Norge

– Folk blir fornøyde uten fast plass

Kontorlandskap uten faste plasser fungerer bra, ifølge ny forskning. – Jeg vil ikke tilbake til enkeltkontor, sier DNB-ansatt.

TOMME PULTER: Fredag ettermiddag holder en liten gjeng skansen på divisjon privatmarked. Ved vinduet sitter Kristin Stokke Jensen, Emilie Dyngeland og Gjermund Sælensminde. Foto: Ørjan Deisz

I Solheimsviken har 1500 DNB-ansatte levd i snart fem år med samme type kontorlandskap som ansatte i kommunen og på Høgskolen protesterer mot.

Vil ikke tilbake

– Jeg vil ikke tilbake til enkeltkontor, erklærer Gjermund Sælensminde og ser seg om i det åpne, lyse landskapet i femte etasje.

Sammen med Emilie Dyngeland og Kristin Stokke Jensen sitter han for enden av en lang pultrekke på personmarked.

BÅDE OG: – Diskusjonen er blitt altfor enten eller. Folk burde heller snakke om hva slags arbeid som kler landskap og hva som krever kontor, sier Gjermund Sælensminde, som i dag har valgt å sitte ved siden av Emilie Dyngeland. Foto: Ørjan Deisz

Alle arbeidsstasjoner har skjerm og tastatur, men ingen bilder av barn og kjæledyr.

Personlige eiendeler er låst inn i små skap og fasttelefoner fins ikke. De som ønsker mer skjerming kan ta med seg maskinen til et stillerom.

FUNGERER: Mari Skogland har skrevet Norges første avhandling om aktivitetsbaserte arbeidsplasser. – Disse fungerer veldig bra i de organisasjonene jeg har undersøkt.

– Ubegrunnet skepsis

Mari Skogland har studert innføringen av slike nye, aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Hun har fått med seg skepsisen til ansatte i Bergen kommune og Høgskolen på Vestlandet, og mener den er ubegrunnet.

Kommende uke disputerer Mari Skogland ved NTNU med Norges første doktoravhandling om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

– Fungerer veldig bra

I avhandlingen skriver hun om innføringen av denne type konsept ved hovedkontorene til Deloitte og Gjensidige, samt SR-Banks filial i Stavanger.

– Hovedfunnet mitt er at disse løsningene fungerer veldig bra i de organisasjonene jeg har undersøkt. Det var protester i forkant, men nå er det høy tilfredshet i de fleste avdelinger. Et stort flertall vil ikke tilbake til cellekontor eller vanlige kontorlandskap med faste plasser.

TELEFONROM: Per Ove Hansen har trukket ut i sofakroken for en telefonsamtale. Utenfor ligger Puddefjorden badet i maisolen. Foto: Ørjan Deisz

Skogland fant at også ansatte med konsentrasjonsarbeid opplever økt kvalitet fordi de aktivt setter seg i en stillesone.

Skreddersydd arbeidet

– Bankansatte og forskere har kanskje litt ulike kontorbehov?

– Selvfølgelig. Men jeg er selv forsker og har skrevet avhandling på normert tid i aktivitetsbaserte landskap. Og jeg synes ikke mitt konsentrasjonsarbeid er blitt hemmet av det. Tvert imot har jeg klart å skreddersy arbeidet på en bedre måte ved å sette meg ulike steder. Og så har jeg jobbet hjemme når jeg har hatt behov for å isolere meg helt.

Noe av skepsisen hos andre akademikere handler nettopp om at flere vil sitte hjemme og jobbe hvis de mister sine kontorer.

Skogland mener det ikke er noe problem, fordi hjemmekontor kan være bra for mange i kortere perioder.

SIVIL ULYDIGHET: Minner fra kollegafest henger klistret til vinduet. Egentlig brudd på regelverket. – Vi må ta noen rydderunder iblant, ellers sklir det ut, sier banksjef Sylvelin Gunnarson. Foto: Ørjan Deisz

Oppskrift på å mislykkes

– Suksess med aktivitetsbaserte arbeidsplasser er veldig avhengig av en kulturendring. Folk må venne seg til nye måter å jobbe på, og de må bruke de nye kontorløsningene aktivt.

Skogland sier at de som velger samme plass hver dag og ikke benytter seg av ressursene i de nye løsningene, trives dårligere. Å flytte inn med gamle vaner er en oppskrift på å mislykkes.

– Endringer er krevende

Hun har tidligere jobbet i Mellomrom arkitekturpsykologi og har senere som forsker holdt foredrag på Høgskolen. Der opplevde Skogland at flere er positive til nybygget. Hun mener det ofte er et problem i slike overgangsprosesser at turbulensen tar over fokuset.

– Endringer er krevende, og det skal man ha full respekt for. Man må ta disse prosessene veldig seriøst, og det viktigste arbeidet starter ved innflytting. Det som skjer da, setter premisset for om folk vil trives, sier Skogland.

STILLEROM: Plassjef Katrine Trovik sitter til daglig i kontorlandskap, men foretrekker et stillerom eller møterom når hun skal dypdykke i tall og rapporter. Foto: Ørjan Deisz

– Mer samhandling

DNBs plassjef Katrine Trovik og banksjef Sylvelin Gunnarson sier begge at banken har gode erfaringer med løsningen i Solheimsviken.

– Hva er etter deres mening gevinsten?

– Mer samhandling er det aller viktigste, sier Gunnarson, og legger til:

– Deling av kunnskap går lettere. Dessuten synes folk det er hyggelig å sitte sammen med kolleger når alt ellers er så digitalisert.

– Pass på underdekningen

Bygget i Solheimsviken ble planlagt med 15 prosent færre pulter enn medarbeidere. 15 prosent går greit, men underdekningen bør ikke bli for høy, mener Trovik.

– Hvis underdekningen blir for høy, fungerer ikke dette. Da blir det kamp om arbeidsplassene, i stedet for at folk kan velge plassering etter behov, sier hun.

Trovik sitter selv i landskap til vanlig. Men de dagene hun skal dypdykke i dokumenter og tall, bestiller hun et lite møterom og tar arbeidsdagen der.

I DNB var valget av kontorløsning bestemt av konsernledelsen nasjonalt. Omveltningen skapte særlig uro i Oslo der underdekningen var større enn i Bergen.

Ikke enten eller

– Har dere bygget om og ominnredet på disse årene?

Gunnarson: – Noen justeringer er det blitt. De høye møtebordene som sto midt inne i arbeidssonene har vi flyttet, fordi de skapte mye uro.

Trovik: – For noen miljøer har vi valgt mer lukkede arbeidssoner og faste plasser.

Gjermund Sælensminde synes det åpne, fleksible landskapet passer bedre måten han jobber på i dag. Samtidig forstår han at forskere ønsker et kontor for bøkene sine og til veiledning av studenter.

– Diskusjonen er blitt altfor enten eller. Enten enkeltkontor eller landskap. Folk burde heller snakke om hva slags arbeid som kler landskap og hva som krever kontor, sier han.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Teknologi
  3. Ledelse
  4. Jobb og karriere
  5. Digitalisering
  6. Digital

Relevante artikler

  1. NORGE

    Arbeidsledigheten blant innvandrere faller

  2. NORGE

    Hvilke digitale helsetjenester du får, avhenger av hvor i Norge du bor

  3. NORGE

    Byrådet vil avdekke menneskehandel i Oslo: Tror det er store mørketall

  4. NORGE

    Norges hemmeligheter skjules bak sterke krypteringer. Om få år vil kodene kanskje kunne knekkes.

  5. NORGE

    Nå slipper pappa Arne å stikke Marcus (8) i fingeren flere ganger i døgnet

  6. NORGE

    Nå kommer robotene til UDI. For første gang har et dataprogram gitt enfamilie oppholdstillatelse i Norge