Aktor mener at den IS-tiltalte kvinnen visste hva hun dro til. Hun angret, men så slo hun seg til ro i terrorstaten.

I ankesaken til den IS-tiltalte kvinnen mener derfor aktor at hun må dømmes til fengsel i tre år og seks måneder. Det er passende straff for det hun gjorde i IS-regimet i Syria.

En historisk ankesak går mot slutten. I tre uker har en 31 år gammel Oslo-kvinne forsøkt å overbevise Borgarting lagmannsrett om at hun ikke var IS-medlem. Men at hun endte opp med å være i Syria mot sin vilje.

I januar 2020 ble hun hentet tilbake til Norge med sine to barn. Årsaken var det ene barnets helsesituasjon. Det førte til at Fremskrittspartiet gikk ut av Solberg-regjeringen.

I mai 2021 ble hun i Oslo tingrett dømt til fengsel i tre år og seks måneder for deltagelse i terrororganisasjonen Den islamske stat (IS).

Forsvareren hennes, advokat Nils Christian Nordhus, mener at hun ikke var «IS-kvinne». Hun var fange i terrorstaten.

Tre år og seks måneders fengsel

Torsdag holdt aktoratet sin prosedyre i ankesaken. Da satt også faren hennes på tilhørerbenken.

– Etter en samlet vurdering mener vi at hun bør straffes til fengsel i tre år og seks måneder, sa politiadvokat Line Nygaard. Dermed ba aktoratet om et halvt år lavere straff enn de ba om i tingretten.

Nygaard argumenterte for at det ikke bør tillegges mye vekt at ektemannen Bastian Vasquez ikke var i IS da tiltalte dro til Syria. Han var nemlig med i Jabhat al-Nusra, som også var en brutal terrororganisasjon. Det visste hun.

– Hun var klar over at hun ikke kunne leve som i Norge med de frihetene og rettighetene vi har her, sa hun.

Den tiltalte kvinnen har innrømmet at hun dro til Syria frivillig. Men da hun angret og ville hjem, endte hun i stedet opp som fange i IS, har hun forklart.

Tingretten mente at hun med barnepass og husarbeid la til rette for at de tre ektemennene kunne krige for IS. Hun oppfostret neste generasjon IS-rekrutter.

Snart skal Borgarting lagmannsrett avgjøre skyldspørsmål og straffeutmåling.

IS-fange eller IS-medlem?

For forsvarerne har det vært sentralt at tiltalte var i Syria mot sin vilje.

Også lagdommer Christian Lund har stilt flere spørsmål om hva hun gjorde for å komme seg tilbake til Norge, ikke minst etter at Vasquez døde. Hun fortalte om flere mislykkede forsøk.

Lund spurte også aktor om vurderingen av hennes straffansvar hvis hun var der mot sin vilje og ville hjem i den perioden som tiltalen omfatter.

Aktor og statsadvokat Geir Evanger sa i sin prosedyre at den tiltalte kvinnen var et aktivt IS-medlem. Ikke bare fordi hun var i IS-kontrollerte områder, men fordi hun hadde oppgaver der som mor og kvinne. Noe som muliggjorde krigføring for hennes IS-menn.

Evanger mener det i rettssaken har vært voldsom oppmerksomhet om at hun var der mot sin vilje. Kvinnen er ikke tiltalt for å ha reist til Syria, men for å ha deltatt i IS etter at hun kom dit.

Likevel brukte Evanger en del tid på hvorfor hun dro til Syria. Hun visste hva hun dro til, hun var svært radikalisert.

Aktor mener at det har forsvunnet underveis i rettssaken at hun var tilhenger av voldsbruk, så lenge det rammet det syriske regimet. Hun heiet på ektemannen da han på telefonen fra Syria skrøt av å ha vært med på både tortur og halshugging.

– Det var et helt ekstremt standpunkt, sa Evanger.

Han mener hun var «en salafi-jihadist», som var villig til å bruke vold for å nå politiske mål. Aktor mener hun aktivt støttet en fremmedkriger. Kvinner var viktig for IS, de var en del av statsbyggingen som koner og mødre.

– Takket nesten ja til frihetsberøvelse

Evanger påpeker at hun visste at hun det var liten sjanse for at hun ville kommet tilbake til Norge. Men hun gjorde det valget.

– Hun visste at hennes selvbestemmelsesrett ville bli omtrent null. Hun takket nesten ja til frihetsberøvelse.

– Kan man da si at «nei jeg ble tvunget, jeg ble presset», når man valgte å gå inn i den situasjonen, da man dro på enveisbillett? spurte Evanger retorisk.

– Det at hun ble tvunget til å gjøre husarbeid ... Dette forsto hun, at husarbeid var den type oppgaver som ville falle på henne. Det lå i kortene, mener Evanger.

Forsvarer: Hun var fange i terrorstaten

Forsvareren hennes, advokat Nils Christian Nordhus, har sagt at hun ikke var «IS-kvinne». Hun ble holdt der mot sin vilje. Hun prøvde flere ganger å komme seg hjem.

Evanger erkjenner at hun gjorde noen forsøk på det. Han mener at det ikke har betydning for skyldspørsmålet, men kanskje for straffeutmålingen. Han konstaterer at hun slo seg til ro i IS-regimet og tilpasset seg livet der.

Fredag er det forsvarernes tur til å holde prosedyre før lagmannsretten trekker seg tilbake for å skrive dommen.