Norge

Alder avgjør om lungesyke kan få nye organer

I Norge står 445 pasienter i organkø. Kravene for å komme på venteliste er beintøffe. Lungesyke over 65 år blir ikke prioritert.

På Rikshospitalet foregår alle transplantasjonsoperasjoner. Her fra en operasjon der nye lunger skal opereres inn på en pasient. Foto: Stein Bjørge

  • Anette Aasheim
    Journalist

– Det finnes ikke nok plasser til alle i livbåten, fastslår lege Are Martin Holm ved lungeavdelingen på Rikshospitalet.

445 pasienter venter i dag på å få nye organer – både hjerte, lunge og nyrer. De siste ti årene har antallet økt kraftig. I tillegg til ventelistepasientene kommer alle dem som av ulike årsaker får beskjed om at de ikke får plass på listen.

– For å få nye lunger er man avhengig av et lykketreff, konkluderer kirurg Egil Seem ved Rikshospitalet.

Utvalgt

A-magasinet skriver i dag om tobarnsmoren Katrine Håkstad som var helt avhengig av nye lunger for å leve videre. Hun var en av de heldige, som etter å ha ventet i 16 måneder til slutt fikk nye lunger.

Så hvordan prioriterer helsevesenet når etterspørselen etter nye organer er større enn tilbudet?

A-magasinet skrev fredag om lungesyke Katrine Håkstad som ventet i 16 måneder på en telefon. Foto: Stein Bjørge

Blant lungesyke skal de aller sykeste, som har kortest tid igjen å leve, prioriteres. Overvekt eller rusavhengighet kan derimot føre til at man aldri settes på ventelisten.

Også alder også spiller en avgjørende rolle. Er man over 65 år, er sjansene små for i det hele tatt å komme på ventelisten for å få nye lunger.

– Når det gjelder lungetransplantasjon, er alder i seg selv en risikofaktor, utdyper Are Martin Holm.

Men for å unngå å sette grupper opp mot hverandre, er alder alene ikke et gyldig kriterium for prioritering av helsetjenester.

  • Aftenposten har fulgt Katrines kamp mot klokken for å få friske lunger før det er for sent. Les om det dramatiske året i denne dokumentaren

– Ikke diskriminering

Holm forteller at de har mottatt klagesaker, men er likevel krystallklar:

– Rettferdig fordeling av leveår er ikke diskriminering, men tvert imot i tråd med å prioritere de som trenger det mest. De yngre har størst behov for flere leveår, sier han og viser til to eksempler: En pensjonist som har vært i konfirmasjon til alle barnebarna sine, og en 25-åring som knapt har vært utenlands. Hvem skal prioriteres?

– Alder alene kan ikke bety noe, men hva du taper, kan bety noe, sier legen.

– Hvordan reagerer pasientene som får beskjed om at de ikke får stå på ventelisten?

– Noen tar det tungt, andre forstår det. Men det er et følsomt tema.

Et par gamle lunger blir operert ut for å gjøre plass til nye. Foto: Stein Bjørge

– Rettferdig fordeling av leveår

Are Martin Holm understreker at en lege aldri er alene om valget. Det hender de samler flere leger, også kirurger, rundt bordet. Han mener kirurgene bidrar med å skape nødvendig distanse.

– Er utvelgelsen av hvem som skal få en måte å gradere hva et menneskeliv er verdt på?

– Alle menneskeliv er verdt umåtelig mye. Men det som skiller organtransplantasjonskøen fra en hvilken som helst annen kø i helsesystemet, er at hvis én får, betyr det at det er en annen som ikke får. Ressursene er udelelige, sier kirurg Egil Seem.

– Jeg vil heller kalle det en noenlunde rettferdig fordeling av leveår.

Få klager

– Vi får veldig få henvendelser og klager fra pasienter og pårørende. Mitt inntrykk er at de som venter på organer, har stor tillit til at det medisinske teamet på Rikshospitalet til enhver tid gjør de beste vurderingene og prioriteringene, sier Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon.

Den siste avgjørelsen hun kan huske som det virkelig var debatt om, gjaldt en kvinne som i 2013 ble nektet lungetransplantasjon fordi hun brukte metadon.

Anne-Lise Kristensen er pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus. Heller ikke hun mottar mange klager fra pasienter som ikke får innvilget en organtransplantasjon.

– Det skjer en sjelden gang, og da dreier seg gjerne om pasienter som har fått avslag på grunn av alder eller mennesker som i perioder har vært rusavhengige.

– Jeg synes likevel det er grunn til å diskutere åpent hvordan prosessene rundt prioriteringer foregår uten at man berører hver enkelt sak. Er det riktig at lukkede medisinske miljøer avgjør så livsviktige avgjørelser?

– Anbefaler ingen å dra utenlands

Hege Lundin Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon sier Norge er blant de land i Europa med de korteste og mest liberale ventelistene.

– Derfor anbefaler ikke vi noen å dra utenlands.

– Hva med dem som er så desperate at de gjør hva som helst for å skaffe seg et nytt organ?

– Vi kan ikke hindre noen i å dra utenlands for å få utført en organtransplantasjon, og alle norske pasienter er sikret medisinsk hjelp og oppfølging i Norge etterpå. Det er imidlertid viktig å understreke at kjøp og salg av organer er forbudt i hele verden.

Les mer om

  1. Kreft
  2. Organdonasjon
  3. Sykehus