Norge

Donormangelen blir stadig større

Titanhjerter kan overta for hjertetransplantasjoner. Kreftpasienter kan reddes av en ny lever. På mobilen kan du nå laste ned en egen donor-app.

1306grafikk-npSef6itp9.jpg

  • May Britt Brøyn

Avansert teknologi gjør at det blir stadig større mangel på organdonorer. For når muligheten er der, så øker også behovet og etterspørselen.

Mens stadig flere dødssyke pasienter får livet i gave, venter enda flere på å få et nytt, livsviktig organ. Avansert medisin gjør det mulig å forlenge livet til stadig flere mennesker. Dødsdømte får nytt håp og kjemper om en plass i organkøen. Men mange dør før det blir deres tur.

Akkurat nå venter 53 pasienter på livreddende lungetransplantasjon, en av dem også på ny lever. I fjor ble det utført 26 lungetransplantasjoner i Norge.

Flere av pasientene som sto i kø i fjor er allerede døde, men nye kommer stadig til. De siste årene har én av ti som venter på hjerte dødd, mens to-tre av ti døde i lungekøen. Dette skyldes blant annet at det ikke finnes alternative eller midlertidige medisinske behandlinger for de sykeste lungepasientene -  slik hjertepasienter for eksempel kan få pacemaker eller hjertestarter og mennesker med nyresvikt kan få dialyse.

Men en ny teknikk, hvor man kan rense og forbedre lunger fra donor før de brukes til transplantasjon, er nå under utprøving i Norge.

- Dette vil kunne gjøre det mulig å bruke lunger som tidligere ikke var brukbare til transplantasjon, forklarer Arnt E. Fiane, seksjons­overlege for lunge og hjertekirurgi ved Oslo universitetssykehus.

26 sykehus i landet er i dag godkjente donorsykehus. Disse er pålagt å melde inn når en pasient nærmer seg døden på en måte som gjør det mulig å redde organer til transplantasjon, hvilket nesten utelukkende vil si av hjerneskade. Allerede før pasienten dør, starter forberedelsene: Blodprøveresultater, høyde, vekt og annen informasjon blir sendt til Rikshospitalet for vurdering, for det er her all transplantasjon foregår.

Rykker ut

Per Arne Bakkan, sykepleier og transplantasjonskoordinator, er én i et team på seks som går i døgnkontinuerlig skift på Rikshospitalet, klar til å sette i gang et omfattende apparat når alarmen går:

- Etter at donor er erklært død, flere undersøkelser gjennomført, og pårørende har gitt tillatelse til å bruke organene, samler vi et komplett operasjonsteam som rykker ut fra Rikshospitalet, ofte i småfly fra Gardermoen, til donorsykehuset. Her utfører teamet selv operasjonen, tar ut aktuelle organer og flyr dem tilbake til Rikshospitalet, forteller han.

Per Arne Bakkan, sykepleier og transplantasjonskoordinator på Riks-hospitalet, er en nøkkelperson i prosessen når en transplan-tasjon skal utføres. Foto: Katrine Nordli (arkivfoto)

I fjor hentet teamet 32 hjerter som ga dødssyke pasienter nytt liv. Transplantasjonsmetodene er stadig blitt bedre, slik at sykere mennesker enn tidligere nå kan få nytt hjerte. Akkurat nå står ni pasienter på venteliste for transplantasjon. Mangelen på hjertedonorer vil øke spesielt mye, fordi hjertesvikt øker i befolkningen. Kanskje blir løsningen metall? I dag får stadig flere av de sykeste operert inn titanhjerte som en midlertidig løsning mens de venter på et passende donorhjerte.

Men teknologien er kommet så langt at mange faktisk kan leve bedre med et metallhjerte i brystet. To norske pasienter har nå beholdt titanhjertet som en permanent løsning, forteller overlege Fiane.

I mange land er titanhjertene allerede blitt standard behandling. Og kanskje kan metallhjerter bli fremtiden også her? Spørsmålet er nå under utredning, etter at Stortinget i fjor ba Regjeringen om å legge til rette for at også pasienter i Norge skal få titanhjerte som permanent behandling.

For selv om titanhjertene er utrolig kostbare på kort sikt, er de trolig en langt rimeligere løsning i det lange løp. Pasientene unngår den livslange medisineringen som skal forhindre kroppen i å forkaste det fremmede hjertet, og dermed utsettes de heller ikke i samme grad for å få kreft og andre sykdommer på grunn av svekket immunforsvar.

Titanhjertene har imidlertid også sine utfordringer:

  • Ledningen som skal holde det i gang, går gjennom huden, og medfører infeksjonsfare for pasienten.
  • I tillegg må pasienten hele tiden bære et apparat på seg.
    - Et titanhjerte kan hjelpe mange nye pasienter. Men så lenge vi må sende energi til pumpen gjennom en ledning i huden, er nok det optimale et biologisk hjerte, sier professor Odd Geiran ved Institutt for klinisk medisin og Rikshospitalet.

Kurerte kreft

I dag er legene svært tilbakeholdne med å tilby organtransplantasjon til mennesker som har, eller nylig har hatt kreft, nettopp fordi dette kan øke risikoen for ny kreftutvikling.

Det vakte derfor stor oppsikt da en norsk studie om tykktarmskreft og levertransplantasjon ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Annals of Surgery tidligere i år. I studien fikk 21 pasienter med tykktarmskreft og spredning til lever utført levertransplantasjon.

Pasientene som fikk ny lever hadde mye bedre overlevelse enn de som kun fikk tradisjonell behandling, og ifølge avdelings­overlege Pål-Dag Line ved seksjon for transplantasjonskirurgi kom de også overraskende raskt i form.

-  Etter fem år levde fortsatt 60 prosent av pasientene med transplantert lever. Vi har nå observert disse pasientene i seks-syv år, og resultatet er oppsiktsvekkende. Dette var jo nettopp en pasientgruppe der transplantasjon er betraktet som en kontraindikasjon, sier Pål-Dag Line.

Men selv om tilgangen på donorlever i Norge er bra, og kanskje best i verden, mener han det er altfor tidlig å snakke om en endring i behandlingsregimet for pasienter med metastaser fra tykktarmskreft.

- Studien er nå videreført, for å selektere bedre hvilke pasienter som kan ha nytte av denne transplantasjonsbehandlingen, sier professor Aksel Foss.

Dette kan doneres

Vi har alle potensielt syv organer å donere bort: Hjerte, lunger, lever, nyrer og bukspyttkjertel. Så én donor kan i beste fall redde syv liv — men det skjer svært sjelden. I gjennomsnitt brukes fire organer fra hver donor.

Les også

Stort behov for barnehjerter

I dag velger legene nesten utelukkende å gi begge lunger fra en donor til en pasient, for dette har vist seg å gi klart best overlevelse. Det er også strenge krav til når bukspyttkjertel kan brukes. Ifølge lov om transplantasjoner er det donoren selv -  avdøde - som bestemmer om han vil gi sine organer til en annen etter sin død.

I Norge har vi ikke noe offentlig donorregister hvor en slik beslutning vil fremgå. Men de siste årene har apotekene levert ut mange tusen donorkort og brosjyrer som man selv kan fylle ut og ta vare på.

Donor-appen, som ble lansert for et drøyt halvår siden, gjør det også enda enklere å registrere seg som donor, fremholder stiftelsen Organdonasjon. Appen kan lastes ned på de fleste smarttelefoner, og når «kortet» er utfylt, sender den automatisk beskjed til dine nærmeste pårørende.

Les også

  1. Dette bør du vite om organdonasjon

  2. Donerte bort datterens organer

  3. Facebook lar folk dele og markere holdning om organdonasjon