Norge

Landbruksministeren klarte å blidgjøre bøndene med historisk høy ramme

Med 1,1 milliarder kroner i ramme og ordninger for å stagge overproduksjon, klarte landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) å få bøndene med på ny avtale.

Partene i jordbruksforhandlingene er blitt enige. Her fra forhandlingsstart, der forhandlingsleder fra staten Leif Forsell (t.v.) mottar kravene fra leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

  • NTB

For første gang i regjeringen Solbergs historie har begge organisasjonene i jordbruksoppgjøret – både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag – kommet til enighet med staten om en ny jordbruksavtale.

Avtalen ble presentert av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, under en felles pressekonferanse onsdag kveld.

– Jeg er glad for at vi nå har fått en avtale som følger opp prioriteringene i statens tilbud. Det styrker norsk matproduksjon, sier Dale.

Tiltak for små fjøs

Staten har kommet landbruksorganisasjonene i møte på kravet om tiltak for å dempe dagens overproduksjon av melk, svin, sau og kylling, som det produseres mer av enn det bøndene får solgt. Dette var svært viktig for næringen på både kort og lang sikt og sterkt medvirkende til at bøndene kunne inngå avtale med staten i år, opplyser leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Bondeorganisasjonene krevde nye tiltak for å regulere markedet, noe staten i utgangspunktet har vært skeptisk til.

Staten har også gått med på nye tilskudd for å styrke inntektene for de minste og mellomstore gårdsbrukene, som var et viktig krav fra organisasjonene. Et nytt strukturtilskudd til bønder med nedtrapping av støtte opptil 50 kyr, skal være en del av løsningen. Organisasjonene krevde opprinnelig en nedtrapping opp til 43 kyr.

Raus ramme

At landbruksminister Jon Georg Dale i år også har lagt på bordet det som omtales som en historisk høy budsjettstøtte, skal ha gjort sitt til at begge landbruksorganisasjonene denne gangen valgte å underskrive avtalen.

Dale har i år gitt bøndene en ramme på 1,1 milliard kroner. Ifølge Nationen ble 100 millioner kroner mer lagt på bordet i innspurten, slik at budsjettstøtten økte fra 670 millioner kroner til 770 millioner kroner.

– Dessverre har vi ikke greid å oppnå kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, men det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter og et lavt tilbud fra staten, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Landbruksminister Jon Georg Dale. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Ifølge departementet gir denne jordbruksavtalen grunnlag for en inntektsutvikling i jordbruket på 3,5 prosent fra 2018, før oppgjøret til 2019. Det er det samme som prognosene for lønnsmottagere.

Bøndenes opprinnelig krav hadde en ramme på totalt 1,83 milliarder kroner, mens statens første tilbud lød på totalt 1 milliard kroner.

– Jeg vil gi ros til jordbrukets organisasjoner for at de har klart å finne balansen mellom ulike landbrukspolitiske mål, uten å ensidig legge vekt på inntektsmålet. Bedre markedsbalanse vil i årene fremover være den viktigste forutsetningen for positiv inntektsutvikling for den norske bonden, sier landbruksminister Jon Georg Dale.

Opposisjonen fornøyd

Senterpartiet ønsket en mer offensiv jordbruksavtale enn det som ble resultatet, men er likevel glad for at partene kom til enighet. Det er også KrF og Ap.

– Jeg skulle selvsagt ønsket en mer offensiv jordbruksavtale, sier Geir Pollestad (Sp), etter at staten og landbruksorganisasjonene onsdag kveld presenterte en ny avtale.

Han er imidlertid glad for at partene har fått på plass viktige ordninger.

– Selv om årets oppgjør øker inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, må det ikke være tvil om at målet om å redusere inntektsgapet ligger fast, sier Pollestad.

Senterpartiets Geir Pollestad er fornøyd med at partene har fått på plass viktige ordninger i jordbruksoppgjøret. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

KrFs landbrukspolitiske talsmann Steinar Reiten gir honnør til partene for å ha kommet til enighet med et krevende utgangspunkt.

– Begge parter har sett at det å få bukt med overproduksjonen er avgjørende viktig for å sikre en tilfredsstillende inntektsutvikling i årene som kommer, sier han.

Også Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen er fornøyd.

– Vi er glade for at de har kommet frem til løsninger selv om det er krevende. Det var et krevende utgangspunkt, og vi anerkjenner det ansvaret som faglagene i jordbruket har tatt samlet ved dette oppgjøret.

Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret 14. juni.

  1. Les også

    Bøndene er ikke fornøyd med tilbud på 1 milliard kroner

  2. Les også

    Mot brot i jordbruksoppgjøret 2018 | Almås og Palmer

  3. Les også

    Nå kan det bli grisete | Joacim Lund

Les mer om

  1. Jordbruksoppgjøret
  2. Norges Bondelag
  3. Jon Georg Dale

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Enighet i jordbruksoppgjøret: Gir KrF æren for inntektshopp

  2. NORGE
    Publisert:

    Press mot KrF før innspurten i landbruksoppgjøret

  3. NORGE
    Publisert:

    Bøndene krever 1,92 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør

  4. NORGE
    Publisert:

    Bøndene er ikke fornøyd med tilbud på 1 milliard kroner

  5. NORGE
    Publisert:

    Staten tilbyr bøndene 1 milliard – bøndenes krav er på 1,92 milliarder

  6. NORGE
    Publisert:

    Tørkerammede bønder får ikke krisehjelp