Fødsler: Størrelse på sykehus viktigere enn reisevei

Risikoen for at barnet dør før eller etter fødsel, øker hvis mor føder ved et lite sykehus. Lang reisevei til sykehuset øker ikke denne risikoen. Det viser en stor studie av fødende fra 1999 til 2016.

Dødeligheten i forbindelse med fødsel er svært lav i Norge. Blant 56.676 fødsler i 2021 var det 233 tilfeller av dødfødsler og dødsfall innen en uke etter fødsel. Dette kalles perinatal død.

Likevel viser den nye studien at det kunne vært over 20 færre dødsfall pr. år i perioden 1999 til 2016 i tilknytning til fødselen om alle barn ble født på et sykehus med en stor fødeavdeling.

Resultatene er ikke publisert i et tidsskrift ennå. Det betyr at de ikke er fagfellevurdert ennå. Fagfellevurdering er en metode for å kvalitetssikre publikasjoner eller rapporter.

– Resultatene har imidlertid allerede vært presentert på nasjonale konferanser og artikkelen er lagt ut offentlig på preprint, slik at dette er allerede offentlig tilgjengelig. Vi har derfor ment at det var best å gå ut med en gang resultatene var offentlig tilgjengelige, sier Johan Håkon Bjørngaard.

Han er professor ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og har ledet studien, og skrevet en kronikk i Aftenposten.

Risikosvangerskap skal følges opp

Hvert år blir det født ca. 55.000 barn i Norge. Hvis svangerskapet er ukomplisert, blir barnet født på det nærmeste sykehuset.

For noen er dette et mindre lokalsykehus, for andre kan det være et større universitetssykehus. Hvis det er et risikosvangerskap, planlegges fødselen ved sykehus som kan følge opp mor og barn.

Kan møte svakere fødetilbud ved akutte hendelser

– En forutsetning for å sikre en trygg oppfølging av fødende kvinner er et velfungerende system for å identifisere risikofødsler, sier Johan Håkon Bjørngaard.

Han presiserer at det allikevel ikke vil være mulig å identifisere alle risikofødsler på forhånd.

– Kvinner med tilsynelatende ukompliserte svangerskap som bor nær små sykehus, kan dermed møte et svakere fødetilbud dersom de likevel får komplikasjoner under fødselen. De minste sykehusene har gjerne mindre ressurser, utstyr, personell og erfaring å spille på, sier Bjørngaard.

Forfatterne bak studien sammenlignet derfor kvinner etter hvilket sykehus de i utgangspunktet skal føde på ved normal fødsel.

Kvinnene ble sammenlignet med seg selv

Studien ble gjennomført på to ulike måter.

1. Kvinner som flytter fra ett opptaksområde til et annet mellom svangerskap:

Ved én fødsel bor hun i en kommune som er i opptaksområdet til et stort sykehus. Ved en annen bor hun i en kommune som er i opptaksområdet til et lite sykehus. Kvinnen ble altså sammenlignet med seg selv.

2. Kvinner som bor i nabokommuner, men som har ulike opptaksområder, ble sammenlignet.

Kvinner som bor nær hverandre har trolig mer til felles enn de som bor langt unna hverandre. Forskerne forutsatte at på hvilken side av kommunegrensen mor bosatte seg, ikke var forbundet med hennes risiko for et komplisert svangerskap.

Les også

Et trygt fødetilbud er ikke bare et spørsmål om reisetid

Alle fødsler (ca. 1,1 million) i Norge i perioden 1999 til 2016 ble inkludert.

Forskerne brukte data fra to undergrupper: 203.464 fødsler fra kvinner som hadde flyttet mellom svangerskap, og 460.776 fødsler fra kvinner som bodde i nabokommuner.

– Betydelig helsetap

En av fødeavdelingene som har vært omtalt flere ganger, er ved Kristiansund sykehus, som har vært utsatt for nedleggelse flere ganger. Stortinget har bestemt og bevilget penger til at fødeavdelingen skal holde åpent frem til et felles sykehus på Hjelset erstatter Molde og Kristiansund i 2025. Men sykehuset har strevd med å bemanne avdelingen.

Også fødeavdelingene ved Brønnøysund, Gjøvik og Sandnessjøen har vært nedleggingstruet. Befolkningen mobiliserer derfor kraftig, med «bunadsgeriljaen» i front, mot regjeringens forslag om ytterligere sparekutt i fødetilbudet.

Men Bjørngaard mener funnene fra studien burde danne et viktig bakteppe for den helsepolitiske debatten rundt lokalisering av fødetilbudene og kapasiteten i følgetjenesten for fødende.

– Hvis forutsetningene for våre analyser holder, er det et betydelig helsetap forbundet med å opprettholde de minste fødeavdelingene, sier Johan Håkon Bjørngaard.

Sp: Desentralisert fødetilbud et viktig mål

Lisa Marie Ness Klungland er stortingsrepresentant for Senterpartiet. Hun sitter i helse- og omsorgskomiteen. Senterpartiet har programfestet at lokalsykehusene som et minimum skal ha døgnberedskap innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester samt fødetilbud.

Hun mener studien til Bjørngaard ikke endrer dette. Klungland skriver i en e-post til Aftenpostet at partiet vil sikre likeverdige helsetjenester og fødetilbud i hele landet, nær der folk bor.

– Trygghet ved fødsel og et desentralisert fødetilbud er viktige mål i helsepolitikken. Alle kvinner må tilbys følgetjeneste av jordmor, dersom det er lang reisevei, skriver Klungland.

Hun viser til annen forskning som konkluderer med at dødsrisikoen ved fødsel utenfor fødeinstitusjon er tre ganger høyere enn i fødeinstitusjon.

– De færreste fødeavdelinger har 2000 eller flere fødsler i året, sier hun.

– Denne studien viser at det ikke nødvendigvis er trygt å føde på desentraliserte fødestuer. Hvorfor vil dere da opprettholde dem?

– Å føde langs veien, kanskje uten noen form for helsepersonell til stede, vil være farlig. Ved å legge ned mindre fødeavdelinger vil langt flere enn i dag måtte reise langt. Det er ikke uten risiko. Vi må erkjenne at vi har lange avstander i dette landet, sier Lisa Marie Ness Klungland