William Nygaard med hard kritikk av politiet

For første gang går William Nygaard selv åpent ut med kritikk av politiet. Han mener etterforskningen av drapsforsøket mot ham var preget av dårlig kvalitet og manglende ledelse.

William Nygaard har ikke hørt et pip fra politiet om at saken etterforskes på ny. Han synes situasjonen er bisarr.
I 1993 ble forlagssjef William Nygaard ble skutt og alvorlig såret utenfor sitt hjem i Dagaliveien. Arkivfoto Terje Bendiksby/SCANPIX

— De kom jo skjevt ut fra start med et lite kompetent lag. Alt kollapset. Politiet hadde sett hvordan Palme-saken hadde kjørt seg fast i ett spor, og de ville gå bredt ut. Dermed undervurderte de det viktigste: Fatwaen som lyste død over alle som utga Sataniske vers. En oppklaring av saken er viktig først og fremst til forsvar av norske verdier – friheten til ytring og trygghet i et pluralistisk samfunn, sier Nygaard, i en samtale med Aftenposten.

— Dette anslaget var en forløper for det vi i dag kjenner som islamistisk terror. Dessuten var det et angrep på norsk territorium og et overgrep på tvers av landegrensene. Derfor er det rart å tenke på at Politiets overvåkingstjeneste (POT - nå PST) ikke ble trukket inn i saken. Var det noe sted man kunne hente internasjonal kompetanse, så var det hos POT. Dette forteller noe om kvalitet og manglende ledelse av etterforskningen, sier Nygaard, som var forlagssjef i Aschehoug da han ble forsøkt drept.

Forlegger William Nygaard ble truffet av tre skudd utenfor sin bolig i Dagaliveien i Oslo i 1993. Politiet konkluderte først fem år etter med at alle spor peker i retning av at drapsforsøket ble utført i tilknytning til fatwaen fra ayatollah Khomeini. Fatwaen lyste død over alle som var involvert i utgivelsen av boken Sataniske vers av forfatteren Salman Rushdie. Som forlegger hadde Nygaard gitt ut boken på Aschehoug. To år tidligere var den japanske oversetteren av boken blitt drept med kniv, mens hans italienske kollega overlevde et lignende drapsforsøk.

I fjor ble saken gjenopptatt i hemmelighet, fremgår det av boken Hvem skjøt William Nygaard av forfatter og journalist Odd Isungset. Det skjedde etter at riksadvokaten ba statsadvokaten om en vurdering og forlangte at saken ble flyttet vekk fra Oslo politidistrikt. Isungset mener polititabbene har stått i kø underveis og nevner operative og juridiske feilgrep, sviktende grensekontroll samt mislykkede pågripelser og siktelser. Sikkerhetspolitiet POT med sine internasjonale kontakter ble ifølge boken aldri koblet inn.

Nei til Oslo

Riksadvokaten uttalte til Oslo statsadvokatembete at nye opplysninger, kritiske merknader og spørsmål måtte vurderes nøye, og at saken hadde dimensjoner utover en vanlig kriminalsak. Statsadvokat Lasse Qvigstad gjennomgikk da dokumentene i saken. Konklusjonen var klar. Saken ble gjenopptatt etter å ha blitt henlagt i 2007 med status «ukjent gjerningsperson». I ett år har Kripos arbeidet med saken, som tidligere ble etterforsket ved Oslo politidistrikt.

Lasse Qvigstad bekrefter opplysningene. - Riksadvokaten ba om at vi skulle sende saken til andre enn Oslo politidistrikt, sier Qvigstad.

I praksis betyr det at Oslo politidistrikt, som etterforsket saken i perioden 1993-2007, er tatt av saken og satt på sidelinjen. Ifølge forfatteren Odd Isungset har det aldri tidligere hendt at en sak er blitt flyttet fra landets største politidistrikt og over til et annet politiorgan. Riksadvokatens beslutning om dette er dramatisk, mener forfatteren. Årsaken skal ifølge boken være en rekke polititabber.

Dårlig håndtert.

Kripos slaktet Oslo-politiets etterforskning i saken allerede i 1996, da saken ble tatt opp igjen etter at den hadde ligget i dvale. Odd Isungset mener det er summen av alle tabbene hos Oslo-politiet sett i forhold til sakens alvor som gir grunn til bekymring.

September 1988: Boken Sataniske vers av Salman Rushdie blir utgitt. Arkivfoto/SCANPIX

— Dette burde ha vært et nasjonalt traume, i likhet med Palme-saken i Sverige. Vi snakker om drapsforsøk på norsk jord beordret fra et annet land. Politiets arbeid med Nygaard-saken står i sterkt kontrast til hvordan terrorsaker takles i dag, sier Isungset. Han viser til at «Ali», som har vært i søkelyset i saken i 16 år, overraskende ble løslatt før han skulle i avhør i 1998. Ifølge boken hadde han hatt våpen og ammunisjon lik det som ble brukt i attentatet. Avhøret hadde vært forberedt lenge. Isungset hevder at reaksjonen også innad i politiet var sterk etter denne løslatelsen.

- Det er merkelig at mannen gang på gang slipper å forklare seg. Løslatelsen er et mysterium, og ingen kan gi en god forklaring, sier Isungset.

Også William Nygaard reagerer på løslatelsen i 1998.

— En utrolig handling. Den gang ble jeg forhåndsorientert av politimester Ingelin Killengreen om et mulig gjennombrudd i saken. Jeg husker godt at hun ringte tilbake og fortalte at det hadde skjedd noe som gjorde at gjennombruddet ikke kom. Mer konkret var hun ikke. Men det er jo utrolig at vedkommende, ifølge boken, fortsatt ikke er innkalt til avhør etter at etterforskningen er tatt opp igjen av Kripos.

Ikke et pip

Nygaard har ikke vært orientert av politiet om Kripos’ etterforskning.

— Jeg har ikke hørt et pip fra politiet om den hemmelige etterforskningen av drapsforsøket på meg. Jeg fikk noen kryptiske meldinger via Odd Isungset,

Februar 1989: Ayatollah Khomeini utsteder fatwaen som er en oppfordring til å drepe alle som har vært involvert i utgivelse av boken.