Norge

Usunn mat kan gi barn psykiske plager

Småbarn som spiser mye usunn mat, har større risiko for å få adferdsproblemer. Samme effekt er det hvis mor spiser veldig usunt mens hun er gravid.

Lene Evensen Grønlund og Anniken Mjaaland synes det er logisk at mat virker inn på psyken når man vet at matinntak er viktig for kroppen. Småbarnsmødrene er tilhengere av lørdagsgodteri, men mellom måltidene er det vann som gjelder for Stella og Jesper. Foto: Stein J Bjørge

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Det er konklusjonen til forskere ved Folkehelseinstituttet som har sett på data fra 23 000 kvinner som deltar i mor— og barnundersøkelsen.

— Dette virker logisk. Vi vet jo at kosthold er et element i behandling av voksne med psykiske problemer, og det er nok en sammenheng, sier småbarnsmor Lene Evensen Grønlund.

— Det er også en sammenheng mellom mat og allergi. Fint at forskere ser på sammenhengen mellom sunn mat og psykisk helse, legger Anniken Mjaaland til.

De to småbarnsmødrene, som Aftenposten møter på trilletur på Bekkestua, er begge opptatt av kosthold. Begge barna koser seg med vann som tørstedrikk mens solen skinner.

Depresjon og angst

Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet, forsker og medforfatter av studien, sier at småbarn som spiste usunn mat sine første fem leveår, eller ikke spiste nok næringsrik mat som for eksempel grønnsaker, hadde økt risiko for symptomer på depresjon og angst i tillegg til adferdsproblemer.

Studien viser at det ikke bare er usunn mat som knyttes til psykiske plager, men også det å spise lite av sunne matvarer.

Forskerne sammenlignet data fra mors matinntak med data der mor registrerte barnets adferd fra de var halvannet til fem år.

Les også

- Maten bør se ut som mat

— Forskjellen i adferdsproblemer mellom de som spiste lite næringsrik mat, var til stede allerede ved 1,5 års alder og vedvarte frem til femårs alder.Forskerne kan ikke svare på hvor mye usunn mat som er skadelig, men viser til kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. (Se faktaboks).

— Dette er første gang forskere finner sammenheng mellom mors ernæring i svangerskapet og barns tidlige spisevaner – og økt risiko for adferds- og emosjonelle problemer blant barn, sier Eivind Ystrøm.

Funnene er publisert i Journal of The American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.

- Flere faktorer

Småbarnsmødrene Anniken Mjaaland og Lene Evensen Grønlund var begge påpasselige med hva de spiste mens de var gravide, og er nøye med hva barna Jesper og Stella på åtte måneder tar til seg.

— Jeg tenker at psykiske problemer og utfordringer hos barn er sammensatt, og at det er flere faktorer enn kosthold under graviditet som er avgjørende. Men jeg er sikker på at dette er en viktig bit i et stort puslespill. Vi vet jo at kostholdet er avgjørende for barns fysiske helse, og kan da også anta at det har betydning for deres psykiske helse, sier Evensen Grønlund,

Angst hos ungdom

Fra før er det kjent at kvaliteten på kostholdet er knyttet til risiko for angst og depresjon hos voksne og ungdommer. Det har også vært kjent at tidlig kosthold, inkludert mors matinntak i svangerskapet, er knyttet til barns fysiske helse og risiko for senere hjerteproblemer eller diabetes.

Halvparten av alle psykiske lidelser kommer før barnet fyller 14 år. Å identifisere tidlige årsaker er viktig for å forebygge psykisk sykdom.

Les også

La hjertet bestemme

— Hvordan bør funnene brukes? - Funnene bør tolkes som forskningsnytt. Dette er et felt som det skjer mye innenfor for tiden, og det kan muligens komme studier etter hvert som kan brukes direkte i forebygging. Man kan ikke endre kostholdsrådene for barn og unge på basis av denne ene studien, men funnene går heller ikke på tvers av eksisterende råd, sier Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet.

Les også

- Hylleplassering et større problem enn TV-reklame

— Hvordan vet dere at det er usunn mat, og ikke mors egenskaper, som fører til psykiske plager hos barn?

— Det kan vi ikke vite. Vi prøvde å a justere for mange av mors egenskaper som muligens kan være assosiert med både barns ernæring og psykiske helse. Vi klarte ikke å ta bort sammenhengen, men kan heller ikke utelukke at det kan være bakenforliggende egenskaper ved mor som vi ikke har målt.

-Sterke funn

-Dette er et nybrottsarbeid som bør gi grunnlag for videre studier, sier Terje Lund, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri om studien.

Han synes det er positivt at den store mor- barnundersøkelsen begynner å gi ny kunnskap.

Lund, som er leder av Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri, mener det vil være interessant å kartlegge hva det er med "usunn mat" som har negativ effekt, og hva det er med "sunn mat" som har positive effekter på barns psykiske helse.

Kose seg

-For i disse kategoriene er det litt hummer og kanari. Det er jo ikke noe poeng i seg selv å kutte ut alt som er godt, sier psykiateren.

Han mener det er viktig å forstå at kostholdsfaktorer bare er en liten del av en større sammenheng, og at det er mange forhold som til syvende og sist spiller sammen og bidrar til at barn utvikler avvikende adferd og psykiske plager.

Arv er viktig

-Både arvelig disposisjon og andre ting enn kosthold under svangerskapet kan bidra sterkt, sannsynligvis sterkere enn kostholdet for de fleste. Og uansett kosthold er det viktig at barn får en trygg og god oppvekst, med stabile omsorgspersoner, presiserer Terje Lund.

Han mener det er en verdifull side av en god oppvekst å kose seg sammen med familien med vafler eller annet godt.

-Men i lys av denne undersøkelsen er det vel et poeng å ikke overdrive. Det må også være plass på menyen til det man karakteriserer som sunn mat.

Terje Lund trekker frem at også velernærte barn kan få psykiske plager dersom biologisk disposisjon og/eller negative faktorer i oppvekstmiljøet er sterke nok.

-Det nye er dokumentasjonen av at sunn og usunn mat spiller en rolle for psykisk helse. Dette er nyttig å vite, og bidrar til at ernæringsdebatten løftes opp på et høyere kunnskapsnivå. Funnene er såpass sterke at den amerikanske barnepsykiater-foreningen anbefaler sunn mat under svangerskap og de første leveår for å forebygge psykiske problemer hos barn. Men det hadde vært spennende om det var mulig å sammenligne ernærings- effekten med andre faktorers betydning, sier han.

Nye kostholdsråd kommer neste år

Helsedirektoratet synes studien om mat og psykisk helse hos barn er interessant

— Vi vil følge med på dette området. Vi endrer imidlertid ikke kostrådene på grunnlag av resultater fra en enkelt undersøkelse, sier seniorrådgiver Arnhild Haga Rimestad.

De nordiske landene har samarbeidet i 30 år om å utarbeide felles anbefalinger når det gjelder næringsstoffer.

— Nye nordiske anbefalinger (NNR) vil bli lansert i oktober 2014. I arbeidet med å revidere NNR samles ekspertene på ulike områder innen ernæringsfeltet og går gjennom ny forskning for å vurdere anbefalingene. Tilsvarende arbeid gjøres over hele verden, og det er betryggende at næringsstoffanbefalingene, inkludert anbefalinger om type og mengde fett og karbohydrat er meget sammenfallende i blant annet Norden, EU, USA, England og WHO, opplyser Haga Rimestad.

Les også

«Hvorfor i all verden snakker man bare om veier og gamlinger?»

I tillegg til dette har en bredt sammensatt arbeidsgruppe i Norge gjort et stort arbeid med å gå systematisk gjennom litteraturen om sammenhengene mellom inntak av ulike matvaregrupper og helse.

Les også

Liten grunn til forbud mot usunn reklame

Haga Rimestad presiserer at et viktig kostråd er å spise variert.

— Helsedirektoratet gir ikke råd til befolkningen generelt om matvarer som man bør unngå, med unntak av kunstig søtede matvarer og drikke for barn under 3 år og råd om hva gravide bør unngå.

Les mer om

  1. Helse