Norge

Bruken av gifitige lakselusmidler eksploderer

Økningen i bruk av miljøskadelige lakselusgift øker dramatisk viser nye tall.

Lakselusa lar seg ikke knekke så lett. Problemet med bruk av miljøgifter øker. Marit Hommedal, NTB Scanpix

  • Yngve Ekern
    Journalist

Veksten i bruken av giftige midler for å bekjempe lakselus i oppdrettsnæringen er voldsom, viser nye tall fra Folkehelseinstituttes legemiddelstatistikk.

Det er særlig bruken av de omstridte og miljøskadelige lusemidlene diflubenzuron og teflubenzuron som i 2013 ble fordoblet. Miljødirektoratet sitter med to rapporter som viser at disse midlene har negativ innflytelse på ulike krepsdyr. Blant uventede funn var også at disse midlene kan spores en kilomater fra lakseoppdretter som benytter dem.

— Fjorårets høye forbruk av disse stoffene er derfor alvorlig, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet til deres nettside.

— Det haster nå å få på plass nye effektive tiltak for å begrense lakselusproblemet. Dette er viktig både for miljøet rundt oppdrettsanleggene og for vill laksefisk, legger hun til.

Stor spredning

I fjor kom også en rapport fra Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), som bekreftet en større spredning av stoffene og høyere konsentrasjoner i villfisk og bunnfauna.

— Problemene med lakselus var dramatisk allerede i 2009. Da sa bransjen at problemet ville være løst i løpet av et par år. Det som er skjedd, er at bransjen har funnet et par alternative løsninger som ikke er gode nok. Oppdrettsnæringen er fremdeles avhengig av disse kjemikaliene, sier Karoline Andaur i WWF Norge.

For mange laks

WWF mener at det store antallet laks i norske merder - til enhver tid rundt 400 millioner laks - er et hovedproblem nå, og kaller de nye tallene en varslet katastrofe.

Les også:

Les også

Fritt for lakselus i lukket anlegg

— Næringen må selv ta ansvar. Men myndighetene har også muligheten til å regulere hvilke lusemidler som tillates.

Styreleder Gerhard Schive i organisasjonen Redd villaksen sier bruken av det som i en fellesbetegnelse kalles flubenzuroner er svært skadelig. Nå er alt prøvd, og lakskelusen er blitt resistent mot alt, hevder han.

Tette anlegg

— Verktøykassen er tom. Nå er det bare helt tette anlegg, på land og til vanns, som gjelder, sier Schive, og legger til at bare en femtedel av rømningene fra ordinære anlegg blir registrert.

- Dette er legemidler vi i utgangspunktet ikke ønsker å bruke. Det er knyttet flere restriksjoner til bruken, blant annet på sommertid, da krepsdyrene er i utvikling. Vårt hovedmål er å komme bort fra bruken, sier Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og havbruknæringens Landsorganisasjon (FHL).

Ny strategi

Kvistad bruker rapporten som en bekreftelse på at bransjen nå gjør rett i å rydde opp.

Les også:

Les også

Hva sier laksen?

— Vi har valgt riktig strategi fremover, med bruk av blant annet rensefisk, som er en biologisk metode, sier han. Det er utsetting av såkalt leppefisk som plukker lus fra laksen som er det nye håpet. I tillegg har det siden sist høst blitt eksperimentert med ny teknologi som reduserer innsig av luselarver i anleggene.

Gerhard Schive i Redd villaksen er fremdeles skeptisk.

- Nå støvsuger de kysten for å få tak i nok leppefisk. Rovdriften på den gjør at også den kan forsvinne, påpeker han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner truer. Grunnrenteskatt alene løser ikke miljøproblemene.

  2. NORGE

    Fiskerne slår alarm etter massedød av krepsdyr

  3. ØKONOMI

    Like ved dette oppdrettsanlegget døde 40 hummere. Nå advares det mot omfattende bruk av giftig lusecocktail

  4. DEBATT

    Lakselus hindrer bærekraftig vekst

  5. KOMMENTAR

    Salget av fersk laks synker som en stein i norske butikker – og lakseoppdretterne ler hele veien til banken. Hva skjer?

  6. NORGE

    Mattilsynet tok flere for dårlig dyrehold