Norge

Slik blir NATOs «nye» atomvåpen

WASHINGTON/OSLO (Aftenposten):I 2020 får NATO en «ny» atombombe som blir mer treffsikker. Den skal dermed kunne brukes til å ødelegge underjordiske militære anlegg hos fienden.

Direktør Hans Kristensen i Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington. Her fotografert på en B61-11 bombe som kan ta ut underjordiske militære anlegg som er bygget for å stå i mot konvensjonelle angrep.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

De gamle amerikanske atombombene som er forhåndslagret i fem europeiske land, utstyres med nytt styringssystem. Dermed kan de brukes til å ødelegge viktige underjordiske militære anlegg.

De mellom 150 og 200 amerikanske atomstridshodene kalt B61— 3 og 4 er i dag lagret i Italia, Nederland, Belgia, Tyskland og Tyrkia. Innen 2020 skal USA ha modernisert dem, og de får forlenget levetid.

Moderniseringen koster amerikanske skattebetalere rundt 10 milliarder dollar eller rundt 70 milliarder norske kroner. I tillegg skal bombene utstyres med et nytt styringssystem til vel 1 milliard dollar som gjør dem mer treffsikre. Og med dette endrer bombene navn til B61-12. Dette utvider bruksområdet for bombene som i sin tid ble laget for blant annet å stanse store fremrykkende konvensjonelle styrker fra Warszawapakten.

Nytt bruksområde

— Disse bombene kan nå brukes for å ødelegge underjordiske militære anlegg. For å klare det må selve bombekrateret være rett over de underjordiske installasjonene. Vi vet ikke så mye om det nye styringssystemet, men det sies at det bedrer treffsikkerheten fra vel 100 til omkring 30 meter, sier Hans Kristensen til Aftenposten.

Han er direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington.

Kristensen viser til at ledere i Europa kaller det som skjer med de gamle B61-stridshodene for livsforlengelse.

Mer enn å forlenge livet

— Men det dreier seg om en modernisering, sier han.

Den amerikanske nedrustningseksperten mener det er vanskelig for europeiske politikere å innrømme at de i realiteten nå får en ny type atomvåpen i Europa. Det er klart at USA alt i dag har atomvåpen som med stor presisjon kan ta ut mål under bakken. Det nye er at det nå vil finnes slike våpen i Europa.

— Alle fly i Europa som kan bære atomvåpen, vil nå ha denne nye typen nisjekapasitet, forklarer han.

Ikke på norske fly

De nye F 35 flyene – som Norge også kjøper – vil kunne bruke disse moderniserte bombene. Det betyr ikke at de norske F 35 flyene får denne kapasiteten. Det å gjøre et kampfly klart til å bruke atomvåpen er en dyr og omfattende prosess. F 16 kan bære atomvåpen, men ingen av de norske flyene er klargjort for dette.

— Både teknisk og fysisk betyr dette betydelige investeringer, sier Kristensen.

Internt i NATO er det liten diskusjon om moderniseringen av de nye våpnene. NATO bekreftet sin atomstrategi da det nye konseptet for alliansen ble behandlet. Dette ble understreket på NATOs toppmøte i Wales i september i fjor.

NATOs konsept ble fornyet under den rød-grønne regjeringen.

NATO skal ha atomvåpen

— NATOs mål er en verden fri for atomvåpen, men så lenge det finnes atomvåpen, vil NATO også ha atomvåpen som en del av sin avskrekking, sa Jens Stoltenberg da han besøkte Oslo forrige fredag.

— Det er en klar og viktig holdning. Selv om NATO-allierte har redusert antallet atomvåpen betydelig, har vi beholdt atomvåpen som en del av avskrekkingen og vil fortsette med det så lenge det finnes atomvåpen, sier NATO-sjefen.

Politisk vilje

Kristensen peker på at de amerikanske atomvåpnene brukes som bevis for USAs vilje til å forsvare Europa. Men han tror at dersom en ikke hadde sett de siste måneders utvikling med Russlands aggresjon i blant annet Ukraina, ville en trolig avviklet de amerikanske atomvåpnene i Europa.

— NATO ville fortsatt kunne forsvares med atomvåpen, fordi USA ville ha dette. De pengene som brukes på å modernisere atomvåpnene kunne vært investert i konvensjonelle våpen. Det er konvensjonelle våpen vi ser at de østlige NATO-landene ber om når de føler seg truet av Russland, sier han.

Nei til å forby atomvåpen

Fredag skal Stortinget behandle et forslag fra SV, V og Sp om å støtte et internasjonalt initiativ som vil forby atomvåpen. Det vil ikke få flertall, fordi KrF og Ap ikke stemmer for. Mer enn 100 land har sluttet seg til initiativet, men ingen av dem er atomvåpenstater. Regjeringen har henvist til Norges NATO-forpliktelser som argument for ikke å støtte dette initiativet. NATOs holdning, som Norge har sluttet seg til under den rødgrønne-regjeringen er at så lenge det finnes atomvåpen i verden, skal NATO har atomvåpen.

Les også

  1. Atomkonferanse endte uten enighet

  2. Stoltenberg: NATOs atomvåpen del av avskrekking

  3. Forlenget liv for atomvåpnene