Norge

Derfor eksisterer fenomenet skuddår

Sturle Scholz Nærø spør hele landets almanakk-redaktør om skuddårsdagen.

OPT_tae24c86_doc6on9lmycv5s12d64qrb-gir1upNF3_.jpg LEANNE ITALIE

  • Sturle Scholtz Nærø

(Denne saken ble opprinnelig publisert 28.2.2012)

Oppklarer mysteriet — som opprant ved midnatt! Eller kan DU si at du vet hvorfor Oslo og resten av planeten rammes av skuddår? Betryggende nok: Professor Kaare Aksnes løser saken. Igjen.

— Det er bare hyggelig, det. Du pleier jo gjerne å ringe en gang i halvåret.

- Nja. Intervallene avhenger vel helst av stjerner og planeter, samt kalenderen ellers. Professor i astronomi. Redaktør for Almanakk for Norge, nasjonens eldste publikasjon. Vær så god, Aksnes. Kunne vår fremste fagmann forklare fenomenet skuddår?

— Med glede. Skuddår har vi fordi årstidene ellers ville ha blitt forskjøvet i forhold til Jordas plass i banen rundt Sola. Hele problemet er at Jordas årlige omløp ikke består av ett helt antall dager. I sin bane bruker den ca. 365 og en kvart dag, nærmere bestemt litt i underkant av en kvart. Hvis ikke avviket ble korrigert, ville ikke årstidene ha kommet til samme tid hvert år. Man justerte for dette i 1582, da de romersk-katolske land innførte den gregorianske kalender.

- Hva skjedde, rent praktisk?

— Forløperen, den julianske kalender, kom 46 år før vår tidsregning. Den korrigerte ikke godt nok for avviket, for å si det enkelt. I 1582 hadde forskyvningen mellom Jordas bane og kalenderen oppsummert seg til ca. ti døgn. Pave Gregor XIII sto for en nødvendig revisjon, men i Danmark-Norge ble ikke kalenderen innført før i 1700, nesten 120 år etter Italia. Sverige var enda senere ute. Motviljen i protestantiske land skyltes at pave Gregor ikke akkurat ble sett på med blide øyne. Heller var han nærmest ansett som antikrist.

- Skuddårsdagen, altså én ekstra dato hvert fjerde år, løste faktisk saken?

— Ja, nesten. Skuddår har vi i alle årstall som er dividerbare med fire. I år 2000 hadde vi dermed skuddår. I år 2100 og 2200 blir det ikke en ekstra dag, fordi tallene ikke er delelige med 400. Dermed inneholder den gregorianske kalender tre skuddår mindre enn den julianske, i løpet av 400 år. Hvert år er 26 sekunder for langt, i forhold til Jordas omløpstid, så vi har ikke truffet helt. Tallet kan synes lite, men avviket samler seg jo opp. I løpet av 100 år består forskyvningen av trekvart time, omtrent.

- Egentlig ingen grunn til å feire da?

— Vel, det viktigste er nok å sørge for at man har datoen riktig!

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    En annerledes ramadan: – Kanskje setter man mer pris på sine egne

  2. A-MAGASINET

    Hvorfor krabber en anerkjent norsk jazzmusiker rundt i veikanten og samler støv?

  3. DEBATT

    Kort sagt, 1. februar

  4. NORGE

    Statsadvokaten i New York går av etter anklager om fysiske overgrep

  5. NORGE

    Stoltenberg: - Noe av det vi ser er skremmende

  6. NORGE

    – Det var våre verdier som vant