To beslektede virksomheter er nå vurdert av Lotteritilsynet på grunn av mistanke om ulovlig pyramidespill. Det resulterte i to ulike konklusjoner.

Uklare grenser

Vurderingen av de to selskapene illustrerer hvor vanskelig det kan være å avgjøre om et selskap av denne typen er et lovlig nettverksselskap eller et ulovlig pyramidespill. Lovverket er blitt tydeligere de siste årene, men virksomhetene kan være så kompliserte å sette seg inn i, at svaret ikke gir seg selv ved første gjennomgåelse.

Selskapene har som regel komplekse vervings— og avlønningssystemer og regnskapene er ofte ikke tilgjengelige i norske registre.

Kjent nettverksbygger

- Noen ganger kan man trå feil, andre ganger riktig, sier Svein Østvik om sine engasjementer i nettverksspill.
Kyrre Lien/NTB Scanpix

En som har kjennskap til slike konsepter er Svein Østvik. 53-åringen er best kjent fra TV-serien Charterfeber, men har også vært nettverksbygger i konsepter som ACN, Zeek Rewards og World Ventures. Det første er et lovlig og anerkjent nettverksselskap basert på salg av telefonabonnementer, det andre ble av amerikanske myndigheter erklært som ren investeringssvindel av Ponzi-typen (se grafikken over), og det tredje – en reiseklubb som tilbyr rabatterte reiser – er etter Lotteritilsynets mening et ulovlig pyramidespill.— Det kan være vanskelig å vite hva man går inn i – før du er inne. Rådet mitt er å gjøre en god analyse av konseptet på forhånd. Noen ganger kan man trå feil, men andre ganger trår man riktig, sier Svein Østvik.

Ulovlig fordi:

— Inntektene som genereres i World Ventures virksomhet i Norge kommer i hovedsak fra verving av deltagere og ikke fra salg av reiseopphold, konkluderer tilsynet.

Men siste ord er ikke sagt i denne saken. Tilsynets vedtak er klaget inn til Lotterinemnda. Selskapets representanter i Norge mener de opererer godt innenfor det norske lovverket, og har uttalt at de gjerne prøver saken for domstolen – om nødvendig.

Lovlig fordi:

I tillegg til World Ventures – som har knapt 4000 medlemmer i Norge – har Lotteritilsynet opprettet tilsynssak mot en annen virksomhet, Lyoness, som i utgangspunktet kunne se ut som et pyramidelignende selskap.

Men etter å ha vurdert selskapet, er tilsynet nå kommet til den stikk motsatte oppfatningen. Ifølge VG har Lyoness i løpet av et år fått 6000 norske medlemmer. Virksomheten stammer opprinnelig fra Sveits og gir medlemmene bonus i en rekke butikker ved bruk av et fordelskort. I tillegg vil man få bonus av handel foretatt av venner som man verver til nettverket. Dette er ikke et ulovlig pyramidespill, slik tilsynet ser det.

— I dette konseptet viser det seg at inntektsmulighetene stort sett genereres gjennom salg og ikke gjennom verving av nye medlemmer. Derfor har vi kommet til at virksomheten ikke er ulovlig, sier seniorrådgiver Monica Alisøy Kjelsnes i tilsynet.

Daglige henvendelser

— Det er få konsepter som utad fremstår som rene pyramidespill. De fleste har en eller annen form for produkt som skal selges. Det avgjørende for å få avklart om det er et pyramidespill eller ikke, er hvor mye av inntektene som genereres gjennom salg av produkter og hvor mye som kommer fra ren verving, opplyser rådgiver Silje Sægrov Amble hos Lotteritilsynet.

Regelverket sier at dersom mer enn halvparten av inntektene stammer fra verving, så er det juridisk sett snakk om et pyramidespill. For utenforstående er dette ikke lett å vurdere bare ved å lese selskapenes egne presentasjoner. Lotteritilsynet merker usikkerheten. Daglig får tilsynet henvendelser fra publikum med spørsmål om lovligheten til ulike selskaper.

— Det er spørsmål om både nye selskaper og selskaper som har vært her en stund, opplyser Sægrov Amble.

Hvor mange selskaper av denne typen som nå er aktive på det norske markedet, er vanskelig å si. Men tilsynet anslår at det i alle fall dreier seg om over 30 selskaper som titusenvis av nordmenn har tegnet medlemskap i.

Flere av de nye selskapene ledes av personer som tidligere har vært involvert i lignende konsepter – som i dag ikke lenger er aktive. Det siste er et avslørende tegn på et pyramidespill. Et slikt konsept vil før eller siden kollapse.

Dagbladet skrev i slutten av mars om hvordan musiker og NRK-programleder Thomas Seltzer ble rekruttert av Svein Østvik til pyramidespillet Zeek Rewards. - Jeg er også blitt lurt, vi er alle ofre i denne saken. Det er veldig leit at dette var et useriøst selskap, sier Østvik i artikkelen.
dagbladet.no 31. mars 2014

Kjedebrev

Pyramidespill er ikke noe nytt fenomen. Før internetts inntog kom de i form av kjedebrev i postkassen. Slike kjedebrev var på begynnelsen av 1800-tallet så utbredt i Norge at den første lotteriloven kom i 1851. Ikke alle dreide seg om penger. Noen ble beskrevet som lykkebrev, fordi mottagerne ble lokket med hell og lykke dersom de distribuerte brevet videre – og truet med evig forbannelse dersom de brøt kjeden.

Men kjedebrevene forsvant ikke. Det gjorde de heller ikke etter at det kom en ny, innskjerpende lov i 1939. Initiativtagerne til slike kjedebrev og pyramidespill har som regel ligget et lite hestehode foran lovverket. Når nye lover introduseres, blir kjedebrevene og pyramidespillene presentert i nye innpakninger. På 1970-, 80,— og 90-tallet dukket det med ujevne mellomrom opp fenomener, som blant annet resulterte i politiaksjoner og pågripelser. Men bare unntaksvis ble det fellende dom med utgangspunkt i lotteriloven.

Eksploderte med Internett

Da den største bølgen kom på begynnelsen av 2000-tallet – med Internett som arena for nettverksbyggingen – ble det på nytt avdekket at lovverket var mangelfullt. Som da både politi og tilsyn rettet søkelyset mot fordelsklubben Alpha Club. Sett med folkelige øyne var det et pyramidespill, men konseptet gikk klar av forbudet fordi det ble omsatt produkter. Det spilte liten rolle at disse fremsto som kraftig overpriset.

Lotterinemnda «frikjente» Alpha Club, noe som trolig bidro til at det spratt opp en flora av tilsvarende konsepter med mer eller mindre fiktive produkter. Mellom 2002 og 2006 opererte 50–60 pyramidelignende selskaper i Norge. Flere hundre tusen nordmenn var medlemmer. Det største selskapet var World Games (WGI). Det ble erklært ulovlig i flere land, men ikke i Norge. Et annet mye omtalt selskap – The Five Percent Community (T5PC) – gikk konkurs og 80.000 nordmenn mistet pengene de hadde investert.

Kommer og går

Etter at disse kollapset, ble det stille. Lotteritilsynet trodde det norske folk hadde lært. Men så, i 2009, blusset det opp igjen, med nye selskaper og nye konsepter. En ny lotterilov hadde i mellomtiden kommet, men nettverkene bare tilpasset seg. Virksomheter kommer og forsvinner. Nye dukker opp nesten månedlig.

— Vi blir ikke kvitt disse selskapene, men jeg tror ikke vi får en ny bølge av den størrelsen vi så på begynnelsen av 2000-tallet. Det er stor oppmerksomhet rundt fenomenet nå, og folk flest har lært, tror jeg. De som tar sjansen, blir færre og færre for hver gang, sier førstelektor Gorm Kunøe ved Handelshøyskolen BI. Han beskriver de pyramidelignende nettverkene som bondefangeri og grådighet satt i system. Og han er kritisk til at det skal ta så lang tid for å få avgjort om et konsept er på riktig side av loven – eller ikke.

Rådet hans er: Hvis du ikke skjønner noe av det du blir presentert for, så hold deg unna!

Les også: