Helseministeren: På dette området svikter mye

– Behandling som ikke fører til rusfrihet, er ikke mislykket, fastslår helseminister Bent Høie (H).

Hvorfor får vi ikke bedre resultater i rusomsorgen? I A-magasinet fredag fortalte vi historien til Michelle Alexandra Muren som har forsøkt å bli rusfri femten ganger. Alle ganger har hun mislyktes. Hun føyer seg inn i den dystre, norske russtatistikken som viser at kun en tredjedel av dem som er i behandling får det bedre.

– Vi har for lite kunnskap om hva som virker i rusbehandlingen. Og vi klarer ikke følge opp rusmisbrukerne godt nok etter behandling, sier helseminister Bent Høie.

Han mener de to faktorene er hovedårsakene til at vi ikke klarer hjelpe flere rusavhengige til et bedre liv.

Han forteller at det nå jobbes med å få på plass et kvalitetsregister for rusbehandlingen i Norge. Der skal informasjon om de ulike behandlingene i spesialisthelsetjenesten registreres og måles.

– Når er dette klart?

– Registeret er nå i ferd med å bli tatt i bruk i hele helseregion vest, både i private og offentlige rusvirksomheter. Søknad om nasjonal status vil etter planen bli sendt våren 2017 med tanke på godkjenning og nasjonal implementering høsten 2017.

Høie: Mye svikter på ettervern

Høie understreker at mer måling ikke må ha som mål å finne et svar som passer for alle.

– Det er stor forskjell på å hjelpe dem som er litt alkoholavhengige, men har familie og arbeid og bolig, og dem som har ruset seg siden de var 13 og har en tung og vanskelig barndom i bagasjen. Samtidig kan vi finne ut mer om hvilke behandlinger som virker i hvilke situasjoner.

– Man vet at ettervern er noe av det viktigste, likevel mener både brukere og eksperter at dette ikke fungerer. Hva gjør dere med det?

– Det er på dette området mye svikter i dag. Derfor har vi nå igangsatt en opptrappingsplan der vi skal bruke 2,4 milliarder mer på dette frem til 2020. Det handler om bolig, arbeid og aktivitet. Vi foreslår nå også å innføre betalingsplikt for kommuner som ikke har ettervernstilbud klart til pasienter som skrives ut fra rusinstitusjonene. Det vil også følge krav til både kommuner og spesialisthelsetjenesten om å begynne å samarbeide allerede ved innleggelse for hva som skal være på plass ved utskrivning.

– Forskere mener behandling over lang tid er nødvendig, men de siste ti årene har det ikke vært noen økning i antall som får døgnbehandling, og tiden på institusjon er kortere enn før. Er det fordi det er for dyrt?

– Det koster, men vi har vist stor vilje til å satse på rusbehandling. Vi hjelper flere enn noen gang og ventetiden er redusert med 40 prosent. Og mitt inntrykk er at den systematiske utviklingen med at vi konsekvent tilbyr kortere behandlingsløp er stoppet opp nå. I 2014 ga vi for eksempel som oppdrag at flere av behandlingsplassene skulle være tilbud om langtidsbehandling og terapeutiske samfunn som behandler over lang tid.

Rusregning: 12–13,5 milliarder i året

Den offentlige regningen for rusomsorgen vil bli rekordstor de neste årene. Totalt vil staten og helseforetakenes i år bruke rundt 6,5 milliarder kroner på såkalt tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og Opptrappingsplanen i 2016.

Men det er kommunene som har hovedansvar for at den enkelte ruspasient får utredning, diagnostisering og behandling. Hvor mye som brukes på ettervern, bolig, arbeidstiltak og sosialstønad, vet hverken SSB eller Helsedirektoratet.

Aftenpostens beregninger skisserer at den totale rusregningen trolig er på mellom 12 og 13,5 milliarder kroner årlig.

Aftenpostens regnestykke for den offentlige rusomsorgen i 2016:

– Hva mener du er den viktigste satsingen i rusomsorgen fremover?

– Å bygge ut tilbudet til kommunene med bolig, arbeid og aktivitet. Og å klare å få behandlingen og oppfølgingen og ettervernet til å henge bedre sammen. Jeg mener også det er viktig å erstatte straff med hjelp, svarer helseminister Bent Høie.

– Er det noen rusmisbrukere som ikke lar seg hjelpe?

– Nei, alle kan hjelpes. Og dette er bakgrunnen for at rusomsorgen ble flyttet til helsesektoren. Det er ikke sikkert alle kan klare eller ønsker å bli varig rusfrie, erfaringen tilsier det. Men alle skal få tilbud om hjelp og hjelp til bedring av egen livssituasjon, uavhengig av hva som er deres mål. Husk at et behandlingsopphold ikke fører til rusfrihet, ikke er mislykket. Det kan være en viktig sten i et byggverk som senere fører til at en lykkes. Dessuten er det en tid for å bygge opp egen helse, og en roligere tid for pårørende.