Tror vikinger skrev dikt om vulkaner

Dansk språkforsker mener «Ragnarok» beskriver vulkanutbrudd på Island i vikingtiden.

De mektige vulkanutbruddene på Island, her fra Eyjafjallajokull i 2010, må ha gjort inntrykk på vikingene, mener dansk språkforsker.
  • Terje Avner

På slutten av 800-tallet dro mange nordmenn i vesterled og havnet på Island. Mange dro muligens av frykt for sine fiender etter at Harald Hårfagre samlet store deler av Vestlandet under sitt styre. Men fryktet de også naturkreftene på øya de slo seg ned på? Vulkanene på Island, blant andre Hekla og Katia, var aktive på den tiden, men i motsetning til fra andre vulkanutsatte deler av verden på den tiden, finnes det svært lite i litteraturen som beskriver de dramatiske naturhendelsene.

Leiv Eriksson, kjent Amerika-farer, ble født på Island i 973, omtrent på tiden da «Voluspå» ble til. Var han og hans landsmenn redd for vulkanene, eller var de så barske at de ikke syntes de var verd å fortelle om? (Maleri av Christian Krogh, 1893.)

BarskingerVar det fordi vikingene var noen barskinger og ikke syntes det var noe å berette om? Eller fortalte de om det på andre måter? Det siste er tilfelle, mener forsker Mathias Nordvig ved Institut for Nordisk Sprog og Litteratur ved Aarhus Universitet. Han mener «Voluspå», det første diktet i den eldre Edda i virkeligheten beskriver et vulkanutbrudd – både tiden like før og under utbruddet. Opphavet til diktet er ukjent, men det ble antagelig diktet på Island eller i Norge sent på 900-tallet, trior historikere.

Denne vulkanen, Laki, hadde et enormt utbrudd på Island i 934.

Stort utbruddI så fall ble det til kort tid etter et av de virkelig heftige utbruddene på Island. I 934 hadde Lakisystemet, en vulkansk sprekk, et stort utbrudd.

– Forestill deg at du flytter til et nytt land, og øyeblikket etter eksploderer det. Vikingene må ha vært ekstremt rystet, sier Mathias Nordvig til det danske nettstedet Videnskab.dk. Og han lanserer ideen om at «Voluspå», og særlig passasjen om Ragnarok, beskriver vulkanutbrudd. Her er noen av tolkningene hans:

  • At Yggdrasil (verdenstreet i norrøn mytologi) skjelver, betyr at grunnen rystes – det er første varsel på et utbrudd.
  • Hulen som hunden Garm gjør fra, representerer et vulkansk krater. Hunder har bedre hørsel og sanser enn mennesker og fornemmer et utbrudd tidligere.
  • Den askefargede ørnen angriper mennesker og skriker – ørnens skrik refererer til lyder fra utbruddet.
  • Jorden åpner seg i en revne og himmelen blir svart – ved utbrudd kan det forekomme revner i jorden, og askesøylen kan rage flere kilometer opp i luften.
    Les den norske utgaven av «Voluspå» her.

Møter motstand

Men Mathias Nordvig møter motstand. Jens Peter Schjødt, professor i nordisk religion ved Aarhus Universitet, er ikke enig i språkforskerens konklusjoner.

– Myten om Ragnarok handler om Jordens undergang og har lite med vulkaner å gjøre, sier han. Hvis diktet virkelig er kommet til etter, og beskriver, en dramatisk hendelse som et vulkanutbrudd, hadde det ikke vært pakket inn i myter, mener han.

Les også:

— Danske vikinger var barskest

Jordens tikkende bomber