Norge

Kai Remlovs annet hjem

  • Forf>signe Dons (foto)
  • <forf>sigrid Hohle Bjønness <
Skuespilleren Kai Remlov har et småbruk på Hadeland. Her har han tilbrakt alle sine ferier, feiret jul og påske siden han var liten gutt, og fremdeles drar han opp hit så ofte han kan.
  • Her står jeg og pusser tenner med den samme utsikten jeg hadde som femåring, forteller skuespilleren Kai Remlov. Han er tredje generasjon eier av familiestedet, som ligger i hjertet av Hadeland.

— Velkommen til gards, ønsker skuespilleren Kai Remlov og åpner døren til småbruket sitt på Hadeland.Det okergule huset ble bygd på midten av 1800-tallet og har vært i familiens eie siden 1919. Eiendommen består også av gjestehus og uthus, og i hagen står knudrete epletrær og høyreiste bjerker. Utenfor gjerdet ser vi bølgende åkrer og Hadelands-gårder så langt øyet rekker. Det er fredelig og stille.Her har Kai Remlov tilbrakt sommer- og vinterferier, feiret jul og påske siden han var liten gutt.- Morfaren min, Wilhelm Krogh-Fladmark, som var malermester, maler og overlærer ved tegneskolen i Oslo (senere Kunst- og håndverksskolen), kjøpte dette stedet i 1919. Min mor, Lill Remlov, arvet huset i 1975, og min bror Tom og jeg fikk det av henne, opplyser Kai, som nå eier stedet alene. Faren, Arne Remlov, var en anerkjent interiørarkitekt, som blant annet startet og drev interiørforretningen Forum på 60-tallet. Han tegnet både møbler og lamper, og flere av hans gjenstander finner vi her på familiestedet på Hadeland. Moren Lill har også bidratt aktivt til innredningen av stedet.

Bestefars farger.

Vi blir geleidet inn i stuen, der det brenner varmt og godt i den store hjørnepeisen. - Den er tegnet av bestefar, og alle interiørfargene er komponert av ham, forteller Kai Remlov. Veggene er vakkert lasert, og fargene i alle rom er opprinnelige.Huset er på halvannen etasje, med cirka 70 kvadratmeter grunnflate. Vi blir tatt med ned i kjelleren, som tidligere ble benyttet som bryggerhus, og opp den bratte, smale trappen til annen etasje, der de to soverommene ligger. Innebygde senger skaper en lun intimitet, og utsikten over det flotte kulturlandskapet gir sjelefred. Vi benker oss ved langbordet på kjøkkenet. Rommet er malt i en varm tone av gammelrosa, og innredningen har lave benker og fine profiler på dørfrontene. Gjennom åpningen inn til stuen har vi god kontakt med peisvarmen.- Vil dere ha kaffe? Verten brygger espresso på en Elektra-komfyr som kunne ha vært sendt på loppemarked for 30 år siden. Men platene blir varme i en fart, og stekeovnen fungerer også utmerket.

Potetøkter og landhandleri.

— Jeg er tredje generasjon som føler sterk tilknytning til huset og til bygda. Under krigen bodde mormor, mor og hennes søsken her på Snigen, som småbruket heter. De hadde egne høner og skaffet seg mat fra gårdene rundt. Tom og jeg vokste praktisk talt opp her, fikk gode venner i nabolaget og plukket poteter for fem kroner økta. Vi tilbrakte også noen vinterferier på nabogården. Jeg husker vi gikk med ryggsekk til landhandleriet, som lå der borte. Kjøpmannen målte opp mel og sukker fra store sekker og pakket det nøye inn i papirposer. På bensinstasjonen var det håndpumper, og telefonsentralen var manuelt bemannet. Kai Remlov ler av de gamle, gode minnene og sier at man ikke skulle tro dette bare er 50 år siden. At familien Remlov har vært opptatt av å ta vare på historien, vitner også hytteboken om. Med sirlig håndskrift har besteforeldre, tanter og foreldre skrevet om små og store hendelser og illustrert dem med tegninger eller fotografier.

Sjelefred.

Skuespilleren har vært ansatt på Nationaltheatret i 35 år og har alltid bodd i Oslo. Men stedet på Hadeland betrakter han like mye som sitt hjem. - Jeg kjører ofte opp hit etter teateret om kvelden, hele året. Bedre rekreasjon finnes ikke for meg. Jeg kan sitte foran peisen i timevis, lese roller, filosofere og drikke rødvin. Med gjestehuset har jeg ti sengeplasser, og mine venner elsker også å komme hit opp. Det er så godt med steder som ikke forandrer seg. Her pusser jeg tenner med samme utsikt som da jeg var femåring. Det er mye historie i veggene her, og jeg er veldig opptatt av å bevare husets sjel. Men verden går videre, så man må justere seg inn på visse områder av praktiske grunner. Jeg kan ikke bo i et museum, sier Kai Remlov.

En gammel Elektra-komfyr gjør fortsatt nytten.
Huset ble bygd på midten av 1800-tallet, noe den vakre grunnmuren vitner om.
I det ene soverommet er sengene plassert på hver sin vegg. Begge veggene skjuler store boder. Etasjeovnen er både vakker og nyttig.
Gjestehuset på 40 kvadratmeter er nyoppusset og rommer både bad og kjøkkenkrok.
Annen etasje består av to soverom. Begge har skråtak og innebygde senger. Her kan man ligge og varme hverandres føtter, eller ligge hode mot hode og hviske i nattemørket.
Gangen er malt i en frisk gulnyanse. Trappen opp til annen etasje er smal og bratt.
Den store hjørnepeisen er tegnet av Kai Remlovs bestefar,Wilhelm Krogh-Fladmark. Her kan Kai sittei timevis, lese roller, filosofere, eller rett og slett nyte stillheten over et glass vin. Portrettet til venstreer av mormor, og hennes årvåkne blikk følger deg underlig nok i alle retninger du beveger deg.
I hytteboken har familien nedtegnet alle små og store begivenheter gjennom årene. Her har moren til Kai tatt pennen fatt i januar 1940 og oppsummert juleferien.
Utsikten er fredfull og vakker. Ingen trafikk ødelegger for nattesøvnen, bortsett fra kanskje en traktor på morgenkvisten?
Morgentoalettet gjøres på gamlemåten, med vaskevannsfat.