Norge

Hun mener ord som «adferdsvansker» og «plassering» er stigmatiserende. Nå vil barneministeren fjerne dem.

Det skal ikke lenger hete «adferdsinstitusjon». Og barnevernet må slutte å bruke uttrykk som «plassering» av barn. Det mener barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

– Vi trenger ikke en dobbel dose med negativitet som disse ordene bidrar til, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.


– Jeg reagerer intuitivt negativt på at uttrykket «adferd» og «alvorlige adferdsvansker» blir brukt i barnevernet og i barnevernsloven. Det er stigmatiserende, sier Kjersti Toppe.

– Hvorfor?
– Fordi det fokuserer på barnas handlinger, ikke på bakgrunnen for at disse barna trenger hjelp. Det blir adferden som er problemet, ikke årsaken til den. Og det er å snu det hele på hodet. Ikke minst har organisasjoner for barn i barnevernet kjempet mot bruken av disse begrepene, sier hun.

– Dette gir helt feil signaler og må ryddes opp i.

I statsråd fredag foreslo regjeringen i en stortingsproposisjon å ta ut begrepet «adferdsinstitusjon» fra den nye barnevernsloven. Loven skal tre i kraft 1. januar neste år.

Isteden skal begrepet «barnevernsinstitusjon» benyttes på alle institusjoner i barnevernet, uavhengig av målgruppe for institusjonen.
Toppe synes også inndelingen i institusjoner i «adferd høy» og» adferd lav» er noe man bør bort fra. Det henspiller på «høy og lav risiko for videreutvikling av adferdsvansker».

Har vist seg vanskelig å endre begreper


Stortinget har i et anmodningsvedtak bedt departementet om å finne nye begreper som kan erstatte «alvorlige adferdsvansker.»

Barne- og familieministeren påpeker at det har vært en lang diskusjon om begrepene i barnevernet i forkant av den nye barnevernsloven. Det har også vært tatt opp i høringsrunden.
– Det har likevel vist seg vanskelig å endre dette, og nye begreper ble ikke tatt inn i ny barnevernslov.

– Hvorfor har det vært vanskelig?
– Det har vært en frykt for at man ved å endre begrepene, kan komme til å gjøre terskelen for bruk av tvang lavere og svekke rettssikkerheten til barn og unge, sier Toppe.

Ut med «plassering» og «rømming»

Også «plassering» er et ord Toppe vil ha ut av barnevernsspråket.
– Det er fremmedgjørende. Barnet er ikke en pakke som blir «plassert». Det høres ut som en straff.
Hun opplever at begrepet er svært innarbeidet i tjenestene og derfor kanskje kan bli vanskelig å få bukt med.
– «Flytting» og «opphold» er dekkende ord, påpeker hun.
Et annet ord Toppe vil bli kvitt, er «rømming».
– Barn på institusjon er ikke i fengsel, det er et uheldig ord å bruke i en ny lov der vi vil understreke at kjærlighet og omsorg er formålet.

– Kan ikke nye begreper som innføres, tilsløre hva som faktisk skjer i barnevernet?
– Det er jeg ikke så redd for. Vi trenger ikke en dobbel dose med negativitet som disse ordene bidrar til. Selv om barn bor på institusjon mot sin vilje etter et tvangsvedtak, så har de samme rett til omsorg og ivaretagelse som alle andre barn, sier hun.

– Det er ikke barnas skyld at de har havnet der. De har gjerne ikke fått den omsorgen de trenger, eller de kan ha opplevd overgrep.

Bufdir starter arbeidet

En intern arbeidsgruppe med bred kompetanse skal gå i gang med arbeidet i Bufdir. Det skal være ferdig ved årets slutt.

Divisjonsdirektør Kjetil Ostling synes det er et viktig og interessant oppdrag.

– Mange ord og betegnelser som benyttes i barnevernet, oppfattes fremmedgjørende og stigmatiserende, blant annet av barna selv, sier han. – Det gjelder både ord og betegnelser i barnevernsloven, men også språk som brukes aktivt i barnevernet.

Ifølge Bufdir blir det viktig å sikre at barn og unge blir involvert på en god måte.

Ostling mener det er behov for å kartlegge og definere de juridiske, faglige og språklige rammene for eventuelle endringsforslag. Da unngår man unødvendig merarbeid for partene og sikrer et best mulig resultat.

Les også

  1. Nå skal barnevernet vurdere samvær på ny måte: Målet er at barn og foreldre skal kunne gjenforenes.

  2. Hva er grunnene til at barnevernet overtar omsorgen for barn? Det vet vi lite om. Nå vil forskere finne svar.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. Kjersti Toppe