46 prosent flere omkomne i trafikken i år

Hittil i år har 117 mennesker omkommet i trafikken i Norge. Man må tilbake til 2016 for å finne et år med flere omkomne. Fem av de omkomne var elsparkesyklister.

2021 hadde det laveste antall trafikkofre etter krigen: 80 personer omkom i ulykker i veitrafikken. Før dette var det bare i 2020 (93 omkomne) og i 1947 (94 omkomne) at man hadde under 100 trafikkofre i Norge.

Men i 2022 har tallet på trafikkdøde økt kraftig. Foreløpige tall fra Trygg Trafikk tre dager før nyttår viser at 117 personer har omkommet i trafikkulykker hittil i år. Det er en økning på hele 46 prosent fra i fjor. Bare onsdag denne uken omkom to personer i trafikkulykker.

Man må tilbake til 2016 for å finne et år med flere omkomne. Da døde 135 personer i trafikkulykker.

I løpet av de tre sommermånedene har 47 personer mistet livet i trafikken, mot 29 personer i samme periode i fjor. Bare i august i år har 18 mennesker omkommet, mot 13 i samme måned i fjor.

Vil ha lavere fart

– Det er en betydelig økning fra fjoråret, noe som bekymrer oss.

Det sier Christoffer Solstad Steen, pressesjef i Trygg Trafikk.

Han legger ikke skjul på at 2021 var et spesielt år med tanke på dødsfall i trafikken, men har ikke et fasitsvar på hvorfor tallet var det laveste etter krigen.

– Fjoråret skilte seg ut på en positiv måte. Koronaen kan ha noe innvirkning på det, men vi kan ikke slå det helt fast. Det var jo mye trafikk i Norge, men færre utenlandske turister enn normalt. Samtidig startet den positive trenden i årene før koronaen, sier Steen.

– Hva må til for å snu trenden igjen?

– Vi må prioritere tøffere. De fleste ulykkene har skjedd på fylkesveiene. Det er ofte snakk om smale veier med høye fartsgrenser. Å redusere farten fra 80 til 70 km/t kan være en løsning. Vi ønsker også flere fotobokser, politikontroller og streknings-ATK (gjennomsnittsfarten blir målt mellom to fotobokser), svarer Steen.

– Mange er kritiske til slike kontroller. Hva vil du si til det?

– Noen er kanskje kritiske, men ifølge TØI (Transportøkonomisk institutt) er dette treffsikre tiltak som vil redusere antall ulykker, svarer Steen.

Ved utgangen av november hadde Viken flest trafikk-dødsfall. Der hadde 21 personer omkommet. I Innlandet var tallet 15.

Oslo er blant fylkene med størst økning: I hovedstaden har fire personer omkommet i år mot én person i samme periode i fjor.

Fem elsparkesyklister har omkommet

Guro Ranes er avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Hun har i en årrekke jobbet med trafikksikkerhet og er bekymret for det høye tallet på antall omkomne på veiene.

– Det er altfor mange som blir hardt skadet eller dør i trafikken. Vårt mål er maksimalt 350 drepte og hardt skadede på norske veier innen 2030, hvorav maksimalt 50 omkomne, sier Ranes.

I likhet med Trygg Trafikk mener også Ranes at 2021 var et spesielt år fordi antall omkomne i trafikken gikk kraftig ned fra årene før.

– Årets tall er høyere enn det vi hadde håpet på og hadde ventet da vi gikk inn i året, sier Ranes.

– Hva er årsaken til økningen fra 2021 til 2022?

– Det er vanskelig å si noe konkret om årsakene til den enkelte ulykke før de er analysert. Redusert trafikk på grunn av restriksjoner knyttet til pandemien har nok vært en av grunnene til at tallet ble så lavt i fjor. I år ser vi at flere har omkommet på riksveiene der også trafikkveksten har vært størst sammenlignet med i fjor, påpeker Ranes.

Hun legger til at det er flere som har omkommet på MC og sykkel. Fem personer har omkommet på elsparkesykkel i år. I fjor var det bare én. Dessuten er nesten en av tre som dør i trafikken 65 år eller eldre.

Jobber for å få på plass flere fotobokser

Nå jobber Statens vegvesen med flere konkrete tiltak som skal redde liv på veien.

– Det med streknings-ATK i tunnelene står på blokken vår. Det er noe vi jobber med kontinuerlig. Vi tror at det blir mer streknings-ATK fremover, noe som er i samsvar med planen i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022-2025, sier Ranes.

– Hva med fartsgrenser?

– Vi har nylig fått godkjent oppdatert kriterier for når vi skal bruke fartsgrense 70 km/t. Vi skal nå ha en gjennomgang av fartsgrensene for å sjekke om veiene som skal ha en fartsgrense på 70 km/t, faktisk er skiltet med 70 km/t. Vi vil be fylkeskommuner om å gjøre det samme på fylkesveiene. Det vil bidra til lavere fart på veier med høy risiko for alvorlige ulykker.