Slik svarer Solberg og Listhaug ulikt om asylkrisen
Hva gjør mest inntrykk? Solberg: - Det er motløsheten. Det er naturlig at de mister håpet. Listhaug: - Det er å treffe folk, og spesielt barna og se at de har et godt tilbud her.
I november 2015 besøkte statsminister Erna Solberg (h) flyktningleire i Libanon, i et av nærområdene til Syria.
Der så statsministeren hvordan syriske flyktninger lever i en teltleir i Quab Elias i Bekaa-dalen. Under besøket svarte Solberg på en lang rekke spørsmål fra Aftenposten.
I januar 2016 besøkte innvandrings— og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) flyktningleire i Tyrkia, i et av nærområdene til Syria.
Der så den nybakte innvandringsministeren hvordan syriske flyktninger lever i en teltleir og en containeleir ved byen Gaziantep, som ikke ligger langt fra den syriske grensen. Under besøket stilte Aftenposten Listhaug flere av de samme spørsmålene som Solberg fikk.
Under kan du lese spørsmålene, og hvordan de to politikerne velger å svare for seg, ordlegge seg.
Samtidig som Listhaug besøkte nærområdene til Syria, forberedte syriske flyktninger seg på livsfarlige båtturer til Europa. Aftenposten møtte flere syrere som - med barna sine - vil trosse vinterstormeri Egeerhavet for å komme seg vekk fra nærområdene.
Les også Frank Rossaviks kommentar om innvandringsminister Listhaug:
Kaospilot Listhaug | Frank Rossavik
A: -Hva gjør mest inntrykk?
Solberg: — Det er motløsheten. Det er naturlig at de mister håpet, etter fire år her med kuttede rasjoner. Jeg får høre om økt utbredelse av barneekteskap, som tidligere ikke har vært vanlig, fordi foreldrene ikke ser en annen utvei. Det er sterkt å se barna som må vokse opp her.
Listhaug: - Det er å treffe folk, og spesielt barna og så at det har et godt tilbud her. Det er utrolig viktig. Og når jeg spør hvilke kostander det er her for å hjelpe en person kontra det vi bruker i Norge, så teker jeg at det understreker hvor viktig det faktisk er å stramme inn asyltilstrømningen sånn at det blir mer penger igjen til å hjelpe i nærområdene. For det er her behovene er store. Og hvis vi ikke greier å hjelpe her, så vil flere reise til Europa. Så dette har en klar sammenheng, og derfor er jeg så glad for at Norge har tatt initiativ til en giverlandskonferanse for å prøve å få verdenssamfunnet til å stille opp for nærområdene for Syria, som har tatt opp mange flyktninger.
A: - Hvis du skal snakke til hver enkelt nordmann og -kvinne. Hva er det du håper og forventer av dem nå, i den situasjonen vi er i?
Solberg: - Jeg håper først og fremst at vi evner å ta imot folk som behov for beskyttelse på en god måte. Hvis vi evner å inkludere dem godt i våre lokalsamfunn, hvis vi er opptatt av god integrering, er faktisk den viktigste delen at de lærer norsk, møter nordmenn, deltar enten det er i frivilligheten, idrettslagene, foreldremøter eller korsangen.
— Det er noe med å ha et åpent nok samfunn til at de blir med. Den andre utfordringen er at de som kommer ser at det å delta slik, er en del av det å bo i Norge.
Listhaug: -Vi står overfor en stor utfordring med integrering, og de politikerne og de andre som på en måte prøver å fremstille det som om her er det quick fix, hvis vi bare gjør slik og slik så kommer dette her til å gå av seg selv, så enkelt kommer det ikke til å bli. Det krever masse av oss, vi skal lære disse personene som kommer til Norge - med ulik utdanningsbakgrunn - norsk, få dem i jobb, få dem inn i et lokalsamfunn.
— Da er det klart at vi også har et ansvar for å prøve å ta dem med når de kommer i klassen til barna våre eller på arbeidsplassen, at vi alle sammen bidrar litt. Det vil vi alle tjene på, for vi trenger skattebetalere og ikke personer som lever på offentlige overføringer.
A: - Hvordan tror du den flyktningkrisen vi nå ser, vil forandre Norge?
Solberg: - Hvis får tall som i de verste antakelsene, så kommer det til å forandre både Norge og andre land. Først og fremst ved at vi må bli mer fleksible. Vi må skape flere jobber raskere, og omstillingsarbeidet vi holder på med blir enda viktigere. Vi vil trenge flere jobber, og vi vil trenge flere som kan betale skatt. Men vi vil kortvarig, i statistikken, få høyere arbeidsledighet, og mer barnefattigdom.
Den store utfordringen er å få dem inn i det norske samfunnet, og forhindre at vi får parallelle samfunn. De som kommer må delta i jobb, frivillighet og skjønne det norske samfunnet.
Listhaug: - Det er vanskelig å si, men det er klart at for kommunene vil dette være en stor utfordring, både det at man skal bosette mange, men ikke minst at man skal bosette mange unge som er kommet alene.
— Jeg synes det er all grunn til å ta på alvor disse varskuene som politiet gir, om at hvis vi ikke lykkes med å integrere de unge enslige så kan vi stå overfor store utfordringer både når det gjelder kriminalitet og andre type spørsmål i samfunnet. Det er all grunn til å ta bekymringene på alvor og å gjøre alt vi kan for å integrere dem godt.
I romjulen presenterte Sylvi Listhaug Regjeringens forslag til enrekke tiltak for å gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge: Vanskeligere å få familiegjenforening. Krav til norskkunnskaper. Jobb eller utdanning og bolig for å få permanent opphold. Forslagene ble sendt ut på høring, høringsfristen er den 9. februar.
A: - Hva vil kjennetegne suksess, og hva vil kjennetegne det hvis vi mislykkes?
Solberg: - Målet er at barna til de som kommer klarer utdanning og annet like godt som resten. Der er det i dag allerede ganske vellykket, barn av innvandrere klarer seg ganske bra i det norske samfunnet. Men det vi vet, er at foreldrene deres kan komme til å slite en periode, og nesten alltid vil ligge bak nordmenn på mange statistikker, rett og slett fordi de har vært lenge ute og gjerne har kvalifikasjoner som ikke teller like mye i det norske samfunnet.
— Det mest negative er hvis folk kommer, og de opplever at de ikke kan mestre sine egne liv. Der har vi til nå vært dårlige på å få folk til å starte bedrifter, vi har vært dårlig på å utnytte kreativitet og skape nytt. Det må vi bli bedre på fremover.
Listhaug: - Nei, det er vanskelig å si, men du kan si at vi er avhengig av å lykkes fordi vi har en velferdsmodell i Norge som de fleste er veldig glad i, og som man ønsker, der vi har et sterkt sikkerhetsnett for dem som sliter. Hvis vi skal klare å opprettholde det, så er vi avhengig av at vi får til integreringen og skape skattebetaler og ikke personer som lever på offentlige overføringer. For her er det en "gjør din plikt, krev din rett", og en balansegang for at vi kan opprettholde det som vi er avhengig av for å lykkes.
A: - Når du har jobbet med dette, på hvilke områder har du sett at Høyres politikk kanskje må justeres. At man ikke bare må ha mer av det dere har etterlyst hele tiden?
Solberg: - Jeg vil si det er mange ting som har vært diskutert, men de har rett og slett ikke vært gjort, fordi det har krevet store investeringer ved igangsetting, og det har vært gjort andre prioriteringer, sier Solberg.
Hun nevner integreringsmottak som et eksempel på noe som nå må prioriteres høyere.
— Integreringen må starte tidligere.
Listhaug svarte på dette: -Hvor kan Fremskrittspartiets politikk justeres?
-Nå sitter jeg i Regjeringen, og jeg synes at vi har fått til veldig mye når det gjelder innstramningsforslag. Mange av disse forslagene har Fremskrittsparitet snakket om i mange år, og får vi det gjennom i regjering, og det synes jeg er veldig bra. Og så er det det med integrering, stille strengere krav, det er helt nødvendig hvis vi skal lykkes. Og her håper jeg vi skal få til gode, brede forlik når integreringsmeldingen skal legges frem.
A: - Av det man i Norge gjør nå, og vil gjøre fremover, hvor mye er - om ikke symbolpolitikk - så signalpolitikk?
Solberg: - Noe er signaler, fordi vi ikke kan være i utakt med andre. Alle leser disse signalene, og hvis vi har mye bedre ytelser enn andre land, så vil det være et signal om at flere skal komme hit.
— Jeg snakket nettopp med en stortingsrepresentant som fortalte fra et mottak for mindreårige mellom 15 og 18, om hvordan de får penger, men at en stor del blir brukt for å betale menneskesmuglerne som har organisert turen. Da må man spørre seg om man skal gi pengeytelser. Hvis man fjerner noen ytelser, kan det gjøre Norge mindre aktuelt, siden de som organiserer reisen ikke får pengene sine.
— En del av de enslige mindreårige kommer fordi foreldrene deres ønsker at de skal få et bedre liv, men de kommer ikke fordi de trenger beskyttelse.
Listhaug: -Ingenting er symbolpolitikk. Dette handler om reelle behov for innstramninger for å sikre at vi har kontroll nå når våren kommer. Men uansett om vi strammer inn, så kan det komme mange likevel. Der er Tyrkia et nøkkelland, situasjonen internasjonalt er selvfølgelig også en viktig faktor. Derfor maner jeg til realisme, det er ikke slik at dette er løst selv om det kommer få nå, tvert imot det kan komme mange til våren. Derfor må vi jobbe og stramme inn, for å være bedre rustet til det som kommer.
A: -Flere kommentatorer har sagt at ditt ettermæle som statsminister vil avhenge av hvordan du håndterer denne krisen. Tenker du på det?
— Det tenker jeg ganske lite på, men jeg registrerer at man sier det samme hver gang det kommer nye kriser. Jeg tror fortsatt det viktigste vi må håndtere denne perioden er den langsiktige omstillingen. Klarer vi ikke den, klarer vi heller ikke å håndtere at det kommer flere hit.
Listhaug svarte på dette: - Er ditt ettermæle avhengig av hvordan du håndterer denne situasjonen?
-Du, jeg har ikke begynt å tenke på mitt ettermæle, nå har jeg en så stor jobb å gjøre at jeg tror at jeg skal konsentrere meg om å gjøre den. Det kan jo kanskje bidra til et bedre ettermæle hvis jeg konsentrerer meg om å få jobben gjort.|
Før jul skrev Aftenposten om 19 år gamle Fanus fra Eritrea, som overlevde kidnappere, menneskesmuglere og en dødsseilas i Middelhavet til Italia. 366 flyktninger druknet 2013, Fanus overlevde på mirakuløst vis.
