Norge

Også E-tjenestefolk får problemer etter endt tjeneste

E-tjenestefolk ute i felten utsettes for de samme belastninger som soldater. Flere får problemer etter tjeneste, bekrefter E-sjefen.

Sjelden er E-tjenesten mer aktiv enn der norske soldater er i ildlinjen, i utlandet. I Kabul har spenningsnivået vært høyt i mange måneder. Da er det norsk og annen etterretnings ansvar å kartlegge de konkrete truslene mot utenlandske soldater. Massoud Hossaini

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

E-tjenesten rekrutterer blant annet fra Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet. Forsvaret/Torgeir Haugaard

Gjennom årene har mange norske soldater fått problemer etter utenlandsoppdrag. Psykiske problemer og alkoholforbruk har blitt et faktum, gjerne flere år etter opphold i Libanon, Bosnia og nå sist Afghanistan.

Nå bekrefter E-sjef og generalløytnant Kjell Grandhagen at også noen av hans folk får problemer etter endt tjeneste.

— Dette er en utfordring vi er veldig oppmerksom på. Våre folk er utsatt for mange av de samme belastningene som mange andre som har vært ute i internasjonale operasjoner, sier Grandhagen til Aftenposten.

— Det er også eksempler på at folk som har tjenestegjort for oss har fått utfordringer etter at de har kommet hjem. Vi har et apparat hos oss som særskilt skal ta seg av personellet når de er ute og når de kommer tilbake. Jeg mener at dette apparatet er tilfredsstillende.

Les også:

Les også

Overvåkingsfartøy til halvannen milliard på plass i Norge

Jobber sjelden alene

— Er det en ekstra belastning at de ofte opererer alene, og ikke har et lag bak seg, som troppene i en hæravdeling?

— Jeg vil snu på det og si at det normale er at også våre folk opererer i team.

- De har noe av det samme samholdet?

— Ja, samholdet er en viktig del av det å skape trygghet og sikkerhet rundt det de gjør.

- Det er altså sjelden at man er ute alene og møter en kilde?

— Det kan nok variere litt, men der det er sikkerhetsrisiko involvert, er det åpenbart noe vi sørger for å ivareta. Da vil vi sørge for å være robuste nok, sier Grandhagen.

HUMINT-operatør «Lars» (40)

Når E-sjefen lar seg intervjue av Aftenposten og lar egne folk fortelle om sin hverdag i forsvarsmagasinet Innsats, er det for å fjerne noe av mystikken, åpne døren på gløtt .

- Vi tror simpelthen at det ikke har noen troverdighet lenger å svare «ingen kommentar» på alle spørsmål, som Grandhagen uttrykker det.

Slik forteller to av hans ansatte om hverdagen i Innsats:

— Vi er E-tjenestens øyne og ører i operasjoner ute. Det dreier seg om å komme i kontakt med mennesker som har unik informasjon av betydning for Norge, sier «Lars», som driver med det som på forsvarsspråk forkortes til HUMINT - human intelligence .

Dette går blant annet ut på å hente inn informasjon fra ulike kilder.

— Vi har ingen bestemt profil. Noen kommer fra næringslivet, noen er akademikere, noen kommer fra Forsvaret. Ett fellestrekk går igjen: Vi må ha høy gjennomføringsevne, være kunnskapsrike og sosialt intelligente for å komme i kontakt med mennesker i andre sosiale og kulturelle miljøer. I tillegg er lojalitet og integritet en forutsetning.

«Lars» forteller at han lever et normalt liv med kone og barn, men at han ikke er åpen om hvor han jobber eller hva han driver med.

HUMINT-er gjennomfører «spesifikke oppdrag» eller jakter informasjon fra lokale kilder. Det innebærer risiko både for agenten selv og ofte i enda større grad for kilden.

- Det er åpenbart at det å gi oss opplysninger er forbundet med til dels stor personlig risiko… Når informasjonen skal overleveres må vi finne kreative løsninger fra gang til gang for å ivareta sikkerheten, beskriver agenten.

Analytiker «Hilde» (32)

— Vi sammenholder opplysninger fra alt fra åpne kilder på nett og papir til andre lands etterretningstjenester, militære sensorer, lyttestasjoner rundt om i Norge og satellitter, sier «Hilde» til Forsvarsmagasinet Innsats.

Hun har mastergrader i statsvitenskap og internasjonal jus, og jobber nå med en tredje master.

- Er det noe spesielt, er det gjerne vi som presenterer situasjonen for politikerne. Personlig har jeg briefet både statsminister, utenriksminister og forsvarsminister, forteller hun.

Hun har ansvaret for en større region i Afrika, der Norge både har sivile og militære interesser. Området er også kjent som arnested for Al-Qaida.

Her følger hun spesielt med på risikoen for direkte anslag mot norske interesser og kidnappinger.

Les også:

Les også

Slik er livet i Norges Etterretningstjeneste

— Med hjertet utenpå skjorta

Er det sannsynlig at terrorister kan skjule seg sammen med båtflyktninger til Europa? Hvordan vil en norsk, fredsbevarende styrke bli mottatt i befolkningen?

«Hilde» sier at medarbeidere på Lutvann sitter på informasjon ned til hvordan én bestemt opprørsgruppe er gruppert i jungelen.

- Ikke sjelden dukker ting vi har forutsagt opp i mediene dager, uker eller måneder etter at vi har sagt at det ville skje. Da har vi på mange måter lykkes, fordi norske myndigheter fikk informasjonen før de fleste andre og kunne ta beslutninger deretter, sier hun.

— Det er trolig derfor så mange her er villige til å jobbe dag og natt, fridager og helligdager når situasjonen krever det. Jeg våger den påstanden at det er få steder folk jobber så til de grader med hjertet utenpå skjorta som her, sier «Hilde».

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Dette vet vi om hvordan E-tjenesten jobber

  2. NORGE

    Her jobber Norges viktigste spionjegere. Spionjakten kan være over dersom de forelsker seg i en person som ikke er etnisk norsk.

  3. OSLOBY

    Tidligere etterretningssjef: Norge bør ikke delta i jakten på Taliban

  4. NORGE

    Utvalg sier ja til overvåking av all internett- og teletrafikk som krysser Norges grense

  5. NORGE

    Kilder til Aftenposten: Slik var etterretningsoperasjonen som sendte Frode Berg i russisk fengsel

  6. NORGE

    Nettsted: Russiske styrker trente på å invadere Svalbard