Forlater Hoksrud og Frp denne anti-DLD-gjengen?

Før DLD skal tre i kraft må Stortinget gjøre et vedtak om hvem som skal betale. Frp vil ikke svare på om de vil stemme mot egen regjering.

Dette bildet fra våren 2011 viser anti-DLD-kameratene Venstres Trine Skei Grande, FrPs Bård Hoksrud, Krfs Knut Arild Hareide, SVs Hallgeir Langeland og SPs Janne Sjelmo Nordås.

Det var stemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre (minus fem representanter) som gjorde at det omstridte datalagringsdirektivet ble vedtatt i Stortinget april 2011.

Vedtaket krever at norske tele-tilbydere skal lagre informasjon om hvem du har kontakt med på e-post og telefon, hvor du har det, og når du har det. I tillegg skal det registreres når og hvor du kobler deg på nettet, både via mobil og PC. Alt skal lagres i seks måneder. Men foreløpig er innføringen av direktivet utsatt til 2015.

Frp har hele tiden vist sin motstand mot direktivet, og Bård Hoksrud sa senest i august dette til Computerworld:

«DLD er en svært viktig sak for oss. Vi skal kjempe for personvernet i eventuelle regjeringsforhandlinger og jeg er glad vi i denne saken har med oss Venstre og KrF.»

Les også

Domstolene har 12 ubrukte DLD-millioner

Men det var uansett ikke en viktig nok sak til at det står noe om DLD i hverken avtalen mellom de fire borgerlige partiene eller i selve regjeringserklæringen. Her har altså Høyre vunnet en seier.

SV og Sp tok dissens

I Soria-Moria-erklæringen tok Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet dissens, og stemte også mot datalagringsdirektivet i Stortinget.

Men i det som kanskje vil bli kalt Sundvolden-erklæringen står det ingenting om Frp-dissens knyttet til datalagringsdirektivet.

Betyr det at Frp vil føye seg for en Høyre-dominert regjering, eller kan det være at hele partiet, eller enkelte representanter vil stemme mot sin egen regjering?

Selv om datalagringsvedtaket er vedtatt, vil det være opp til Stortinget å vedta hvem som skal betale for det: staten, teleselskapene, eller et spleiselag. Så da må Frp ta stilling til den saken.

Alle partiene som ikke sitter i regjering, utenom Arbeiderpartiet vil trolig stemme for å stoppe innføringen av Datalagringsdirektivet i Stortinget.

Les også

Datalagringsdirektivet kan bli stoppet av EU-domstol

Nå sier Bård Hoksrud bare dette om det kan tenkes at Frp snur og vil støtte Høyre og Ap i Stortinget for å få vedtatt finansiering av direktivet.— Dette må regjeringen komme tilbake til.

Selv om det har vært sterke datalagringsproblemer innad i Høyre, vil det nok sitte svært langt inne for noen av dem å gå mot sin egen regjering.

Ingen Høyre-rebell

Selv Heidi Nordby Lunde, som kommer inn på Stortinget dersom en av de seks Høyre-representantene fra Oslo går inn i regjeringen, tror ikke hun vil det.

— Jeg er ikke så veldig glad i omkamper for fattede vedtaket, så jeg tror nok et vedtak for å sikre gjennomføringen står, selv med min stemme, sier Lunde, som var med i ledelsen til organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet.

Men hun legger til at dersom forutsetningene for direktivet endrer seg og selve direktivet blir tatt opp til ny behandling vil det stille seg annerledes.

— Da regner jeg med at vi blir fristilt, og da vil jeg stemme mot. Og direktivet er jo også nå under behandling av EU, så vi må nok revidere direktivet uansett.