Norge

Ap: Krever at Regjeringen kommer med tiltak for syke og døende

Arbeiderpartiet vil ha forslag til tiltak fra Regjeringen om behandling for kroniske kreftpasienter allerede i høst. - For tidlig, svarer helseminister Bent Høie.

Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol krever at Regjeringen allerede i høst kommer med forslag til hva slags tilbud kroniske kreftpasienter og andre alvorlig syke skal få. Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Tine Dommerud
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Aftenposten skrev torsdag at antallet kroniske kreftpasienter er mer enn doblet på 20 år.

Tre norske kreftleger og -forskere skriver i en artikkel i The Lancet Oncology at helsevesenet i langt større grad bør ha en pasientsentrert tilnærming for kreftpasienter og ikke bare ha fokus på selve sykdommen.

Ifølge en av hovedforfatterne, Stein Kaasa, er ikke den spesialiserte, palliative kompetansen og kapasiteten god nok i dag.

Les også

Antallet kroniske kreftpasienter øker sterkt. De trenger ny og bedre behandling, skriver norske forskere i internasjonal rapport.

Han etterlyser en stortingsmelding etter at NOU-rapporten På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende kom i fjor.

Det er Arbeiderpartiet enig i. De vil be om en stortingsmelding om palliativ behandling allerede når statsbudsjettet for 2019 skal behandles.

Fraksjonsleder Ingvild Kjerkol berømmer NOU-en om palliasjon.

Kari Vik Hveem har kreft hun ikke blir frisk av. Overlege på Kreftsenteret, Hege Oma Ohnstad, har fulgt henne opp gjennom de fem årene som har gått etter at hun fikk diagnosen. Tor Stenersen

– Den er god, omfattende og inneholder en rekke konkrete anbefalinger som både handler om forskning, kompetanse, organisering og en verdimessig tilnærming til tjenesten, sier Kjerkol.

– Den beste måten å følge opp dette på, er en stortingsmelding som vil ramme inn forslagene i praktisk politikk, sier Kjerkol, som er Aps helsepolitiske talsperson.

Hun mener Aftenpostens artikkel om palliasjon viser at lindrende behandling er viktig i mer enn den siste delen av livet.

– I fremtiden vil det være diagnoser, særlig innenfor kreft, som gir pasienten en lang tidshorisont før de eventuelt dør av sykdommen eller av komplikasjoner.

Høie: – Mange innspill

– Vi har fått over hundre innspill i høringsrunden etter NOU-en om palliasjon for syke og døende. Mange har et sterkt engasjement og flere synspunkter rundt dette. Hvis Ap krever en melding basert bare på utredningen, vil en overse alle disse innspillene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Departementet arbeider nå med å se på innspillene etter at hørinsgfristen gikk ut i mai.

– Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) har ikke tatt stilling til hvordan disse tiltakene skal presenteres, og om det blir i form av en stortingsmelding, sier Høie.

Han understreker at Helsedirektoratets arbeid med å etablere et «pakkeforløp hjem» for kreftpasienter er godt i gang.

– «Pakkeforløp inn» ble en suksess. Tilbakemeldingene har vært at det samme trengs for rehabilitering og oppfølging av kreftpasienter hjemme i kommunen. Det dreier seg både om pasienter med uhelbredelig kreft og de som blir såkalt friske, påpeker han.

– Livet blir ikke helt det samme. Vi vet at mange sliter med langtidsvirkninger og senskader etter sykdom og behandling. Det gjelder også psykososiale følger for barn og partnere, sier han.

- «Pakkeforløp hjem» skal se på behovene til den enkelte familie og hvordan hjelpen rundt dem skal koordineres.

Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, påpeker at livet blir snudd på hodet for dem får en kreftdiagnose de ikke kan bli friske av. – Det gjelder også de pårørende som må leve med «ventesorg», sier hun. Paul S. Amundsen / Frilans

Kreftforeningen: – Livet snus på hodet

Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, påpeker at vi som samfunn ikke har tatt inn over oss at stadig flere lever med kreft som en kronisk sykdom.

– Dette er egentlig en suksesshistorie. Tidlige diagnoser og stadig bedre medisiner og behandling gjør at kreft ikke er en så dødelig sykdom som den den en gang var, sier Ryel.

– På veien mot målet, total utryddelse av kreft, blir flere og flere kronisk syke. Den enkelte som har uhelbredelig kreft kan være trygg på at hun eller han får smertelindring og blir godt fulgt opp. Men som samfunn må vi må rigge oss slik at vi kan gi disse pasientene et mer helhetlig tilbud enn de får i dag, sier hun.

Les også

Ny forskning: Nordmenn kan forvente å leve lenger om 20 år

Hun påpeker at livet blir snudd på hodet for den som får kreft og må leve med at tidshorisonten ikke lenger er 20, men kanskje bare to år.

– Ikke minst for partner og barn blir det en stor belastning. Pårørende lever med en «ventesorg», og trenger også hjelp til å takle det i sin livssituasjon.

Hun mener at ikke bare leger og sykepleiere, men psykologer, sosionomer og jurister bør trekkes inn i den palliative omsorgen.

– Folk trenger hjelp til å navigere i systemet, finne ut av sine rettigheter og hvilke ordninger som finnes når livssituasjonen endres dramatisk, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kreft
  2. Folkesykdommer
  3. Kreftbehandling
  4. Kreftforeningen
  5. Ingvild Kjerkol

Relevante artikler

  1. NORGE

    Kari Vik Hveem har kreft hun ikke kan bli frisk av

  2. NORGE

    Lise jobbet med kreftpasienter. Så ble hun selv rammet.

  3. NORGE

    320.000 færre pasienter fikk sykehushjelp da Norge ble stengt ned

  4. NORGE

    If: Ingen garanti for reiseforsikring hvis man er syk på utreisetidspunktet

  5. NORGE

    Vil øremerke midler til kreftpasienter som har ventet

  6. NORGE

    Døende sykehjemspasienter skal i hovedsak bli på sykehjemmet. Slik skal helsevesenet prioritere.