Fra mønsterelev i Norge til massemorder i Kenya

På skolen var norsksomalieren Hassan Abdi Dhuhulow (23) snill og pliktoppfyllende. På fritiden hyllet han jihad og ekstremistisk tankegods på internett. I fjor var han med å drepe minst 67 mennesker i Kenya.

> «Hvis jeg dreper noen (håper jeg ikke gjør det, Insha Allah) så må man finne hvorfor jeg gjorde det, hva jeg har opplevd, og hva som fikk meg til å gjøre det.» Hassan Abdi Dhuhulow, 16 år gammel

21. september 2013, Nairobi, Kenya: Fire unge menn i en sølvgrå Mitsubishi stanser utenfor detpopulære kjøpesenteret «Westgate». Først kaster de tre håndgranater, én inn på uteplassen til kafeen i inngangspartiet, to mot boden der sikkerhetsvaktene sitter. Deretter tar de frem maskingeværene.

Folk skriker, prøver å komme seg vekk, men mange slipper ikke unna. En sikkerhetsvakt forsøker å rulle ned tyverigitteret. Han får en kule i hodet.

To av terroristene beveger seg videre inn i kjøpesenteret gjennom hovedinngangen. Og da de går forbi sine første, blodige ofre, har en av dem en karakteristisk gange som flere i Norge senere vil kjenne igjen.

Det er Hassan Abdi Dhuhulow, en 23 år gammel norsksomalisk gutt fra Larvik. Etter det Aftenposten kjenner til er det nå slått fast at Dhuhulow var blant de fire terroristene som deltok i angrepet på Westgate.

En mann drar desperat på en ung person for å finne skjul bak kaféskranken. Overvåkingsbilder viser hvordan en av terroristene oppdager dem. Ifølge flere internasjonale medier er det Dhuhulow. Han går bort og skyter fra hoften.

Det nest blodigste terrorangrepet som en nordmann noen gang har vært involvert i, er i gang. Dødstallet er usikkert, men inkludert de fire angriperne, skal minst 67 personer ha blitt drept, og nesten 200 ble skadet.

Se video fra terrorangrepet. (Videoen ble publisert 18. oktober 2013):

Lett å like

La oss skru tiden 14 år tilbake. Året er 1999 og ni år gamle Hassan kommer foreldreløs til Norge. Myndighetene plasserer ham hos et familiemedlem, som bor i Larvik med kone og barn.

Kontrasten mellom den lille, norske småbyen og krigsherjede Somalia må ha vært enorm. Hans første møte med norsk skolegang blir 6. klasse på Østre Halsen barneskole. Hassan er hissig og truer raskt med vold, forteller klassekamerater i dag. Én negativ bemerkning, og Dhuhulow farer opp.

— Han virket ikke helt vant med hvordan han skulle takle forskjellige situasjoner, sier en klassekamerat.

Men Hassan tilpasser seg, og utbruddene blir færre. Ifølge ham selv etter å ha pratet om saken med en lærer på ungdomsskolen. Han kan fremdeles feiltolke andre, og bli illsint hvis noen slenger med leppa på fotballbanen, men det er ikke det som definerer ham. Kontaktlæreren hans beskriver ham som en som reagerer på urettferdighet.

— Han tok parti med de svake og kunne gå inn og beskytte andre, sier læreren, som vil være anonym.

— Hassan var lett å like. Han var åpen og grei. Og da han gikk ut i 10. klasse, hadde han ikke en eneste anmerkning.

Ansvarsfull

Aftenposten har pratet med en rekke personer som kjente Dhuhulow som tenåring. Den samme beskrivelsen går igjen: han var en høflig, pliktoppfyllende gutt som brukte tiden sin på skolearbeid og familien.

Dhuhulow fikk stort ansvar for barna i familien som han bodde sammen med. Naboer forteller at han daglig lekte med dem utenfor blokken der de bodde.

Aftenposten har funnet frem til Dhuhulows profil på nettsiden islam.no. Der beskriver han som 16-åring selv hvordan han er bundet av pliktene i familien:

«Hadde det ikke vært for familien, hadde jeg overnatta. men barna venter tydelig på morgenen, hehe :-)» , forteller han etter at å ha besøkt noen av de andre forumsdeltagerne i Oslo.

— Hassan var veldig flink med barna. Veldig påpasselig. Jeg husker ham som en snill gutt, forteller Heidi Kragh Eckell (53), familiens nabo gjennom mange år.

Gode karakterer

Som krigsbarn fra Somalia, uten noen norskkunnskaper før fylte ni år, hadde Dhuhulow dårlige odds i det norske skolesystemet. Likevel fikk han, forholdene tatt i betraktning, overraskende gode karakterer. I 10. klasse imponerte han kontaktlæreren med fem i muntlig matematikk.

Dhuhulow hadde høye mål. Han hadde et sterkt ønske om å bli lege og jobbet beinhardt for det. Læreren hjalp ham og mente det slettes ikke var umulig at han kunne klare det.

Ingen Aftenposten har pratet med forstår hvordan Dhuhulow kunne ende sine dager på Westgate og ta over 60 andre mennesker med seg i døden. Noen nekter å tro det.Men etter det Aftenposten kjenner til er det nå slått fast at Dhuhulow var blant de fire terroristene som deltok. Man er også sikre på at norsk-somalieren ble drept i terrorangrepet.

Dhuhulow er Norges verste terrorist gjennom tidende etter Anders Behring Breivik. Hva var det med denne «snille» gutten som kunne gå så galt?

«Hva heter Profetens mor?»

Da Dhuhulow og de andre gjerningsmennene kaster fra seg håndgranatene i kjøpesenterets inngangsparti, sitter nordmennene Roger Hertzenberg (46) og Henning Boganes (37) i annenetasje. De har nettopp vært på safari og skal spise lunsj. De rykker til. «Hva var det for noe?» De lurer på om det kan ha vært en glassdør som gikk i gulvet. Men så kommer skuddene, og de er ikke lenger i tvil. De må komme seg bort derfra.

Hertzenberg søker seg instinktivt bort fra skuddlydene, og han drar med seg Henning rundt et hjørne og inn på herretoalettet. De er ikke alene om gjemme seg der. Inkludert Hertzenberg og Boganes står til slutt 22 mennesker stuet sammen inne på toalettets fire båser.

Skuddlydene fortsetter.

Terroristene spaserer rundt i kjøpesenteret og plaffer folk ned etter hvert som de finner dem. Rolig, uten hastverk.

Overvåkingsbilder viser hvordan en mann gjemmer seg langflat bak en elefantskulptur. Det er et dårlig gjemmested som kanskje forteller noe om hvor desperat han er. En av terroristene finner ham og sikter nøye inn geværet mot mannens hoderegion før han fyrer av. Men mannen dør ikke. Han blir liggende og kave i sitt eget blod. Da kommer han som skal være Dhuhulow. Dhuhulow som for bare noen år siden drømte om å bli lege. Han hever geværet og skyter.

Noen blir vist større nåde. Terroristene forsøker å spare muslimer. Det holder imidlertid ikke å si at du er muslim. Du må også bevise det.«Hva er navnet på moren til Profeten Muhammed?» spør terroristene. De som ikke svarer, blir henrettet.

Men vil Dhuhulow spare Hertzenberg og Boganes om han skjønner hvem de er? To landsmenn med kone og barn hjemme i Norge.

Inne på toalettet hersker redsel og panikk. Timene går, men skuddlydene gir seg ikke. Noen er i sjokk og umulig å få kontakt. Andre skjelver og gråter.

Også Hertzenberg og Boganes er redde, men begge kjenner samtidig en indre ro oppi det hele. De er aktivt kristne og er i Nairobi for å hjelpe en venninne som driver bibelskole der. «Om jeg lever eller dør, så hører jeg Gud til», tenker Boganes. Men han tenker også: «Kommer jeg til å få se datteren min igjen?» «Er dette storyen om meg? Er det sånn det skulle bli?»

Etter hvert våger de seg ut av båsene. En ubevæpnet sikkerhetsvakt som gjemmer seg sammen med dem, sniker seg helt ut i gangen for å undersøke situasjonen.

I all hast kommer han løpende tilbake. Han er skrekkslagen i øynene. Boganes kjenner hvordan blodet begynner å pumpe gjennom kroppen. «Så de ham? Har terroristene funnet dem?» De springer inn i de små toalettbåsene igjen. Sekunder senere blir herretoalettets inngangsdør slått opp med et smell.

Ensom og radikalisert

«jeg prøver å gjøre mitt for å fortjene en plass i paradiset.

Islam snakker mye om paradis og helvete. Islam viser hva man skal gjøre for å få plass i paradiset og hva som skal til for å havne i helvete. Gud er så snill og barmhjertelig at han kan tilgi ett hvert menneske fror den størst synd.»

Det skrev Dhuhulow da han var 16 år gammel på det islamske forumet. Fra 2006 til 2008 la han ut over 2500 innlegg som gir et unikt innblikk i hvordan han hadde det som tenåring, og hvordan han ble radikalisert.

Innleggene handler om alt fra det helt trivielle til ekstremistiske tanker om vold og jihad.

De tegner også et bilde av en ensom, søkende gutt som ikke føler seg inkludert i det norske samfunnet. Dhuhulow jobbet kanskje hardt på skolen. Han holdt seg kanskje unna rus og kriminalitet. Men selv om han ikke var del av den negative statistikken man gjerne frykter at minoritetsungdom skal havne i, kom han veldig skjevt ut fra hoppkanten i ungdomsårene.

I februar 2007 forteller han hvor vondt han hadde det i sine først år i Norge:

«Det var en sjelden gang folk ville leke med meg, og det var sjelden gang lærerne ville gi meg gode karakterer. (…) i nesten alle friminuttene satt jeg der å tenkte, tenkte, tenkte og tenkte. Jeg ba til Allah/Gud om at han ga meg noen venner, men fikk ikke noen venner den tiden. I ungdomsskolen ble det ike noe særlig bedre, der var jeg også den eneste brune og den eneste muslimen der.»

I samme innlegg legger han skylden på mediene og politikerne:

«det er dem jeg hater og dem jeg ser som den største plagen. dessverre så påvirker de befolkningen sterkt, åog befolkningen mistforstår oss.(…) i dag lever jeg som en nordmann, brunost og gulost er mine favoritter, og ski er min hobby. men fortsatt så er ikke jeg akseptert som en nordmann av folk flest. sier jeg at jeg er nordmann, så blir de sint og går sin vei. men i dag, så gir jeg plaffen i hva folk mener om det. JEG ER EN NORDMANN I HJERTET MITT, og det er det som teller mest.»

Blir veldig religiøs

Dhuhulow finner tilflukt i religionen. På slutten av ungdomsskolen begynner han et nytt liv som sterkt praktiserende muslim. Han ber fem ganger om dagen. Bruker fritiden på å høre radikale islamske foredrag på internett. På skolen merker de at han endrer seg. Han blir blidere. Hassan sier at Allah ser alt og at han derfor ikke vil slåss lenger. «Han ble en bedre person», husker en klassekamerat.

Da han går 1. klasse, forteller han på nettforumet hvordan islam har hjulpet ham ut av ensomheten: «En dag mitt i ramadan falt det inn i meg, at jeg har en venn lykevell. det ee han vennen som overvåker meg 24 timer i døgne. han som har gitt meg et liv.»

Dhuhulow blir svært opptatt av å leve riktig ifølge islam. Og han går mye lenger enn de fleste andre som deltar på forumet. Han vil ikke på kino. Han slutter å høre på bønnevers som også inneholder musikk. Han fordømmer overdådig bryllupsfeiring – pengene burde i stedet gå til de fattige. På nyttårsaften dropper han fest og raketter, og da noen kaller ham kjedelig, svarer han at han er stolt av det.

Oppi all rettroenheten er Dhuhulow også ekstremt opptatt av krig. Han mener det foregår en global undertrykkelse av muslimer, noe han sammenligner med jødenes holocaust.

Aller mest opptatt er han av krigen i sitt eget hjemland. Og av forumsinnleggene kommer det frem at han har mistet mange familiemedlemmer der, flere av dem mens han bor i Norge. Han forteller om bestemor og bestefar, en tante, to onkler, en fetter og venner. Den ensomme tenåringen veksler mellom å dele sorgen sin og å prise Allah for at de kommer til himmelen som martyrer. Da morens bestefar blir drept i januar 2007, skriver Dhuhulow: «han er martyr og dermed så bør det være noe å feire».Dhuhulow vil også hevne seg. Han uttrykker støtte til Al Shabaab og sier han vil være med å kjempe.

«Insha Allah vi skal sende disse kufafrene tilbake til der de høre hjemme, VI Skal vinne denne krigen Insha Allah. (...) Vi Skal vinne denne krigen akkurat som Sallahudin vant over korsfarerne.

Insha Allah, vi skal seire til slutt.

Takhbir: Allahu Akhbar, Takhbit: Allahu Akhbar, Takhbir: Allahu Akhbar.»

Sporene etter Dhuhulow er vanskeligere å oppdrive etter at han går ut av videregående skole våren 2009. Det er imidlertid tydelig at han oppnår kontakt med andre ekstremister på forumet.

Etter det Aftenposten kjenner til, har Hassan også hatt kontakt med det ekstreme, islamistiske miljøet på Østlandet.

Dhuhulow var heller ikke ukjent for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) da navnet hans dukket opp i etterkant av terrorangrepet. Etter det Aftenposten erfarer, hadde de ham inne til bekymringssamtale flere ganger.

På et tidspunkt etter videregående skole drar Dhuhulow ut av Norge.

Hassans død

I kjøpesenteret inne på herretoalettet hamrer noen på båsen der Boganes har gjemt seg. Han tenker at nå er det slutt. «Jeg kan like gjerne åpne opp. Bak en 12 millimeter tykk plate, er det ingen beskyttelse uansett».

Foran ham står en mann med revolver i den ene hånden og AK47 i den andre. Henning kikker rett inn i geværløpet.

«Relax, we are the good guys», sier mannen.

Og da ser Boganes også pressefotografen som henger på slep. Det er ikke terroristene likevel, men sivilkledde menn med våpen som er på vei til å redde dem.

Hertzenberg og Boganes kommer seg helskinnet ut.

Samtidig har Dhuhulow og de andre terroristene allerede kjempet i flere timer mot både politiet og den kenyanske hæren. De fire terroristene forskanser seg i et lagerrom.

Og her begynner det som er blitt en svært kontroversiell sak i Kenya. Terroristen får være der i mange timer uten å bli konfrontert. Overvåkingsbilder viser hvordan de legger fra seg våpnene, slapper av og ber.

Mye tyder på at den kenyanske hæren bruker tiden på å stjele fra de mange butikkene. Smykker, dyre klær og penger forsvinner. Overvåkingsbildene viser soldater med store plastposer i hendene.

Det går over tre døgn før terroristene blir tatt, og det skjer på dramatisk vis: en rekke eksplosjoner fører til brann, som igjen fører til at deler av kjøpesenteret kollapser.

Dhuhulow dør på Westgate 23 år gammel, i hans egne øyne som martyr, i andres øyne som en brutal massemorder.

Vanvittig

Dhuhulows kontaktlærer fra ungdomsskolen synes det er vanvittig å tenke på at det kunne gå slik. I etterkant har han tenkt at Dhuhulow ikke ble tatt godt nok vare på.

— Det burde kanskje vært noen som hadde et større ansvar for å følge ham opp. En eller annen form for kameratstøtte. Hjelp til å komme seg inn i samfunnet, sier han.

Det er september 2014, og nesten et år har gått siden hendelsen. Hertzenberg og Boganes møter Aftenposten på Skedsmokorset utenfor Oslo. De synes fremdeles det er utrolig å tenke på det de opplevde.

— Det er spesielt at en av terroristene var en av våre egne landsmenn, sier Boganes.

— Det er viktig at Norge adresserer dette med radikalisering. Jeg tror det er viktig at menighetene, enten det er kirker, moskeer eller templer, tar ansvar for det som læres bort til de unge. Åpenhet er en nøkkel, sier Hertzenberg.

Ferdig med etterforskning

Etter det Aftenposten kjenner til er det slått fast at Dhuhulow var blant de fire terroristene som deltok i angrepet på Westgate. Man er også sikre på at norsk-somalieren ble drept i angrepet.

-Vi er ferdig med etterforskningen i Norge, men vi venter på en endelig bekreftelse fra utlandet for å kunne bekrefte riktig identitet på denne personen, sier Siv Alsén i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Åpne kilder: En rapport fra New York City Police Department, forumet på islam.no, BBC, The Guardian, The New York Times.

Les også: Storbritannias «hvite enke» mistenkes for Kenya-terror

Les også: Terrorangrepets ofre kom fra minst 12 forskjellige land

Les også:Slik forklarer Al Shabaab angrepet på kjøpesenteret