Norge

- Til og med bikkjene skjønte at jeg ikke fikk sagt det jeg ville si

Stamming kan føre til at barn og unge isolerer seg fra et sosialt fellesskap, viser ny rapport. Over en tredjedel av de spurte sa at stammingen var avgjørende for valg av utdannelse.

  • Terje Tønnessen (illustrasjon)
  • Martin Aasen Wright
    Slagrammet småbarnspappa og styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo

Jeg er elleve år. Jeg står på trappen ved inngangsdøren og skal rope inn bikkjene, Cindy og Dixie. De to lydene jeg stammer mest på, er s-lyder og d— og t-lyder. Det eneste jeg får presset ut av munnen, uten luft i kroppen, er «C-c-c-c-c-c-c-c-c-c». Bikkjene kommer trippende opp mot trappen, stanser samtidig tett side-om-side, lukker munnen, legger hodet på skakke og hever ørene. Jeg er rød i ansiktet, og tungen presser seg ut under mine hvite og rette fortenner. Cindy og Dixie ser meg i hvitøyet, mens de fortsatt har hodet på skakke.

Til og med bikkjene skjønte at jeg ikke fikk sagt det jeg ville si. I dag er jeg journalist. På tross av stammingen. Etter flere intensivkurs i det amerikanske McGuire-programmet, hvor jeg lærer å bruke den viljestyrte pusten til å snakke, har jeg tatt kontroll over min største fiende.

Stamming defineres som brudd i taleflyten (blokkeringer) som kjennetegnes ved ufrivillige, hørbare og ikke-hørbare repetisjoner eller forlengelser av lyder, stavelser og enstavelsesord. Blokkeringene forekommer ofte, og kan være markante og vanskelige å kontrollere. Personen som stammer kan lage grimaser samtidig med blokkeringene og/eller ha bevegelser i andre deler av kroppen, for eksempel slå med armene på låret.

Ingen avklart årsak

Først var den rådende teorien at det var en feil ved det fysiske taleapparatet. Behandling: munnproteser, munnkirurgi og taleøvelser. Senere ble det hovedvekt på at stamming kun skyldtes emosjonelle eller mentale problemer. Behandling: psykologiske terapiformer eller psykoanalyse.

Nyere forskning avkrefter disse teoriene. Stamming skyldes ikke angst eller psykologiske problemer, slik filmen Kongens tale antyder.

Stamming.ai

Foreløpig gir ikke forskningen et entydig svar på hva stamming skyldes, men:

  • Stamming kan nedarves i familier.
  • Gutter er mer utsatt enn jenter.
  • Barn som stammer har mindre grå substans i deler av hjernen som kontrollerer tale og språk enn barn som ikke stammer. Tilsvarende for hvit substans. Grå og hvit substans er en del av sentralnervesystemet.
  • Mer elektrisk aktivitet i høyre hjernehalvdel indikerer en kompensasjon for aktivitet som ikke skjer i venstre. Talesenteret er i venstre hjernehalvdel.
  • Mutasjoner i tre gener antas som potensiell årsak til stamming. To av genene, GNPTAB og GNPTG, er allerede sett i sammenheng med en form for arvelig stoffskiftesykdom, i motsetning til det tredje genet, NAGPA.
  • Stamming oppstår som regel i to— til femårsalder. Ny forskning i Australia viser at mellom 8 og 11 prosent av barna stammer. Tidligere tall har ligget på 4 til 5 prosent.
  • Mellom 0,7 og 1 prosent av den voksne norske befolkningen stammer. Det er tre ganger flere menn enn kvinner som stammer.

Tiden på ungdomsskolen og videregående er den tøffeste for dem som stammer, viser studien til logopedene Anne-Kari Steine (i midten) og Kristine N. Inglingstad. Åpenhet gjør det lettere for folk å spørre, og fører dermed til avmystifisering, sier styreleder Bjørn Erik Sættem i Norsk interesseforening for stamme. Foto: MARTIN AASEN WRIGHT

MerbelastningLogopedene Anne-Kari Steine og Kristine N. Inglingstad har undersøkt hvordan voksne mennesker som stammer, opplever sin livssituasjon. Forskningen sier lite om det. Har stammingen vært en byrde?

— Stamming har påvirkning på livskvaliteten. Det var i perioden informantene gikk på ungdomsskolen og videregående skole at stammingen ble opplevd som til størst hinder og at stammegraden ble betegnet som hardest. Dette ser igjen ut til å påvirke livskvaliteten og selvtilliten. Nesten alle i vår undersøkelse svarte at stamming har vært en merbelastning i livet, sier Inglingstad.

Masteroppgaven viser også at voksne mennesker som stammer har en bedre livskvalitet og større selvtillit enn i barne- og ungdomsårene. 77 personer deltok.

Hovedfunnene var:

  • 13 prosent mente at stammingen alltid var til hinder i førskolealder.
  • 70 prosent mente at stammingen var til hinder under lek med jevnaldrende på barneskolen.
  • 50 prosent svarte at stammingen var til hinder både på skolen og sammen med venner i ungdomsskoletiden og på videregående.
  • Mer enn 33 prosent mente at de ble behandlet negativt av sine lærere på skolen.
  • Over 33 prosent anser stammingen som en påvirkningsfaktor ved valg av utdannelse.

Skam, isolasjon og ensomhet

— En person som stammer, prøver å skjule stammingen sin. Våre informanter forteller at det fører til en følelse av isolasjon og ensomhet, sier Steine.

Hvorfor skammer vi oss? Snart er det min tur til å lese høyt i norsktimen. Jeg er varm i pannen, det går kalde frysninger nedover ryggen. Svetten siler. Jeg har klamme hender. Jeg er ni år, jeg sitter ikke stille på stolen. Læreren ser på meg. Jeg ser ned i boken.

Noen mente at læreren ikke viste noen interesse for å hjelpe dem med å prøve å lese høytStammingen blir et større hinder i skolehverdagen etterhvert som elevene blir eldre, ifølge Steine og Inglingstad. Dette samsvarer med forskning gjort av Susan O'Brian ved universitetet i Sydney og David Shapiro ved universitetet i West Carolina. Barn som opplever sin egen stamming som negativ i førskolealder, har stor sannsynlighet for å fremme negative holdninger til egen taleevne. De negative erfaringene og tankene stamming medfører, kan øke i kompleksitet, og stammingen oppleves dermed som et hinder og en begrensning i livet. Graden av stamming påvirker i hvilken grad eleven deltar i skolens aktiviteter.

Mer enn én av tre svarte i masteroppgaven at de hadde negativ erfaring med lærernes håndtering av stammingen deres.

— Noen av informantene mente at læreren ikke viste noen interesse for å hjelpe dem med blant annet å prøve å lese høyt i klasserommet selv om de hadde et ønske om å få hjelp til å prøve. Andre, som kanskje ble presset av læreren, var ikke komfortable med å snakke høyt, sier Inglingstad.

- Åpenhet kan avmystifisere

— Jeg er av og til konferansier på allmøter med 100 tilhørere i salen og noen hundre på video. Da kan jeg stå fast på noen ord. Men jeg har teknikker som jeg har lært meg som myk «block release», sier styreleder Bjørn Erik Sættem i Norsk interesseforening for stamme (NIFS). Han er også kommunikasjonssjef i Storebrand.

Sættem demonstrerer hvordan han sier «kanskje» ved å repetere den første k-en flere ganger på kontrollert vis før han sier hele ordet,

Teknikken med å stamme frivillig, lærte han hos logoped i barndommen og senere på McGuire-kurs. Helt siden barneskolen har han vært åpen om sin egen stamming overfor lærere, medelever og venner.

— Jeg fikk alltid høre fra foreldrene mine at jeg hadde mange sterke sider som overskygget stammeproblemet mitt.

- Hvorfor er det viktig med åpenhet om stamming?

— Åpenhet kan avmystifisere og naturliggjøre stamming. Mange mennesker som ikke stammer, sitter inne med spørsmål, men tør ikke å spørre. Hvis du inviterer, tar de ballen, svarer han.

  • McGuire-kurset er et firedagers intensivkurs hvor man lærer å bruke den viljestyrte pusten (kostalpust) når man snakker.
  • Kurset arrangeres av erfarne kursdeltagere som selv stammer.
  • En vesentlig del av kurset er at kursdeltagerne utfordres til å oppsøke fryktede situasjoner, som å snakke i telefonen, ta kontakt med fremmende mennesker på gaten og holde en offentlig tale i sentrum av byen.
  • Den første tiden etter kurset følges den nye kursdeltageren opp av en personlig veileder.

Problemer på arbeidsmarkedet

På videregående skole har stammere en høyere frykt for å delta i gruppediskusjoner og opplever vanskeligheter i mellommenneskelige relasjoner. Ungdom mellom 13 og 18 år er mer utsatt for mobbing sammenlignet med sine jevnaldrende, ifølge professor Gordon W. Blood ved Pennsylvania State-universitetet.

Journalist Martin Aasen Wright holder sin første offentlige tale, på Kongens Nytorv i København, mai 2010.

Over en tredjedel svarte at stammingen hadde innvirkning på valg av utdannelse. Dette har sammenheng med grad av stamming, da nær halvparten av dem som anså stammingen som en påvirkningsfaktor, stammet mye i denne livsfasen. Stammere velger yrker hvor de i liten grad må kommunisere med andre. De fleste i undersøkelsen mente at stammingen minsket sjansen til å bli innstilt i en jobb, samtidig som den også reduserte mulighetene for å avansere i karrieren.I McGuire-programmet utfordres deltagerne til å oppsøke fryktede situasjoner for å overvinne redselen for å stamme. Det jeg fryktet mest før mitt første kurs i 2010, var å si navnet mitt.

Jeg står på en kasse på Kongens Nytorv i København. Flere titalls ansikter er rettet mot meg. Hjertet pumper, svetten siler. Jeg er på mitt første McGuire-kurs. Jeg tenker på bikkjene ved inngangstrappen, jeg kjenner på pusten min. Jeg tenker «NÅ». Jeg sier navnet mitt med dyp og fyldig stemme. Uten blokkeringer.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Dagbok fra helvete

  2. NORGE

    Klassene i barneskolen eser ut

  3. NORGE

    Slik overlister du høstørreten

  4. NORGE

    Forsvarsbygg bruker millioner på PR-konsulenter mens forsvarsbygninger forfaller

  5. NORGE

    Møter en forandret rusomsorg

  6. NORGE

    Misbrukernes støttespiller på rehab: Arild Knutsen sprakk etter 17 år