløse og omkom på havbunnen. En annen teori er at «Hunley» kolliderte med et skip som kom til for å assistere «Housatonic».Ubåten er nå hevet og befinner seg i Charleston.

Norge tidlig ute

Allerede i 1901 ble den norske kapteinen V.A. Geelmuyden sendt på studietur til New York for å se på ubåten «Fulton». Han anbefalte i sin rapport at Norge satset på ubåter, men Stortinget stemte ned forslag om anskaffelse i 1902.

Etter at Sverige fikk sin første ubåt i 1905, vendte stemningen her i landet, og i 1907 vedtok Stortinget at Norge skulle bestille en. I 1909 overtok marinen ubåten «Kobben» fra Germania-verftet i Tyskland. I 1911 bestilte man ytterligere tre ubåter fra verftet, disse var noe større, med en ekstra torpedo om bord og dieselmotor.

Norge tidlig ute
Marinemuseet

Ubåtbasen lå i Melsomvik utenfor Tønsberg. Første verdenskrig gjorde at ubåtteknologien raskt ble forbedret, og A-klasse-ubåtene ble utfaset mellom 1923 og 1927. De ble imidlertid satt i tjeneste igjen like før den annen verdenskrig, og var da verdens eldste ubåter i tjeneste. På 1960-tallet fikk vi en hel klasse med ubåter oppkalt etter den aller første ubåten, Kobben. Én av dem, KNM «Utstein», er satt på land og brukes som museumsskip ved Marinemuseet i Horten.

Under Nordpolen i atomalderen

Verdens første atomdrevne ubåt var den amerikanske USS «Nautilus».

Under Nordpolen
Wikimedia commons

Byggingen startet i juni 1952, og i januar 1955 ble den satt i aktiv tjeneste. 23. juli 1958 satte «Nautilus» kurs for Nordpolen. Den dykket ned under iskalotten i nærheten av Alaska, og allerede 3. august nådde den 90 grader nord. Etter å ha passert polpunktet, dukket «Nautilus» frem under isen i nærheten av Grønland.I 1980 ble ubåten tatt ut av aktiv tjeneste, og fra 1986 ble den en attraksjon i Submarine Force Museum i Groton i Connecticut –ikke langt fra der den en gang ble bygget.

<i>Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens månedlige historiemagasin. Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 279 eller APH11 for 11 utgaver til kr 449.</i>

Ting du ALDRI må ha med deg om bord i en ubåt:

  • Ubåtfolk er overtroiske, og det er visse ting som er tabu i ubåter:
  • Bilder av en hest – hester trakk begravelsesvognen
  • Avskårne blomster – minner om begravelse
  • Gummistøvler og paraply – lekkasjer
  • Ryggsekk – forbindes med fjellet, i en ubåt vil man ha minst mulig med fjell å gjøre
  • Det er også forbudt å plystre om bord – minner om vannlekkasjerKilde: Trygg på sjøen 04/2011
  • Les også: