Norge

Klinikkleder ved Ullevål sykehus svarer på kritikken: – Mye vi kunne gjort annerledes

Siri Bruskeland kritiserte Ullevål sykehus for dårlig oppfølging og lite informasjon ved spontanabort. Opplevelsen hennes er allerede blitt diskutert på alle enheter som håndterer spontanaborter ved Ullevål.

Leder for kvinneklinikken på Ullevål sykehus, Bjørn Busund (t.v.) og overlege ved kvinneklinikken, Thorbjørn Brook Steen, har lest kronikken til Siri Bruskeland om hvordan hun opplevde medisinsk abort og kritiserer Ullevål for dårlig oppfølging. Torsdag inviterte legene henne til samtale om tema.
  • Thea Storøy Elnan
    Journalist
  • Ingeborg Moe
    Journalist

– Vi må prioritere ressursene våre etter medisinsk-etiske standarder, men det er veldig mye vi kunne gjort bedre. De fleste klagene i helsevesenet generelt handler om møter mellom lege og pasient.

Det sier Bjørn Busund, klinikkleder ved kvinneklinikken på Ullevål sykehus i Oslo, etter en timelang samtale med Siri Bruskeland.

Tirsdag publiserte Aftenposten en kronikk skrevet av henne, hvor hun forteller om sin smertefulle opplevelse med medisinsk abort av et dødt foster og håpløsheten og mangelen på empati hun opplevde i møtet med helsevesenet.

  • Les Bruskelands kronikk her: Kvinner med dødt barn i magen får ordne opp selv.

Har fått mange henvendelser

«Jeg har aldri hatt så vondt i hele mitt liv», skriver hun om de fremprovoserte riene som skal tvinge ut det døde fosteret. Da hun henvendte seg til sykehuspersonalet, ønsket hun kirurgisk abort (utskraping), men ble overtalt til å velge medisinsk.

Hun har fått mange henvendelser fra både kvinner og menn som har takket henne for at hun har satt ord på noe de ikke selv har klart å uttrykke.

Klinikkleder Busund og overlege ved kvinneklinikken, Thorbjørn Brook Steen, inviterte derfor Bruskeland i etterkant for å snakke om problemet.

– Bruskelands opplevelse er allerede blitt diskutert på alle enheter som håndterer spontanaborter ved Ullevål og kommer til å bli brukt som case på personalmøter, sier Busund.

– Traumatisk

Medisinsk abort anbefales i internasjonale retningslinjer og regnes som mer skånsomt for kroppen. Et kirurgisk inngrep kan i verste fall påvirke livmorhalsen, gi infeksjon og få konsekvenser for senere graviditeter, ifølge Kirsten Jørgensen, politisk leder i Jordmorforeningen.

Men Bruskeland mener sykehuset ikke tar inn over seg at medisinsk abort er en stor psykisk påkjenning for veldig mange.

– Ingen har snakket med oss om at det er naturlig å føle sorg, eller vist oss til informasjon om det på nett. Det blir heller ikke gitt noe informasjon om hvor mye blod du skal blø før du skal ringe en lege, eller hvor store smertene skal være. Det endte med at min mann måtte bære meg inn på badet og spyle meg med varmt vann fordi smertene var så store. Det var ganske traumatisk for ham også, sier hun.

Medisinsk abort er det som vanligvis anbefales til kvinner som spontanaborterer, men Siri Bruskeland savner mer informasjon om hva det innebærer.

– Hva er den reelle muligheten for innleggelse på sykehus eller kontroll etterpå, dersom kvinnene ønsker det?

– Vi gjør en avveiing av fosterets størrelse, rester og mengder blod før vi bestemmer oss for om vi skal sende hjem eller legge inn kvinnen, sier Brook Steen.

– Mentalt kan det hende at det er et behov for kontroll etterpå, men det er ingen helsegevinst av det. Vi i helsevesenet har begrensede ressurser, og da må vi bruke dem på de tingene som vi vet at virker, sier Busund.

– Er det forsvarlig behandling å sende disse kvinnene hjem og si at dette får de klare helt på egen hånd, uten profesjonell hjelp?

– Vi støtter oss på den forskningslitteraturen som finnes. Ifølge den så er svaret på spørsmålet ja, sier Brook Steen.

Mangel på forskning

Ifølge Busund og Steen ble det gjort én studie ved Ullevål for rundt ti år siden hvor kvinner ble spurt om fysisk smerte og mentale belastninger av medisinsk abort hjemme og kirurgisk abort på sykehus. Medisinsk abort hjemme kom godt ut.

Men pasientene i undersøkelsen er kvinner som har gjennomgått en provosert abort, altså ønsket svangerskapsavbrudd. Bruskeland påpeker at det ikke er det samme som spontanabort ettersom sorgen er en ekstra komponent.

– Hvorfor er det så få undersøkelser av dette, når så mange kvinner opplever spontanabort?

– Jeg er enig i at dette roper på studier, og vi har data som trengs for å gjøre en ny undersøkelse. Av de mange hundre spontanabortene vi behandler i året, så har vi fått få kommentarer på dårlig oppfølging. Men det hadde vært nyttig med et nytt forskningsprosjekt, sier Busund.

Leder for kvinneklinikken, Bjørn Busund (t.v.) og overlege ved kvinneklinikken, Thorbjørn Brook Steen, ønsker et videre samarbeid med Siri Bruskeland for å få innspill til hvordan de kan forbedre pasientinformasjonen om medisinsk og kirurgisk abort.

– Lite informasjon

En av dem som berømmer Bruskeland for at hun forteller om egne opplevelser, er Catharina Borchgrevink (32) fra Oslo. Like før jul, da hun var gravid i 17. uke, fant ikke fastlegen hjertelyd på fosteret. Hun ble sendt til Ullevål sykehus, der det ble konstatert at fosteret var dødt.

Borchgrevink synes hun ble godt ivaretatt på Ullevål, der hun var innlagt i tre dager.

– Jeg synes de var superflinke og hadde mye empati, sier Borchgrevink.

Det hun likevel reagerer på, er det som skjedde – eller ikke skjedde – etter at hun ble utskrevet.

– Det er ingen oppfølging når du kommer ut av sykehuset. Når du er ute, så er du ferdig. Man hører jo at det er så vanlig å abortere, men det er så lite informasjon.

– Hva slags oppfølging kunne du tenkt deg?

– En samtale enten med sykepleier eller psykolog, og en underlivsundersøkelse. Det er ganske tøff tid å gå gjennom. Jeg er overrasket over at det finnes så lite informasjon når man opplever noe slikt. Når man leter etter informasjon, ender man derfor gjerne opp på kvinneforumer på nettet i stedet, sier Borchgrevink.

Overlege ved kvinneklinikken, Thorbjørn Brook Steen, er enig i at det er viktig å informere pasienter grundig om medisinsk abort.

Store diskusjoner

Både Brook Steen og Busund ved Ullevål er enig i at informasjonen om behandling av spontanabort er mangelfull.

– Vi er pliktig til å diskutere alternativer med pasientene, og der er vi ikke alltid så gode som vi burde være. Vi kan bli bedre til å henvise til nettsider, slik at vi er sikre på at pasientene får tilgang til en informasjonspakke som vi har gjort klar, sier Busund.

Legene er også enig i at de bør vurdere å gi sterkere smertestillende til kvinnene som utfører medisinsk abort.

Les mer om

  1. Abort
  2. Sykehus
  3. Svangerskap