Norge

175 år siden sistemann sto i gapestokken

Under en høymesse måtte Ole Larsen stå to timer med jernklaven rundt halsen. Men da kjettingen ble løsnet, var han byens helt.

Ola Mand festet til gapestokken i Moss for 175 år siden. Han måtte stå to timer til spott og spe for byens kirkegjengere, men det var byen som tapte på det. Her er situasjonen fremstilt av tegneren John Andersen i boken «Gapestokken i Moss». Foto: John Andersen

  • Magne Johansen

Ole Larsen, som også gikk under navnet Ola Mand, var krambusvenn hos kjøpmann Christoffersen. Han hadde rent rulleblad, men skal ikke ha vist særlig respekt for byens øvrighet.

Blant besteborgerne i Moss ble han, ifølge lokale historikere, oppfattet som sleivete i replikken, og språkbruken var ikke alltid like passende.

Fikk forskudd – droppet jobben

Bakgrunnen for at Ola Mand ble dømt til å stå i gapestokken, var at han brøt sitt løfte om å jobbe for en gårdbruker på Jeløya. Ettersom det var mangel på gårdsgutter, hadde Ola Mand fått et lite forskudd. Bonden ville sikre seg at han begynte.

Ola Mand møtte imidlertid aldri opp til våronna slik avtalen var – han hadde i mellomtiden fått seg annet fast arbeid. Han informerte ikke bonden om dette, og betalte heller ikke tilbake pengene han hadde fått på forskudd. Dermed ble Ola Mand anmeldt, og sorenskriverfullmektig Philip Henrik Hansteen, som senere ble høyesterettsdommer, dømte ham til to timer i gapestokken utenfor Moss kirke.

Straffen var svært overraskende, fordi det var mange år siden gapestokken var blitt benyttet, og den ble betraktet som fullstendig avleggs alle andre steder i landet.

Nidvers og eventyr

Nyheten om at Ola Mand måtte i gapestokken, spredte seg raskt i byen, selv om de to Mosse-avisene, Brevduen og Moss Tilskuer, ikke nevnte dommen med ett eneste ord.

Denne typen gapestokk var den vanligste i Norge. Foto: JOHN ERLING BLAD/WIKIPEDIA - CC BY ASA 3.0

(Bildet er lånt fra John Erling Blad, originalfilen finnes her.)Men Morgenbladet i Christiania skrev og gjorde narr av byen. Avisen kalte Moss den mest gammeldagse byen i Norge. Det ble også skrevet mange nidvers. Henrik Wergeland var en av dem som grep til pennen. Under signaturen «13+2» skrev han historien «Et eventyr om Gabestokkene i Mosseby og Borresogn, som begynder langthenne i Tiden».

  • Rømlinger og romantikere valgte seg Australia

Følte seg latterliggjort

Skriveriene førte til at mange i Moss følte seg både latterliggjort og uthengt, og motstanden mot straffen økte jo nærmere man kom dagen Ola Mand skulle festes til «stokken». Folk flest ristet på hodet til tross for at Ola Mand hadde fått en «mild» dom – det ville ikke være lov til hverken å spytte eller kaste råtten frukt på den dømte.

Dette er den typen gapestokk de fleste vil kjenne igjen fra filmer etc. Foto: IAN HUBBALL/NTB SCANPIX

Noen gikk også fysisk til verks. Det var så lenge siden Moss sist hadde brukt gapestokk at man måtte sette opp en ny utenfor kirkeporten, men to ganger ble den i nattens mulm og mørke revet ned av ukjente.

Brudd på kongelig norsk lov

Mange følte seg brydd da de kom ut av Moss kirke og fikk se Ola Mand stå festet til gapestokken.Likevel valgte de aller fleste å følge «begivenheten». Sorenskriverfullmektig Carl August Reier kunngjorde at mannen i gapestokken hadde forbrutt seg mot kongelig norsk lov.En av byens fruer gikk frem til den dømte og puttet penger i lommen hans. Mange nikket anerkjennende og gjorde det samme. Flere klappet ham på skulderen. Ola Mand ble brått en holden mann og byens helt.

Der og da ble det satt et endelig punktum for bruken av gapestokk i Norge.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens månedlige historiemagasin. Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 279 eller APH11 for 11 utgaver til kr 449.

Fullt så bra gikk det ikke med anmelderen fra Jeløya. Ifølge Per Edfeldts beskrivelse av hendelsen i boken Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen ble gårdbrukeren så upopulær at han valgte å utvandre til Amerika.

Verdt å vite om gapestokken:

  • Forskjellige former for gapestokker som middel til straff og sosial kontroll ble tatt i bruk i Europa i middelalderen. I Danmark-Norge ble gapestokk særlig benyttet på 1700-tallet.
  • Den vanligste typen gapestokk i Norge var en stokk med halsklave. Denne kan være identisk med en kak, som særlig ble brukt når man kombinerte ydmykelsen med pisking, såkalt kakstryking. Man finner også en annen type, med hull til hals og håndledd.
  • Ble oftest plassert på torget eller ved kirken for at flest mulig skulle se den dømte.
  • Den som ble plassert i gapestokken, måtte tåle å bli spyttet på og få ukvemsord rettet mot seg. Det var heller ikke uvanlig at råtten frukt ble kastet på den dømte. Det var ikke tillatt å påføre vedkommende fysisk skade. Straffen var skamfølelsen ved å bli hengt ut overfor menigheten før, under og etter gudstjenesten.
  • Ifølge Christian 5.s Norske Lov av 1687 kunne den brukes for mindre overtredelser som banning, blasfemisk tale, usømmelig oppførsel og gateuorden. Gapestokken ble også brukt for å tvinge frem betaling av mindre bøter.
  • Straffen ble avskaffet i Norge ved lov av 17. mai 1848, åtte år etter at den siste gang ble brukt i Moss.
    Kilder:Marit og Magne Aasbrenn: «Gapestokken i Moss», Per Edfeldt: «Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen», Jørgen Herman Vogt: «Moss som den var», Moss bys historie, Mads Langnes ved Romsdalsmuseet

Flere fæle historier:

Les mer om

  1. Historie

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fakkeltog for Ari Behn i Moss: – Det er fint å komme her i dag og se at folk bryr seg

  2. A-MAGASINET

    Offentlig ansatte hetses grovt i sosiale medier: «Du må være en kald psykopat.»

  3. OSLO

    2000 biler fikk 2000 fartsbøter. Norges rikeste satt bak rattet.

  4. KULTUR

    Aftenposten anmelder: Poet Steinar Opstad burde holdt fast på sin opprinnelige idé

  5. KRONIKK

    Der norske politikere og militære hadde sviktet og tapt, sto kongen fast

  6. ØKONOMI

    Bemanningsbyrået skyldte 81 ansatte millioner i lønn. Fagforbund kaller det et grovt lønnstyveri.