Norge

To av tre rektorer: Får ikke snakke åpent om norske skoler

- I hverdagen kreves det lojalitet fra statlige og kommunale politikere. De kaller det lojalitet, mens det i virkeligheten er lydighet de krever, sier rektor Oddvar Nergård fra Stjørdalen. Han fikk skriftlig advarsel etter å ha skrevet leserinnlegg i lokalavisen.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent
  • Du står så sørgelig alene. Når du står opp og sier ifra, så er det bortimot umulig å bli hørt, sier rektor Oddvar Nergård.

Rektoren fra Stjørdalen fikk svi da han skrev leserinnlegget «Kulturhus til besvær – eller kultur til alle?» i lokalavisen i 2012.

— Selv når du kan vise at lovparagrafer brytes, kan det ties ihjel. Du stanger hodet så ettertrykkelig i veggen – så det spørs hvor lenge jeg orker å skrive mer.

Rektoren var uenig i at politikerne ville bygge kulturhus for 700 millioner kroner, samtidig som skolen slet med meget trange budsjetter Nergård mente var i strid med loven.

Noen dager etter avisinnlegget fikk han en skriftlig advarsel fra kommunen om at «a rbeidsgiver forventer at du i fremtiden er lojal til vedtak som fattes i kommunen og at du omtaler kommunens ledelse med respekt».

« Arbeidsgiver vil understreke at lignende forhold ikke vil bli akseptert flere ganger og vil kunne føre til oppsigelse/avskjed», skrev rådmannen til rektoren.

— Jeg mener ytringsfrihetens kår i Norge dessverre er begrenset. Vi snakker varmt om dette etter store terroranslag som nylig i Paris og København, men i virkelighetens verden hvor «hverdagsytringsfriheten» skulle vært brukt, står det slett ikke bra til, sier Nergård til Aftenposten.

De fleste tør ikke ytre seg

I løpet av de samme ukene som terroren i Paris satte ytringsfrihet på dagsordenen, svarte 801 norske rektorer og skoleledere på spørsmål fra Respons Analyse om det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole.

Svarene viser at det er lang vei fra «Jeg er Charlie» til norske klasserom.

67 prosent av rektorene og skolelederne sier at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan uttrykke seg kritisk i offentligheten til utdanningspolitikk og prioriteringer innen skolen.

Rektorene sier også klart at det er heller ikke lett å ta opp kritikk bak lukkede dører.

48 prosent er helt eller delvis uenige i at det er en god kultur for å fremme kritikk internt.

— I hverdagen kreves det lojalitet fra statlige og kommunale politikere. De kaller det lojalitet, mens det i virkeligheten er lydighet de krever, sier rektoren fra Stjørdalen.

— Og er du ikke lojal eller lydig så finnes det ulike ris bak speilet godt egnet til å skape frykt.

munnkurv-Sg20jpkQyZ.jpg

— Skremmende at kritikk ikke er akseptert

— Dette tegner et bilde av en svært alvorlig situasjon i norsk skole. Jeg er skremt over at bare 3 prosent av skolelederne mener det er stor grad av aksept for å uttrykke seg kritisk, sier Steffen Handal. Han er nestleder i Utdanningsforbundet, som har bestilt undersøkelsen.

— På skolen lærer elevene å bli deltagere i vårt demokrati. Lærere og rektorer skal være forbilder. Da er det urovekkende at de så klart gir uttrykk for at arbeidsgiverne begrenser dem i å delta i en offentlig debatt, sier Handal.

— Skolen ønsker å fremstå godt utad og ha best mulig omdømme. Det fører til en kultur som hemmer både intern og ekstern kritikk og ser på debatt i mediene som et onde. Dette vil elevene merke. Det er kanskje det mest skremmende

Omdømme-tyranni?

I Stjørdal endte refsingen av rektor Nergård med at rådmannen trakk advarselen og beklaget saken.

Og Nergård har ikke gitt seg med å skrive avisinnlegg. Det har ført til at han er kalt inn på teppet til ledelsen i kommunen fire ganger, og fikk et nytt brev fra ordføreren.

— Spørsmålet er om du skal være lojal til politikere eller mot ungene. Det viktigste for meg er at ungene får en best mulig skole, og som et minimum innenfor de rammene Stortinget har bestemt, sier Nergård.

- Hva skjer egentlig når man kalles inn "på teppet"?

— Jeg ble kalt inn til nærmeste overordnede leder. Der måtte jeg utdype hva jeg har ment, og bedt om å legge frem dokumentasjon på det du har sagt og ment. Noen ganger er det blitt krevd at jeg skulle trekke tilbake det jeg har sagt. Det kravet har jeg ikke etterkommet.

- Hva tenker du om av 67 prosent av rektorene som svarer, mener det ikke er aksept for å ytre seg?

— Det er forstemmende. Som lærer eller rektor kan du ikke være redd for å tale ungenes sak. Jeg mener vi har en plikt til å si fra. Hvis ikke vi som er fagpersoner og føler problemene på kroppen våger å si noe, får ingen vite hva som egentlig er situasjonen, sier Nergård.

— Det personalpolitiske aspektet ved dette kan ikke jeg som ordfører kommentere, svarer ordfører Ivar Vigdenes (Sp) i Stjørdal kommune.

— Jeg synes det er helt uproblematisk at rektoren gir uttrykk for sine partipolitiske preferanser. Det er lov å ha meninger.

- Hvorfor sendte du da e-post til rektoren?

— Velger du å delta i den offentlige diskusjonen, så må du også være forberedt på å få tilsvar. Ytringsfriheten går begge veier. Hvis du velger å ytre deg, så må du være forberedt på å få svar, sier ordføreren.

Utdanningsdirektoratet: - Rektor er en viktig stemme

Aftenposten spurte Utdanningsdirektoratet om man hadde noen kommentar til tallene, og om direktoratet mener resultatene gir grunn til bekymring.

«Rektor har førstehånds kjennskap til skolens utfordringer og er derfor en viktig stemme i den lokale skoledebatten. En skoleeier som inkluderer rektorene tidlig i prosesser og som bruker rektorenes kunnskap om skolen, vil ha bedre forutsetninger for å lykkes med skoleutvikling», svarer divisjonsdirektør Annemarie Bechmann Hansen i Utdanningsdirektoratet i en e-post.

- Svært beklagelig

— Det er all grunn til å tro at resultatene er riktige. Journalister og redaktører vi er i kontakt med opplever stadig vekk at lærere og rektorer vegrer seg for å la seg intervjue, av frykt for represalier, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Foreningen gjorde i fjor en tilsvarende undersøkelse som viste at mange offentlige ansatte er redde for ytre seg offentlig. Da svarte 42 prosent av lærerne at kravet til lojalitet fra arbeidsgiver førte til at de vegret seg for å delta i den offentlige debatten.

— Nettopp verdien av åpne diskusjoner og uenighet er jo noe lærerne skal gi elevene forståelsen av. Da blir det et merkelig paradoks at lærerne selv ikke tør å ytre seg av frykt for reaksjoner.

Oslobyråd kjenner seg ikke igjen

Byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H) mener det er god dialog og lav terskel for å ytre seg i skolen.

«Dersom dette oppleves som et stort problem blant skolelederne i Norge, stusser jeg over at kun 36 prosent har tatt seg bryet med å svare når de inviteres til å si sin mening. Men det kan også bety at de fleste ikke opplever dette som et stort problem», skriver Hauglie i en epost.

«Medarbeiderundersøkelsene våre viser stor trivsel blant både lærere og skoleleder», skriver Hauglie, som også viser til at Oslo ikke har hatt en eneste sak de siste ti årene hvor en medlem i Utdanningsforbundet er blitt kneblet eller hindret i sin ytringsfrihet.

«Alle ansatte i Oslo kommune har ytringsfrihet og kan uttale seg i det offentlige rom, lærere og skoleledere inkludert, noe som følger av kommunens etiske retningslinjer».

Flere saker der lærere og rektorer har fått kritikk:

1) Fikk kjeft for å kjempe mot skolenedleggelse

En lærer engasjerte seg i kampen mot nedleggelse av skolen som vedkommede jobbet ved gjennom leserinnlegg og deltagelse på møter.

Læreren fikk kritikk fra skoleledelsen, som mente at lærerne ikke skulle bruke «sin arbeidsplass som kamparena».

«Lærernes meninger skal høres gjennom personalets kanaler: fagforeninger eller ved engasjement i politiske partier», mente skoleledelsen. Sivilombudsmannen vurderte saken i 2007, og kom til at læreren burde fått «stort spillerom» til å ta del i det offentlige ordskiftet og ikke brøt lojalitetsplikten.

2) Skrev innlegg, fikk ikke jobb

En rektor skrev to leserinnlegg i lokalavisen våren 2005, hvor han kritiserte måten oppvekstsektoren ble omorganisert i kommunen.

Rektoren fikk en advarsel, og et år senere fikk han ikke en ny jobb han var innstilt til som nr. 1. Ordføreren hadde fått med seg innlegget, og mente rektorene ikke kunne virke «motiverende og samlende».

Sivilombudsmannen kritiserte senere kommunen, og mente advarselen ble gitt på tvilsomt grunnlag. Ombudsmannen kom også til leserinnlegget ikke burde vært brukt mot rektoren da han søkte jobb.

3) Kritiserte konsulentbruk, fikk varsel om refs

Seks lærere på Askøy skrev leserinnlegg i lokalavisen hvor de kritiserte kommunens bruk av konsulenter i skolen.

En av lærerne ble kalt på teppet, og fikk varsel om refs og klar beskjed om at lærerne skadet skolens omdømme.

Skoleledelsen mente lærerne brøt kommunens pressereglement, som sier at «ansatte skal opptre lojalt overfor politiske og administrative vedtak og ikke, når de opptrer på vegne av kommunen, gi vurderinger av politiske vedtak».

Rektor ville ikke kommentere saken da Bergens Tidende skrev om den i 2012.

— Det har ingenting i avisen å gjøre, sa rektoren.