Norge

Høyrepolitiker vil vite hvilke kreftpasienter som får kreftmedisin – og hvordan medisinene virker

– Vi bruker over to milliarder kroner i året på kreftlegemidler. Vi må vite om det virker.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Høyrepolitiker Sveinung Stensland vil ha oversikt over hvilke kreftpasienter som får hva slags medisin for å se om det virker. Foto: Tom Kolstad

Sveinung Stensland vil ha mer kunnskap om effekten av kreftlegemidler som benyttes ved norske sykehus. Han spør nå helseminister Bent Høie hva han vil gjøre for å sørge for at det blir bedre data og statistikk over hvilke kreftpasienter som får hvilke medisin, og hvordan den virker.

– Kreftlegemidler tas ofte i bruk basert på relativt smalt datagrunnlag, sier Sveinung Stensland Foto: privat

Beslutningsforum åpner ofte for å ta i bruk nye og ofte kostbare medisiner. Nå vil Stensland sikre at staten bruker de midlene som gir best effekt, basert på mest mulig oppdaterte data.

– Kreftlegemidler tas ofte i bruk basert på relativt smalt datagrunnlag. Derfor er det av stor verdi å få mest mulig oppdatert informasjon om effekten av de enkelte legemidlene i praktisk bruk, sier Stensland, som sitter i Stortingets helse og omsorgskomité.

Han sier at kreftlegemidler ofte har svært varierende effekt pasienter imellom, og at bedre data vil gi bedre behandling for nye pasienter.

Høyrepolitikeren viser til at Kreftregisteret ved flere anledninger har fremholdt at svakhet i dataene svekker kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger.

– Vi ser ofte at kreftlegemidler har svært varierende effekt pasienter imellom, derfor vil bedre data gi bedre behandling for pasienter som kommer etter. Det blir lettere for klinikerne å få rede på hva som virker best.

  • Aftenposten mener: Medisiner må prises anstendig

Ifølge Stensland bruker Norge over 2 milliarder kroner i året på kreftlegemidler og at tallet vil sannsynligvis øke.

Foto: Kolstad, Tom

Ifølge Sveinung Stensland har Kreftregisteret siden 1950- tallet hatt en komplett oversikt over antall krefttilfeller i Norge, samt oversikter over kirurgi og strålebehandling. Den medikamentelle kreftbehandlingen som gis ved sykehus derimot, har man ikke hatt oversikt over.

– Vi vet altså ikke fullt ut hvem som får hvilke legemidler mot kreft, Det gjør oss i dårligere stand til å måle effekten av ulike behandling og påvirker både leger og andre beslutningstageres evne til å ta optimale valg, skriver Stensland til Høie.

Han mener kreftlegene må bli bedre til å rapportere medikamentell behandling til Kreftregisteret.

– En annen mulighet er å sørge for at slike data blir meldt direkte fra sykehusapotek til Kreftregisteret.

Datatilsynet: Pasientene må informeres

Camilla Nervik, seniorrådgiver, Datatilsynet sier det er en grunnleggende forutsetning innen personvernretten at man er klar og tydelig på formålet.

– Det å holde oversikt over kostnader og effekt av bruk av legemidler, er legitime formål som kan rettferdiggjøre registrering av opplysninger. Man må imidlertid være klare på hva og hvor mye man trenger av opplysninger for å oppnå disse formålene, sier hun.

– Har pasientene rett til å vite om denne registreringen?

-Ja. Vi har alle krav på informasjon om hvordan opplysninger om oss behandles, og det er ingen unntak for denne typen opplysninger.

Nervik sier dette er uavhengig av om pasienten har rett til å bestemme om opplysningene skal brukes eller ikke, det har en selvstendig verdi bare å ha kunnskap om at slike behandlinger skjer.

Les mer om

  1. Kreft
  2. Datatilsynet
  3. Sveinung Stensland
  4. Kreftbehandling

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny regel: Fra nyttår skal homeopatiske legemidler også selges i butikk

  2. DEBATT

    Hvordan sørger vi for likeverdig kreftbehandling over hele landet?

  3. NORGE

    Stortingspolitikere bekymret for pasientsikkerheten. Krever at Høie tar grep.

  4. VITEN

    Nye kreftmedisiner med uviss effekt

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. oktober

  6. VITEN

    Forskere tester ut skreddersydd kreftbehandling som skåner pasienten