Norge

Dette synes folket er norsk kultur: Friluftsliv, vikinger og troll

Etter et par timer med avstemning har over 150 forslag til hva som er norsk kultur kommet inn.

Flere hundre mennesker mener at friluft og natur er det som kjennetegner norsk kultur. Foto: Stein Bjørge

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Hva mener du er norsk kultur? Gi din stemme her

Debatten om hva som er norsk kultur blusset opp medJon Hustads kronikk i Aftenposten 2. januar. I ettertid har flere eksperter, kommentatorer og professorer synset rundt begrepet «norsk kultur».

Topp fem

Aftenposten startet i går en undersøkelse der du kan si hva du mener er norsk kultur, og stemme over forslag som er kommet inn. Etter et par timer med avstemning ser topp fem slik ut:

  • Friluftsmennesker — nordmenn trives best når vi får gå på tur i skog og mark
  • Vikingene og trollet - Våre myter og historier har formet dagens samfunn
  • Fremmedfrykt - her langt i nord frykter vi alt som er nytt
  • Sosialdemokratiet - den norske modellen har formet det Norge vi kjenner i dag
    Hva mener du er norsk kultur? Gi din stemme her

Ungdom er endringsvillige

Jon Hustads innlegg, som følger opp et spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Frp) til kulturministeren Hadia Tajik (Ap), tar utgangspunkt i at den norske kulturen bør bevares. Men en undersøkelse fra Norski Monitor og Ipsos MMI viser imidlertid at flertallet av den norske befolkningen er mer endringsvillige enn før.

  1. mai - denne viktige historiske dagen representerer norsk kultur
Les også

Kronikken til Hustad byggjer på ein sentral tankefeil

— Utviklingen viser at det har gått i en retning av endringsvillighet, men at det har vært flere store hvileskjær det siste tiåret. Dette mener vi kommer av at ungdomsgenerasjonene har tenkt likt de eldre i en periode. Som vi vet er eldre gjerne mindre åpne for endringer enn yngre. I målingene fra 2011 ser vi en oppsiktsvekkende endring i denne utviklingen. Den viser at vi har blitt markant mer åpne for endringene, sier Erik Dalen, direktør ved Ipsos MMI.

Mer materialistiske?

Verdiutviklingen i Norge viste lenge at vi stadig ble mer materialistiske. Fra 1985 og utover hele 1990-tallet viste vi stadig flere tegn på at vi som folk tenkte mer på materielle goder og mindre på idealisme. I 2003 snudde dette, det norske folk ble mer idealistiske.

Les også

- Denne kulturkampen hadde vi i Danmark for ti år siden

Sosiologen Ottar Hellevik påpeker at det er de unge som vil bestemme verdiutviklingen vil gå videre:

— Dette har betydning for hvor tilfredse og lykkelige ungdommen føler seg, og for spørsmål rundt miljø- og fattigdomsproblematikk i verden. En kjent samfunnsvitenskapelig teori understreker at oppvekst med fysisk og materiell trygghet fører til at ungdom blir mer og mer opptatt av selvrealisering og samfunnsdeltagelse.

— Dette sår resultater fra Monitor tvil om, og man kan spørre seg om overgangen fra økonomisk trygghet til overflod her i landet kanskje har gitt sterkere fokus på det materielle, bemerker Hellevik.

  1. Les også

    Avlys kulturkrigen

  2. Les også

    Ikke vær sur, det handler ikke om kultur

  3. Les også

    - Debatten er for viktig til å frontes av innvandringsfiendtlige talsmenn som Tybring-Gjedde

  4. Les også

    Det mangfoldige Norge

  5. Les også

    Siv Jensen: - Dette er ikke en debatt om pinnekjøtt eller pils

  6. Les også

    Klebrig kultur

  7. Les også

    Elendige norske verdier

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fattigdom bidrar ikke til lykke

  2. KULTUR

    Tidligere kriser har ført til mer materialisme. Denne gangen er det flere grunner til at det motsatte vil skje.

  3. VITEN

    Vi ser stadig mer positivt på innvandring og innvandrere

  4. KRONIKK

    P1, P2 og P3: Fra forvirring og kritikk til «verdens beste radio»

  5. KRONIKK

    Vi blir stadig mer positive til innvandrere

  6. POLITIKK

    MDG støtter Ap, SV og Frp i stortingsthrilleren om ny bioteknologilov